Barn skal få bedre beskyttelse

Departementet sender nå ut et høringsforslag om tilsyn under samvær etter barneloven. Forslaget gjelder presiseringer i domstolens adgang til å bestemme at samvær mellom barn og forelder som ikke bor sammen, skal skje under tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson. Departementets gjennomgang av praksis, kunnskap og forskning viser at det både er behov for en innstramming og en utvidelse av ordningen.

Målet med forslagene i høringsnotatet er å styrke barneperspektivet, og øke barns medvirkning. Departementet ønsker bedre utredning av barns behov for beskyttelse og eventuell skjerming fra forelder. Familiene skal også følges opp tettere enn i dag. Forslaget vil redusere antall dilemmaer som Barne-, ungdoms og familieetaten (Bufetat) opplever i dag knyttet til det å ivareta barnets behov i disse sakene.

- Barn skal beskyttes mot vold og overgrep. Dette ble presisert i barneloven i 2006, men det er likevel behov for ytterligere lovendringer for å sikre at barnets beste ivaretas i saker med vold og overgrep, sier statsråd Inga Marte Thorkildsen.
- Forslaget skal bidra til å justere domstolspraksis, slik at de mest utsatte barna får bedre beskyttelse. Barneperspektivet må få større gjennomslagskraft i praksis.

Forslagene i høringsnotatet skal bidra til å senke terskelen for når domstolen avgjør at samvær skal nektes helt. Dette gjelder saker hvor barnet ikke kan beskyttes godt nok gjennom tilsyn, og i tilfeller der barnet for tiden selv har en sterk motvilje mot samvær.

Det foreslås to hovedformer for tilsyn. Den kommunale barneverntjenesten får ansvar for å oppnevne tilsynsperson og følge opp familiene ved ”beskyttet tilsyn” (inntil 16 timer tilsyn per år). Denne form for tilsyn er aktuelt der samværsforelder sliter med eller har slitt med vold, rus og psykiatri, men der samvær til tross for dette er til barnets beste. Videre kan ”beskyttet tilsyn” være aktuelt i enkelte høykonfliktsaker. Bufetat får et tilsvarende ansvar i saker om ”støttet tilsyn” (inntil 32 timer tilsyn per år) som blant annet er aktuelt ved opptrappingssamvær til mer ordinært samvær. Mens ”beskyttet tilsyn” forutsetter konstant overvåking av samværet, vil ”støttet tilsyn” kunne romme mer fleksible tilsynsløsninger.

 

Bakgrunn for høringsnotatet

Høringsnotatet bygger på departementets helhetlige gjennomgang av tilsynsordningen, blant annet en gjennomgang av alle pålegg oversendt Bufetat for iverksetting i 2009. 

Høringsnotatet bygger også på kunnskap og forskning som viser at fysisk mishandling, seksuelt misbruk, emosjonell trakassering og neglisjering er skadelig for barns helse – både fysisk og psykisk.

Departementet viser til at professor Kristin Skjørten ved UiO har analysert 163 lagmannsrettsdommer fra 2006-2007 om barnefordeling og høring av barn. I saker som gjelder både fast bosted og samvær er det slik at barn som regel høres om bosted fra de er syv år gamle, viser Skjørtens studie. Men bare en fjerdedel av barna blir hørt om samvær i saker der fast bosted er hovedspørsmålet. Det gjelder også der domstolen mener det har forekommet vold i familien. Omtrent halvparten av sakene i Skjørtens datamateriale dreide seg om barn under syv år. Disse barna ble i hovedsak ikke hørt og stort sett bare dersom de hadde eldre søsken. En tredjedel av dommene gikk mot barnas ønske.

Inga Marte Thorkildsen gjennomførte i går et seminar med fem sentrale forskere hvor temaet var utsatte barn og vold mot barn. Bakgrunnen var statsrådens ønske om å vite mer om forskningen på feltet. Forskning og kunnskap er viktig for det videre arbeidet med å beskytte barn bedre mot vold og overgrep.

 

Du kan lese høringen her.