Mennesker med utviklingshemming skal høres mer

Rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne er vesentlig styrket, både i Norge og internasjonalt de 20 siste årene. Samtidig viser gjennomgang av status at det fortsatt er en vei å gå før mennesker med utviklingshemming oppnår reell likestilling, likeverd, selvbestemmelse og deltakelse.

I dag legger barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen frem meldingen ”Frihet og likeverd – om mennesker med utviklingshemming” for Stortinget. For første gang, 20 år etter Ansvarsreformen ble gjennomført, kommer regjeringen med en melding som redegjør for arbeidet med å bedre levekårene for mennesker med utviklingshemming.

- Mennesker med utviklingshemming med ulike interesser og behov har de samme rettighetene som alle andre. Regjeringen vil jobbe for at mennesker med utviklingshemming anerkjennes som likeverdige samfunnsborgere. Fortsatt blir mennesker med utviklingshemming utsatt for diskriminering, trakassering og overgrep. Dette vil vi til livs, sier Inga Marte Thorkildsen.

I dag bor de fleste barn med utviklingshemming hjemme hos familien, går i vanlig skole og deltar i fritidsaktiviteter på lik linje med andre barn. Voksne med utviklingshemming har bedre boforhold enn før reformen, deltar i dagaktiviteter i lokalmiljøet, har langt bedre helse og lever lenger enn for få år siden. Mye er endret, men vi er ikke i mål.

 - Regjeringen vil kartlegge hvordan selvbestemmelse og rettssikkerhet er ivaretatt for personer med utviklingshemming.  Vi vil sikre kvalitet i opplæringen, muligheter for å delta i arbeid og få gode helse- og omsorgstjenester. For å oppnå dette trenger vi mer kunnskap, høyere kompetanse, tettere samarbeid, og systemer som sørger for at politikk blir virkelighet. Kompetanseheving er nøkkelordet, sier Thorkildsen og legger til:

- En forutsetning for et inkluderende samfunn med likeverdige tjenester er å sikre at alle kan delta og bli hørt. Bare slik kan vi finne frem til de gode løsningene.  Meldingen skal øke bevisstheten og skape debatt rundt situasjonen for mennesker med utviklingshemming. Det er lenge siden sist, sier Thorkildsen.