8. mars i et flerkulturelt samfunn

Sjekkes mot framføring

I år er det hundre år siden Clara Zetkin, en tysk sosialist og feminist, tok initiativet til opprettelsen av den internasjonale kvinnedagen. Dette skjedde på den internasjonale, sosialistiske kvinnekongressen i København i 1910.

Dette gir oss en grunn til å reflektere over veien vi har gått og utfordringene som ligger foran oss. Norge har kommet langt når det gjelder likestilling på grunn av en villet og målrettet politikk.

Det er likevel grunn til å spørre: Hvor står vi når det gjelder kjønnslikestilling i dagens Norge? Hvilken rolle spiller myndighetene som drivkraft for likestillingsprosjektet? Er det fremdeles forandringer vi bør kjempe for i det norske samfunn?

Og det spørsmålet ønsker jeg også at dagens unge menn og kvinner tar på alvor? Tidligere i år skrev Høyres kvinnepolitiske talsperson Linda C. Hoffstad Helleland at ”Vi trenger ingen likestillingskamp i 2010”. Det er jeg helt uenig i. Likestillingen hører ikke hjemme i historiebøkene. Fortsatt er det slik at menn eier mest, tjener mest og sitter i flest maktfulle posisjoner i samfunns- og næringsliv.

Derfor satte jeg har jeg løftet fram tre (3) saker som jeg vil arbeide med i denne perioden:

1. Likelønn

2. Omsorg og arbeid. Menn skal ta mer av omsorgen i hjemmet. Kvinner skal få en tettere tilknytning til arbeidslivet.

3. Menns vold mot kvinner (og barn).

At likestilling er viktig for en statsråd fra SV er kanskje innlysende sier dere, men så tenker dere ”What’s in it for me?”. Og da er kanskje ikke svaret like innlysende for dere som for meg?

For det er jo slik at andelen kvinner i høyere nå er høyere enn for menn. Og ja, jentene utgjør nå den berømte brorparten av studentmassen (og merk dere uttrykket brorparten, kjønnsforskjeller sitter i språket vårt, og selv om vi innførte lik arverett for gutter og jenter, synliggjøres menn fortsatt positivt i språket).

Knytter vi likestilling opp mot etnisitet, så kommer igjen høyere utdanning godt ut. Mange minoriteter, og spesielt jenter med minoritetsbakgrunn, gjør det bedre enn flertallet med etnisk norsk bakgrunn. Så igjen: ”Likestilling var noe de drev med på 70-tallet. Det handler ikke om meg! ”

Men jo, det gjør det. Det handler også om deg! Ikke minst vil det handle om dere når dere om noen år skal ut i arbeidslivet.

Det handler om deg fordi når dere kommer ut i arbeidslivet vil dere oppdage at kvinner i snitt kun tjener 85 % av menn for arbeid av lik verdi.
Det handler om deg fordi de av dere med minoritetsbakgrunn vil oppleve at søknaden din i noen tilfeller legges nederst i bunken fordi navnet ditt klinger ”unorsk”.

Det handler om dere fordi du som nybakt far vil få et ramaskrik dersom du tar ut mer enn fedrekvoten, som i dag er på 10 uker.

Det er spennende at dere velger å sette fokus på det flerkulturelle samfunn i dag. Jeg har forstått at dette også er en integrert del av Høgskolen sine strategidokumenter:

• Dere ønsker å øke andel studenter og tilsatte med minoritetsbakgrunn.
• Dere legger vekt på integrering av minoritetsstudenter.
• Dere ønsker også å kvalifisere til yrkesliv i et flerkulturelt og internasjonalt samfunn.

Jeg synes at dette er veldig positivt, fordi vi trenger, både nå og fremover, mennesker med flerkulturell kompetanse for å styrke vårt flerkulturelle samfunn. 

Å tenke kjønn og etnisitet sammen er også noe jeg er veldig opptatt av. Når likestillings- og inkluderingspolitikken nå er samlet i ett departement gir dette en unik mulighet til å knytte disse områdene tettere sammen.
Det er blant annet derfor jeg har satt i gang tre tiltak, på kort og lang sikt som skal gi meg innspill for å svare på spørsmålet om hvor likestillingen står i dag.

Kvinnepanelet, et utvalg som skal utrede norsk likestillingspolitikk
og en komité for 100-års markering av kvinners stemmerett.

Jeg har sett det som nødvendig at disse tre tiltakene har et etnisitetsperspektiv fordi Norge har en befolkning som er blitt stadig mer mangfoldig, etnisk og religiøst. Denne befolkningen er sammensatt av gutter og jenter, kvinner og menn.

Jeg håper at vi framover i større grad skal klare å skape en likestillingspolitikk som tar innover seg at utfordringene er ulike for kvinner og menn med ulik etnisitet, ulik alder og ulik klassebakgrunn.

Om NOU 

Jeg har utnevnt et offentlig utvalg som for første gang i norsk historie skal analysere likestilling mellom kjønn i et etnisitets-, klasse- og livsløpsperspektiv.

Vi har satt ned et faglig sterkt utvalg med høy kompetanse på kjønnslikestilling, klasse, livsløp og etnisitet. 

Utvalget skal drøfte det prinsipielle utgangspunktet for norsk politikk for kjønnslikestilling, herunder spørsmål om hvorfor det norske samfunnet trenger en likestillingspolitikk og målet for denne:
1. Drøfte hensiktsmessige indikatorer for likestilling; hvordan måle en ønsket utvikling.
2. Gjøre opp status for kjønnslikestilling i Norge
3. Identifisere områder der likestilling ikke er oppnådd
4. Komme med konkrete forslag til tiltak og virkemidler
5. Vurdere behovet for ny kunnskap og sette i gang kunnskapsinnhenting.

Jeg vil tro at konsekvensene for likestilling i et flerkulturelt samfunn, som dere skal snakke om i dag, blir drøftet av utvalget.

Det er viktig at utvalget får god tid til arbeidet, 2 år; det er kompliserte tema og sammenhenger som skal utredes.

Kvinnepanelet

Kvinnepanelet består av 31 kvinner som har sagt ja til å mene og reflektere om likestilling.

Panelet er bredt sammensatt. Jeg vil fremheve det flerkulturelle mangfoldet - personer med ulik religiøs tilknytning og kuturell bakgrunn er med. Bredden er viktig – ingen samfunnsgruppe ”eier” de likestillingspolitiske utfordringene.

Kvinnepanelt skal gi innspil til meg, men også til det offentlige utvalget som skal drøfte likestilling.

 

Komité for 100-års markering av kvinners stemmerett

Et tredje viktig tiltak er en markering av at det snart er 100 år siden kvinner i Norge fikk stemmerett.

For å sikre en synlig og omfattende markering har vi utnevnt en komité som skal forberede og koordinere stemmerettsjubileet. Komiteen ledes av Kirsti Kolle Grøndahl.

Med utvalget, ønsker regjeringen å ha fokus på nåtidige og fremtidige demokratiske utfordringer og bruk av stemmeretten:

Regjeringen ønsker at demokratiet og folkestyret skal markeres og at utvalget skal være framsynt.

Vi ønsker en generell høyere valgdeltagelse.

Vi ønsker at unge velgere og personer med innvandrerbakgrunn i større grad skal bruke stemmeretten.

Vi ønsker en økning av representasjon av kvinner og personer med innvandrerbakgrunn i politiske organer.

 

Avslutning

Jeg mener at likestillingskampen i fremtiden må være inkluderende og mangfoldig. Vi må trekke veksler på den kvinnekampen som har blitt ført her i landet, og samtidig bringe de nye stemmene til.

Regjeringen har lansert mottoet ”Samarbeid for arbeid.” Vi vet at kvinner fra noen etniske minoritetsgrupper i mindre grad deltar i arbeidslivet. Å få disse med oss både i arbeidet for likestilling og antidiskriminering blir viktig i tiden fremover.

Likestilling, likeverd og medbestemmelse er vesentlige verdier som må til for å få til et godt fungerende mangfoldig og integrert samfunn.