Til forbrukernes beste

                                                                                  Sjekkes mot framføring

God morgen! Dette er første gangen at forbrukerministeren er på høstmøtet, så derfor: Tusen takk for invitasjonen om å komme hit i dag.

Dagligvaremarkedet er viktig for mange forbrukere. Norske husholdninger bruker i følge SSB 12 % av den totale forbruksutgiften på mat. Dette utgjør altså ikke den største budsjettposten, men maten representerer basale behov. Vi er ofte i matbutikken, og det er viktig at vi har tillit til at maten vi handler er trygg. Vi må føle oss sikre på at bransjen er redelig.

Norske forbrukere har heldigvis gjennomgående ganske høy tillit til matvaremarkedet. I den norske forbrukertilfredshetsundersøkelsen fra 2008 skåret dagligvarehandelen relativt bra når det gjelder tillit til produktene og bransjen, gjennomsiktighet i markedet og hvordan de opplevde mulighetene for å klage.

En undersøkelse gjennomført i regi av EU-kommisjonen i 2009, det såkalte Consumer Markets Scoreboard, viser at forbrukerne i Europa også er allment tilfredse med dagligvarehandelen. Samtidig avslørte undersøkelsen at forbrukerne er mindre fornøyde med mulighetene de har for å sammenligne priser mellom de ulike butikkene. Tall fra 2010-undersøkelsen, som publiseres i disse dager, tyder på at dette bildet ikke har endret seg særlig.

Men forbrukertillit er ikke noe som er vunnet en gang for alle. Den må vinnes hver dag. Tillit forutsetter at forbrukerne oppfatter at det er åpenhet og gjennomsiktighet  i verdikjeden for mat. Forbrukerne vil også være trygge på at konkurransen er fair, og at merverdien som skapes på veien fra bonden til butikkhyllene fordeles rimelig.

Og her tror jeg faktisk at forbrukerne og aktørene i dagligvarebransjen har felles interesser! Forbrukere flest ønsker åpenhet og informasjon for å kunne gjøre bevisste valg. Og på den annen side er det jo slik at trygge, godt informerte og aktive forbrukere avgjørende for velfungerende markeder og økonomisk utvikling. 
     
Dagens tema Til tjeneste for forbrukeren har en klar kobling til det pågående arbeidet i matkjedeutvalget. Som forbrukerminister er jeg en av oppdragsgiverne for utvalgets arbeid. Utvalget som ble nedsatt av regjeringen i februar i år, skal kartlegge styrkeforholdene i verdikjeden for mat. På bakgrunn av kartleggingen skal det foreslå tiltak som kan ivareta forbrukernes interesser best mulig når det gjelder pris, kvalitet, vareutvalg og tilgjengelighet. Utvalget skal også foreslå tiltak som ivaretar mulighetene for åpenhet og innsyn i hele matvarekjeden for å sikre tilfredsstillende samfunnsmessig kontroll og at ressursene brukes på en måte som gavner oss. 

Utvalgets mandat er svært omfattende. Det skal blant annet kartlegge status og utviklingstrekk for priser og vareutvalg for mat, og det skal gjøres internasjonale sammenlikninger. Det har jo vært hevdet at vi i Norge ikke bare har dyrere mat, men også et dårligere utvalg i butikkene enn andre land. Dette håper vi at utvalgets kartlegging kan si noe om. Det skal også si noe om graden av organisert innflytelse fra forbrukere på de ulike ledd i verdikjeden.
Det er ikke bare i Norge at myndighetene har satt søkelyset på matvarekjeden. I Storbritannia har myndighetene i flere år fokusert på hvordan matvarekjeden fungerer. Og i Sverige gav Jordbruksdepartementet i mai i år Konkurranseverket i oppdrag å granske konkurransen og andre markedsforhold i matvarekjeden. Også i EU er det omfattende prosesser i gang på dette området. I EU er man opptatt av å fremme bærekraftige og markedsbaserte relasjoner mellom aktørene i matvarekjeden. Man ser behovet for økt gjennomsiktighet og åpenhet for å oppmuntre konkurransen, samt for å forbedre bransjens evne til å håndtere prissvingninger. Og, sist, men ikke minst ser man det som viktig å stimulere matvarekjedens integrasjon og konkurransekraft på tvers av landegrensene.   Det norske matkjedeutvalget vil under sitt arbeid naturlig nok vurdere om og i hvilken grad det som pågår internasjonalt kan ha overføringsverdi for norske forhold. 

Utvalgsleder Einar Steensnæs får ordet etter meg. Jeg regner med at han vil fortelle dere akkurat så mye som det er mulig å si om dette arbeidet nå. Jeg venter spent på resultatene fra utvalget!
Kjernen i den rødgrønne regjeringens forbrukerpolitikk handler om å ivareta forbrukernes sikkerhet og trygghet. Og forbrukernes rettigheter må sikres på en måte som sørger for en rimelig balanse mellom den enkelte forbruker og tilbyderne av varer og tjenester. Dessuten må forbrukerne ha god tilgang på informasjon om produkter og markedsforhold. I et litt større perspektiv vil jeg også hevde at det er nødvendig at allmennheten sikres informasjon om så vel helsemessige som miljømessige og sosiale konsekvenser av forbruket.

Våre interesser knyttet til mat består av mange komponenter: Det dreier seg om pris og at vi ønsker et variert utvalg. Produktene skal være tilgjengelige og ha god kvalitet. Maten skal være trygg å spise, og det skal være god informasjon om næringsinnhold på produktene. Mange forbrukere ønsker også å holde seg informert om sammenhengen mellom ernæring og helse.

For at forbrukerne skal kunne ta valg etter egne ønsker, er det viktig med god informasjon. Godt tilrettelagt informasjon er derfor et sentralt virkemiddel i forbrukerpolitikken. 

Og her kommer merkeordningene inn. Men gir de ulike merkene god forbrukerveiledning? Dette jobber vi med å finne ut av. Regjeringen går nå i gjennom reglene for matmerking. Samtidig jobber vi med en oversikt over alle forbrukerrettede merkeordninger i Norge. Oversikten vil omfatte alle merker som er offisielle eller får offentlig støtte, samt hva som er formålet med ordningen. Det skal også gjøres en vurdering av måloppnåelsen, sammenholdt med den økonomiske støtten til hver enkelt ordning. Vi må sikre oss at merkeordningene samlet sett bidrar til relevant informasjon og veiledning, og ikke skaper forvirring for forbrukerne.  

Vi har derfor nettopp bestilt en utredning som skal undersøke hvordan forbrukerne opplever symbolmerker og andre forenklede merkesystemer. Er det riktig at forbrukerne opplever at alle merkene villeder eller forvirrer, eller klarer de å manøvrere gjennom all denne informasjonen i butikklandskapet? Utredningen skal være klar i februar neste år. Vi venter at den vil gi viktig underlag for en samlet vurdering av merkeordningene.

Regler for merking av mat i Norge følger i stor grad felles europeisk regelverk. Vi har imidlertid en liten spesialitet her i Skandinavia, nemlig nøkkelhullsmerket. Nøkkelhullet er myndighetenes merkeordning for sunnere mat og den er felles for Norge, Sverige og Danmark. Merket settes på matvarer med mindre fett, salt og sukker, og en viss mengde kostfiber. Produkter med nøkkelhullsmerket er et sunnere alternativ sammenliknet med andre produkter av samme type.

På tirsdag hadde VG hadde et oppslag om at nøkkelhullsmerket mat koster flesk. I følge pristesten de har gjennomført, er varene med nøkkelhullet over 50 % dyrere enn de umerkede variantene. Og ja, det er klart at kvalitet må koste. Men ærlig talt synes jeg dette høres ut som en vel stor prisforskjell. Må det være slik? Koster det virkelig så mye mer å produsere en vare som er litt sunnere? Tas det ut høyere marginer på disse produktene? Eller kan det være det slik at lavprisproduktene er priset kunstig lavt?

Jeg ønsker å vite om det faktisk er slik at nøkkelhullsmerkede matvarer er betydelig dyrere for forbrukerne enn tilsvarende ikke-merkede varer. Hvis det viser seg å være tilfelle, vil jeg få undersøkt hvorfor er de dyrere, og se om det noe vi kan gjøre med det.

Likevel vil jeg utfordre bransjen til å gå i seg selv: Mange norske forbrukere er svært opptatt av pris når de handler dagligvarer. Dersom dagligvarebransjen gikk sammen om en kampanje for å markedsføre den sunneste maten til riktig pris, ville kanskje forbrukerne svare med en økt etterspørsel etter disse varene?         

En bevisst forbruker er gjerne også opptatt av at produksjonen av mat foregår på en bærekraftig måte. Stikkordene her er økologisk mat og fairtrademerkede produkter. Det er også satt i gang en forstudie om miljømerking av matvarer. Dette er arbeid som skjer i regi av det nordiske miljømerket Svanen.   

Forbrukerrådet offentliggjorde i september i år resultatene fra en kartlegging av hvor lett eller vanskelig det er å ta grønne valg i norske dagligvarebutikker. I kartleggingen ble pris og eksponering på utvalgte produkter i 62 butikker i Oslo, Bergen, Trondheim og Akershus undersøkt. Jeg har ikke selv fått studert undersøkelsen. Men skal vi dømme etter Forbrukerrådets vurdering, kunne resultatene vært adskillig bedre. Konklusjonen var at dagligvarekjedenes økologiske alternativer var dyre, bortgjemte og tilfeldige. Dette er jo ikke godt nok! For vi kan ikke vente at forbrukerne presterer bedre enn butikkene.

Regjeringens målsetting er at matproduksjonen i 2020 skal være opp mot 20% nisjeprodukter og småskalaprodukter. Jeg skulle ønske at man kunne finne lokale produkter i matbutikken på Geilo eller Voss. Det er merkelig nok ikke alltid like lett, selv ikke i distrikter med sterke mattradisjoner. Heller ikke de økologiske er altså like lette å finne.

Jeg vil derfor igjen utfordre dere her i salen: Konkurrér i større grad om forbrukernes gunst! Det gjør dere ved å tilby det aller beste utvalget av dagligvarer. Et godt vareutvalg vil ha innslag av både økologiske matvarer, varer som er miljømerkede og norskproduserte matprodukter med spesielle kvaliteter.  

De fleste norske forbrukere nyter godt av høy velstand og økende  kjøpekraft. Og sammenliknet med mange andre land har Norge sterke forbrukerrettigheter. Likevel er jeg som forbrukerminister opptatt av at forbrukerne får en enda sterkere stilling i samfunnet. Jeg tror og håper at vi framover kan vente oss mer kresne forbrukere som er opptatt av flere sider ved produktene enn bare pris og den kvalitet man umiddelbart opplever. Jeg tenker da særlig på etiske aspekter ved produkter og produksjonen. Dette er komplekse temaer. Det dreier seg om sosiale forhold som arbeidstakerrettigheter og helse, og det dreier seg om miljø, økonomi og fordeling.    

Når vi snakker om etikk og samfunnsansvar, er det lett å tenke på forhold i andre, og fjernere deler av verden. Dette er i og for seg ikke en malplassert assosiasjon. Men jeg vil hevde at det har sin berettigelse å snakke om dette også her hjemme.

A-magasinet hadde en stor sak for ikke lenge siden om bærplukkere fra Kina, Bangladesh og Thailand i de svenske skogene. Mange hadde pantsatt hus og jord for å komme til bæreventyret og høye lønninger. En dårlig bærhøst førte imidlertid til at flere tusen arbeidsinnvandrere måtte reise hjem igjen uten å tjene nesten noen ting, og opplevde nesten slaveaktige arbeidsforhold, ifølge artikkelen. Og så kan det altså se ut som om noen av disse bærene som tross alt ble plukket, ender i norske syltetøyglass. Oppslag som dette påvirker den bevisste forbrukeren. Og det bør selvsagt også påvirke produsenter og distributører.

I løpet av høsten 2010 vil en ny internasjonal standard, ISO 26 000 guide for implementering av samfunnsansvar, bli publisert. Standarden gir veiledning til alle typer organisasjoner om samfunnsansvar i praksis. Dette er resultatet av fem års samarbeid mellom ulike interesseparter fra hele verden. Norge har deltatt aktivt i dette arbeidet, inkludert mitt departement.

Standarden omtaler blant annet kommunikasjon med forbrukere, og særskilt markedsføring rettet mot sårbare grupper, som for eksempel barn. I følge standarden må slik markedsføring utformes med målgruppens beste for øye. Som både forbrukerminister og barneminister er jeg opptatt av hvordan markedsføringen rettet mot barn og unge fremstår. Her i Norge er det jo etablert frivillige retningslinjer for markedsføring av mat og drikke mot barn og unge. De er resultat av et samarbeid som startet i 2006 mellom ulike aktører i matvarebransjen og Forbrukerrådet. Det er frivillig å slutte seg til retningslinjene, men vi ser at mange av de store aktørene har gått med. COOP Norge, HSH, ICA Norge, Norgesgruppen, Orkla Foods, Reitan Servicehandel og mange flere er tilsluttet.  Dette er veldig bra!

Retningslinjene går ikke lenger enn lovverket på området. Men aktørene som deltar har i egne evalueringer trukket fram at retningslinjene har bidratt til en bevisstgjøring i bransjen. Aktørene sier også at retningslinjene har vært brukt som filter og sjekkliste, og har for eksempel bidratt til at handelen har etablert  ”sunne kasseløsninger” som  ”sukkerfrie kasser”. Frukt og nøtter er flyttet til kasseområdene, samtidig som sjokolade er flyttet vekk.

Frivillige retningslinjer er vel og bra dersom de har god effekt. Jeg regner selvsagt med at bransjen er seg sitt ansvar bevisst. At dere tar fedmeproblemene på alvor, og ikke driver utilbørlig markedsføring av mat og drikke med uforsvarlige mengder sukker og fett mot barn og unge.

Her er det er egentlig opp til bransjen selv å kjenne sin besøkelsestid. I Handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011) tas det til orde for å vurdere restriksjoner på markedsføring av usunn mat rettet mot barn og unge. Men lovregulering skal avveies mot selvregulerende tiltak i bransjen. Effekten av de frivillige retningslinjene som har eksistert i tre år, er evaluert av SIFO. Resultatene er ventet snarlig.

Dersom det viser seg at retningslinjene har hatt liten effekt, vil vi, sammen med Helse- og omsorgsdepartementet vurdere lovregulering.

Dette handler jo til syvende og sist om samfunnsansvar. Og jeg vil faktisk hevde at det å vise samfunnsansvar gir konkurransefortrinn.  De av dere som først anerkjenner betydningen av å ta samfunnsansvar, vil vinne forbrukernes tillit. Vår egen lille hverdag er viktig nok. Men vi bør heve blikket og innse at samfunnsansvar innebærer et interessefellesskap mellom næringsliv, myndigheter forbrukere og andre aktører. Til beste for en positiv samfunnsutvikling – også globalt.  

Før jeg avslutter, vil jeg ønske dere lykke til videre med høstmøtet! Vi trenger engasjement og gode ideer i arbeidet med å gi norske forbrukere det matvaretilbudet de ønsker seg og til riktige priser. Jeg håper dere får gode og inspirerende diskusjoner. Det har vært en glede for meg å være her på en for meg ny arena. Takk for oppmerksomheten!