Barnas vern – min fremste utfordring

Omkring 44 000 barn får hjelp av barnevernet årlig, en økning på 15 000 barn de siste 10 årene. Det er kommunene som bærer hovedansvaret for å gi tidlig og helhetlig hjelp til de mest usatte barna.  Tidlig innsats lokalt kan være avgjørende for å hindre at ungdom får store personlige problemer, eller i verste fall ender opp som kriminelle med voldelig atferd.  Derfor er det urovekkende at mange kommuner bryter behandlingsfrister, og at barnevernet for ofte kommer for sent inn med tiltak. Mangel på ressurser i det kommunale barnevernet er en hovedårsak. Jeg vil satse målbevisst og langsiktig for å styrke barnvernet og sikre at barn og unge får den hjelpen de trenger. Både regjeringen og kommunene har ansvar for å bedre barnevernsbarnas situasjon.

Flere stillinger og økt samarbeid
I 2010 økte regjeringen kommunenes frie inntekter med 4,2 milliarder kroner. Denne veksten gir rom for å opprette 400 nye stillinger i barnevernet, og vi har bedt kommunene prioritere dette. Jeg vil følge nøye med på om dette blir fulgt opp. Jeg er utålmodig på vegne av barnevernsbarna – andre grep må vurderes om ikke situasjonen forbedrer seg i løpet av dette året. Innen 2014 har vi behov for 1500 nye stillinger. Det må til enhver tid være nok ansatte til å løse de lovpålagte oppgavene.

Mange kommuner er små og bruker lite ressurser på barnevern. Gjennom interkommunalt samarbeid får vi et mer robust barnevernstilbud, noe kommunene i Vest-Agder er gode eksempler på. Jeg vurderer nå om innføring av en bemanningsnorm også kan avhjelpe situasjonen.

Kompetanse
Ressurser og godt samarbeid løser ikke barnevernets utfordringer alene.  Ansatte med god kompetanse er nødvendig for å gi best mulig hjelp.  I fjor kom et ekspertutvalg med anbefalinger om hvordan vi kan sikre jevnlig oppdatering av kunnskap og styrke videre- og etterutdanninger. I samarbeid med Kunnskapsdepartementet følger vi nå opp dette arbeidet. Jeg har tro på at dette vil gi oss barnevernsarbeidere som er bedre rustet til å møte vanskelige utfordringer.

Ansatte på barnevernsinstitusjoner stilles overfor særlig krevende oppgaver i møte med utsatt ungdom. Dette kan være ungdommer som preges av store emosjonelle og psykiske skader.  Samtidig skal de møtes med respekt og forståelse, og deres rettigheter skal ivaretas. Mange, også Fædrelandsvennen, etterlyser muligheten for bruk av mer tvang for å få unge på rett kjøl. Jeg vil understreke at muligheten til bruk av tvang allerede finnes i dagens rettighetsforskrift. Bruk av tvang må imidlertid konkret vurderes fra situasjon til situasjon og må sees i forhold til formålet med institusjonsoppholdet. Noen ganger kan det for eksempel være nødvendig å begrense ungdommens mulighet til å forlate en institusjon. Det er det anledning til å gjøre i dag. Vi gjennomgår nå dagens forskrift. Bruk av tvang diskuteres i denne gjennomgangen, men fremdeles vil målet være å bruke minst mulig tvang overfor utsatte barn og unge.

Tidlig hjelp 
Oppslagene i Fædrelandsvennen den siste tiden avdekker mangler i barnevernet. Konsekvensene for det enkelte barn er store. Avisen har rett i at dette kan vi ikke akseptere. Gode tjenester krever nok ressurser, god fagkompetanse og godt samarbeid. For ungdom med mer omfattende hjelpe- og behandlingsbehov, er det viktig at kommune og stat samarbeider tett om å finne fram til det beste tiltaket for den enkelte.  Intet samarbeid er knirkfritt, men jeg aksepterer ikke at samarbeidsproblemer skal være en årsak til at barn ikke får hjelp. I samarbeid med KS arbeides det nå med å lage en mal for en frivillig samarbeidsavtale som kan inngås mellom fagteam i regionene og kommunalt barnevern.

Aller viktigst er det at hjelpetjenestene kommer tidlig inn. De må samarbeide og gi riktig hjelp slik at færre barn senere i livet trenger omfattende og krevende behandlingstilbud.  Barnehagen har et slikt viktig ansvar.  Nesten alle norske barn går i barnehage. Likevel står barnehagene bare for 3,5 prosent av alle bekymringsmeldinger. Jo tidligere vi kommer inn med hjelpetiltak, jo bedre. Derfor er kunnskapsministeren og jeg opptatt av å sikre et bedre samarbeid mellom barnehagene og barnevernet.

Én dør inn
Mange av barna vi her snakker om, har behov for hjelp fra flere offentlige tjenester. Da er det avgjørende at vi får til et bedre samarbeid mellom viktige velferdstjenester for barn og unge og slik hindrer at de blir kasteballer mellom ulike tjenester. Organiseringen av tjenestene, lovgrunnlaget og økonomiske virkemidler er vurdert av et offentlig utvalg. Gjennom en bred offentlig høring vil alle få anledning til å komme med sine synspunkter på forslagene. Forslag som jeg framover vil vurdere.

Å gi vern og omsorg til barn er min viktigste politiske utfordring! Det er en æressak for regjeringen å stille opp for våre mest utsatte barn og unge, og vi er i full gang med å styrke og forbedre barnevernet vårt.