Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons kongress

Sjekkes mot fremføring

Kjære forsamling,

Takk for invitasjonen til å komme hit i dag. Det er både nyttig og inspirerende å være hos FFO. På denne kongressen er 70 organisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne representert. Det er et viktig forum for utvikling av organisasjonenes politikk, og et viktig forum for meg å lytte til som statsråd for den samlede politikken for personer med funksjonsnedsettelser.

2009: et historisk år! Denne regjeringen tar mange grep for å sikre likestilling og ikke-diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. Vi har lagt bak oss et år som kan bli stående som en milepæl.

a) 1. januar 2009 trådte diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i kraft. Det er fortsatt den beste loven på området i Norden, og den står også fram internasjonalt. 
b) Litt senere i 2009 kom Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013. Der fastsatte regjeringen flere tidspunkt for når universell utforming skal være gjennomført.
c) Samtidig lanserte vi visjonen om et universelt utformet Norge i 2025.

Like før jul møtte jeg FFOs ledelse i det årlige Kontaktutvalget mellom FFO og Regjeringen. Hovedtema for disse møtene er innspill til statsbudsjettet og andre viktige saker som FFO ønsker at regjeringen skal arbeide med.  Denne gangen var det spesielt statsbudsjettet for 2011 som sto i fokus. Arbeidet med dette budsjettet er allerede i gang.

I disse møtene deltar også politikere fra andre departementer som orienterer om hvordan regjeringen vil møte de utfordringene som FFO peker på. Det var et nyttig møte for meg.

Vi hadde særlig tre budskap:

1. Regjeringen arbeider bredt og målvisst for å sikre likestilling og ikke-diskriminering av personer med funksjonsnedsettelser.

2. Regjeringen vurderer alle krav og innspill fra FFO grundig

3. Statsbudsjettet for 2011 vil ikke bli ekspansivt.

Det siste først: Etter at vi har brukt svært mye penger for å motvirke finanskrisen, blant annet ved å satse på universell utforming, vet vi at det blir trangere rammer på dette (og kommende) budsjett. Det vil derfor være viktige prosjekter som ikke lar seg finansiere med én gang, men vårt langsiktige arbeid for å nå visjonen fra 2009 skal fortsette med både iver og fasthet.

Jeg vil også takke for brevet hvor det søkes om økt driftsstøtte. Jeg kan forsikre dere om at jeg tar innspillet fra dere med meg inn i arbeidet med 2011 budsjettet.

Dernest: Vi må i denne perioden prioritere og lete etter rasjonelle og smarte løsninger som kan gi bedre uttelling for de midlene vi har.
Dette er også et signal til FFOs kongress som de kommende to dagene blant annet skal drøfte politiske spørsmål og prioriteringer, deriblant, regner jeg med, kommende krav til Regjeringen.

Til sist: Regjeringen har og vil fortette å ha en omfattende og klar politikk i forhold til likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne.

Fundamentet for dette ble styrket i 2009, og vi vil følge opp i årene som kommer.  Vi er klare til å lytte til FFOs råd om hva som kan gjøres bedre.

Ratifisering av FN-konvensjonen
Ett spørsmål som er meget aktuelt nå, og som også ble tatt opp i kontaktutvalget mellom FFO og Regjeringen, er ratifisering av FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. 

Jeg vet at mange her har ventet utålmodig på avklaring om når saken kommer. Den avklaringen vil dere få nå:La meg gjøre det helt klart: Norge kommer til å slutte seg til konvensjonen. Jeg er glad for at jeg her i dag kan fortelle dere at konvensjonen sannsynligvis vil bli ratifisert i løpet av året. Målet for meg er å fremme proposisjonen om ratifikasjon for Stortinget før påske. Deretter vil spørsmålet om inkorporering bli sendt på høring.  

Mange land har allerede gjennomført ratifiseringen. Det er meget positivt. I Norge følger vi vår vanlige praksis for ratifikasjon av FN-konvensjoner. Den innebærer at alle lover skal være tilpasset konvensjonen før Stortinget beslutter den endelige ratifiseringen. Vår gjennomgang viser at rettighetene og forpliktelsene etter konvensjonen i hovedsak er gjennomført i norsk lovgivning. 

Det har vært behov for å vurdere spesielt to lover, Vergemålsloven og tvangsbestemmelsene i helse- og sosiallovgivningen.

Det er konkludert med at det ikke er behov for endringer i tvangsbestemmelsene i helse- og sosiallovgivningen. Når det gjelder vergemålsloven, ligger et forslag, som tilfredsstiller FN-konvensjonen, til behandling i Stortinget nå.

Departementet er nå godt i gang med å skrive stortingsproposisjonen om ratifisering av konvensjonen.

Samtidig er det viktig å understreke at Regjeringen ikke venter på å gjennomføre de tiltakene som konvensjonen krever av statene. De aller fleste er allerede en del av Regjeringens politikk og på mange områder ligger vi godt i forkant.

Denne FN-konvensjonen, som andre konvensjoner som sikrer rettighetene til forskjellige grupper, reflekterer et viktig, universelt grunnprinsipp, og som vi i SV har som vår parole: Ulike mennesker, like muligheter.
Det skal ikke spille noen rolle hvordan du ser ut, hva du tror på, hvilket kjønn du tilhører, aldersgruppe, eller hvilken seksuell orientering du har. Vi har alle lik verdi og skal derfor ha de samme mulighetene i vårt samfunn. FN-konvensjonen er viktig for folk med nedsatt funksjonsevne over hele verden, også i Norge.

Diskrimineringsvern
Likhet og ikke-diskriminering er helt sentrale forpliktelser i FN konvensjonen. Statene skal erkjenne at alle er like for loven og forplikte seg til å forby enhver diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. 

I norsk rett gjelder følgende tre (3) prinsipper til grunn
• alle er like for loven
• alle har krav på samme beskyttelse av loven
• alle har krav på samme fordel av loven

Diskrimineringsvernet er slått fast i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som har forbud både mot direkte og indirekte diskriminering på grunnlag av funksjonsnedsettelse.  I tillegg har loven bestemmelser om plikt til både generell og spesiell tilrettelegging.  I denne sammenheng er generell tilrettelegging definert som universell utforming.

Diskrimineringsvernet i forhold til varer og tjenester er ikke klargjort i loven. Jeg har som målsetting at det skal bli et slikt vern. 

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet arbeider med en utredning om hva et slikt diskrimineringsvern kan innebære og hvordan det kan formuleres.

Dette er vanskelige vurderinger, spesielt når det er behov for tallfesting av nytte og kostnader. Det skal derfor gjennomføres en ny konsekvensanalyse for å forsøke å få svar på dette. Målet er å få resultater fra denne etter sommeren 2010. Deretter kan departementet ferdigstille sin rapport og eventuelt fremme lovforslag om diskrimineringsvern for tilgangen til varer og tjenester.

Samtidig er et annet lovarbeid i gang. Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet arbeider nå med en stortingsproposisjon med utgangspunkt i forslaget fra diskrimineringsutvalget i NOU 2009:14 om samlet diskrimineringslov.  Dette lovarbeidet ser vi i sammenheng med arbeidet med varer og tjenester.

Det er en forutsetning at diskrimineringsvernet for personer med funksjonsnedsettelser skal være like godt i denne loven som i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. 

FN konvensjonen legger stor vekt på tilgjengelighet, og den går lenger enn det som følger av tradisjonell ikke-diskrimineringslovgivning.  Det gjør også den norske diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.  Det er likevel en forskjell.

Konvensjonen krever tilgjengelighet mens diskriminerings- og tilgjengelighetsloven krever universell utforming. I diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er tilgjengelighet et alternativ der hvor universell utforming ikke er mulig.

Det er to viktige grunner til at Regjeringen har besluttet å legge listen høyere enn konvensjonen på dette området.

1. For det første gir universell utforming en høyere grad av likestilte og ikke-stigmatiserende løsninger enn ordinær tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser.

2. For det andre gir universell utforming bedre løsninger for alle brukere av bygninger, uteområder, transport, IKT og andre deler av våre omgivelser.  Universell utforming gir bedre løsninger for den enkelte og et større bidrag til et økonomisk og sosialt bærekraftig samfunn. 

Internasjonalt er Norge meget tidlig ute med å sette denne standarden i lovgivningen.  Jeg er ikke i tvil om at dette er framtidens norm for tilgjengelighet og at flere vil følge etter.

Ikke minst fordi universell utforming er løftet fram i FN-konvensjonen som et tema for videre utvikling.

 

Handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013
Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 ble lansert i mai i fjor.  Planen er et viktig virkemiddel for å støtte gjennomføringen av nytt lovverk.

Ved siden av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har vi også fått ny plan- og bygningslov og en rekke nye krav til universell utforming og tilgjengelighet på transportsektoren.

16 departementer bidrar med tiltak i planen som også berører statsetater, fylker, kommuner og privat sektor. Planen har planlegging/uteområder, bygg og anlegg, transport og IKT som prioriterts områder, og berører i tillegg en rekke områder med betydning for personer med funksjonsnedsettelser. Diskrimineringsvern i forhold til varer og tjenester er ikke klargjort i loven. Jeg har som målsetning at det skal bli et slikt vern.

Norge universelt utformet innen 2025
Regjeringens visjon er at Norge skal være universelt utformet innen 2025. Det er horisonten vi arbeider mot.  Jeg har lagt merke til at mange er skeptiske til om det er innenfor rekkevidde. Ofte henvises det til at øremerkede midler til universell utforming i statsbudsjettet er små i forhold til de kostnadsanslagene som er gjort.

For eksempel er det anslått at kostnadene ved universell utforming av eksisterende publikumsbygninger vil ligge på fra 14,3 til 23,4 milliarder kroner.

Det er viktig å understreke at midler til universell utforming ligger i flere hundre budsjetter i offentlig og privat sektor. Noe vil være øremerket, men det meste vil ligge i ordinære budsjettposter. Universell utforming er en integrert del av utviklingen av våre fysiske og tekniske omgivelser hvor offentlige og private virksomheter nå er pålagt ansvar.

Det er heldigvis mange gode eksempler på hvordan offentlige og private virksomheter tenker smart og profesjonelt for å utvikle universell utforming innenfor sin virksomhet. Flere fylker har begynt å registrere bygningene som de har ansvar for slik at de kan legge planer for prioriteringer og fremdrift av arbeidet med oppgradering av bygningene. Fylkeskommunene forvalter mange bygninger, ikke minst videregående skoler.

Jeg har lyst til å nevne et eksempel fra Vest- Agder.

Vest Agder fylkeskommune valgte å bruke et gjennomarbeidet og omfattende registreringsopplegg som er utarbeidet av Statsbygg for å registrere manglende tilgjengelighet og universell utforming ved bygningene. Bygg- og innkjøpsenheten i fylkeskommunen hadde mye å gjøre så de fikk pris fra en ekstern konsulent på å gjennomføre oppgaven. Det ble så dyrt at de måtte se på andre muligheter.

Resultatet ble at de tok jobben selv og tilpasset registreringsarbeidet med andre oppgaver i avdelingen. Nå ble ekstrakostnadene for fylkeskommunen null og medarbeiderne fikk utviklet sin kompetanse. I tillegg fikk de førstehånds kjennskap til manglene ved bygningene.

De bestemte seg i tillegg for å utvikle et opplegg som plasserte oppgradering til universell utforming direkte inn i forvaltningsrutinene for bygningene:
• Små, enkle tiltak gjennomføres løpende av vaktmestrene
• Større tiltak legges inn i vedlikeholdsprogrammet og tas sammen med annet vedlikehold
• Store tiltak for universell utforming, som for eksempel heiser, legges inn i økonomiplanen for 2011-2015 og gjennomføres systematisk.

Det er med god grunn jeg nå vil sitere seksjonsleder for bygg og innkjøp i Ves-Agder fylkeskommune, Roald Torkildsen, som sier: ”Det er ikke utenkelig at vi vil være i mål innen 2020.”

Derfor er jeg ikke i tvil: Norge universelt utformet innen 2025 er en realistisk visjon.

FFO og medlemsorganisasjonene har innflytelse på beslutningsprosesser i fylker og kommuner, ikke minst gjennom de kommunale rådene og representasjonsordningene for personer med funksjonsnedsettelser.

Det nye lovverket innenfor likestilling, planlegging, bygging og transport styrker organisasjonenes muligheter for gjennomslag for sine saker. Det er viktig at disse mulighetene blir brukt aktivt.

Muligheten for arbeid: Sysselsettingsstrategi
Jeg vil også nevne en annen sak helt til slutt, som betyr mye, ikke bare for meg, men for hele regjeringen: Arbeid og sysselsetting. Dette er også et sakskompleks som FFO prioriterer høyt.

Regjeringen har bl.a. nå derfor satt i gang arbeid med en ny sysselsettingsstrategi for personer med funksjonsnedsettelser som vil bli lagt fram i løpet av denne stortingsperioden. 

Arbeidsdepartementet vil koordinere dette arbeidet, og derfor er jeg ekstra glad for at arbeidsminister Hanne Bjurstrøm er her i dag for spesielt å ta opp forhold knyttet til sysselsetting.

Avslutning
Organisasjonene vil bli invitert til innspill og samarbeid om dette.  FFO har kommet med flere forlag til hva som bør gjøres. Alle disse forslagene vil bli vurdert nøye.

Dere har nå to hektiske dager foran dere hvor FFO skal gjøre både interne veivalg og stake opp den politiske kursen videre.

FFO er en interesseorganisasjon som er preget av profesjonalitet og integritet. Dere ivaretar medlemmenes interesser på en god måte, og fungerer som ei vaktbikkje overfor oss politikere. Samtidig bidrar dere til en konstruktiv dialog som utfordrer, gir innsikt og som bringer oss som mennesker og samfunn videre.

Jeg er helt sikker på at det vil dere fortsette med på en forbilledlig måte, akkurat som dere vil passe på at jeg innfrir politiske løfter jeg skulle komme meg.

Jeg ønsker dere lykke til med arbeidet, og vil følge resultatene fra denne kongressen med stor interesse.