Menns rolle i kampen mot menneskehandel

                                                                                  Sjekkes mot fremføring

Kjære forsamling!

and a special greeting to mister Aaron Cohen, coming all the way from sunny California to share with us his experiences and views on human trafficking in women and girls.

Engaging men in the fight to end human trafficking is a topic high on my agenda - both as a man and as a Minister. Trafficking in human beings is one of the most disgusting forms of violence against mankind. It is also an important human rights issue. And if men don’t engage, we will never succeed in eradicating this crime. Men’s engagement will be, as I understand, a main point in Mr. Cohen’s presentation. Because the audience today is mostly Norwegian, I find it convenient to continue my presentation in Norwegian.

Menneskehandel er ofte omtalt som vår tids slaveri. Det handler om kynisk utnyttelse av menneskers sårbarhet, og om fattigdom. Det er en alvorlig form for profittmotivert kriminalitet som krenker de mest grunnleggende menneskerettigheter. Handelen innebærer å utnytte særlig barn og kvinner, men også menn, med bruk av vold og trusler til prostitusjon, pornografi og andre seksuelle tjenester. Men også andre former, som for eksempel tvangsarbeid eller tigging og tyveri øker på verdensbasis. Dette er etter min, og sikkert de flestes mening, kynisme og menneskeforakt på sitt verste.

Det er vanskelig å måle omfanget av denne kriminaliteten, som ofte er internasjonalt organisert. På verdensbasis har FN anslått at flere millioner mennesker årlig gjøres til ofre. Menneskehandel er en av de aller største illegale økonomiene i verden.

Det foregår også her i Norge. Tall fra Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel i Politidirektoratet viser at i underkant av 300 personer var under oppfølging av etater og organisasjoner som mulige ofre for menneskehandel i 2009. Disse personene representerte 43 nasjonaliteter, hvorav den største gruppen på vel 120 personer, var fra Nigeria. Nesten
70 % var kvinner, mens vel 20 % var mindreårige (i hovedsak jenter) og ca 10 % var menn.

Norsk straffelov fikk i 2003 en egen lovparagraf om menneskehandel. Det er straffbart dersom noen med vold, trusler eller misbruk av mennesker i en sårbar situasjon utnytter noen til prostitusjon eller andre seksuelle formål, tvangsarbeid og tigging. Samt en rekke andre former for utnytting jeg ikke rekker å gå inn på her. 

Vi vet at internasjonale kriminelle nettverk rekrutterer særlig kvinner til jobber i utlandet under falske forutsetninger. De skaffer seg kontroll over dem med vold og trusler, og ved å sette dem i umulige gjeldssituasjoner. Dette er forhold som vi vet også foregår hos oss. Norge, som et rikt land, er et mål for slik virksomhet. Følgen er blant annet at prostitusjonsvirksomheten har endret dramatisk karakter i mange land. Omfanget øker, og de som selger seksuelle tjenester er i økende grad utenlandske statsborgere, organisert og utnyttet av kriminelle nettverk.

Her i Norge ga avdekking av grov vold og utnyttelse av utenlandske kvinner i prostitusjon næring til debatten om hva som kunne gjøres for å bremse etterspørselen etter seksuelle tjenester. Stortinget vedtok i 2008 å innføre et forbud mot kjøp av seksuelle tjenester. Debatten i Stortinget viste at det særlig var ønsket om å bekjempe menneskehandel som drev fram endringen i lovgivingen. Saksordfører i Stortinget, Anne Marit Bjørnflaten fra Arbeiderpartiet sa det slik:

”Kvinner som av ulike grunner har valgt å gå inn i prostitusjonen, kan like fullt bli utnyttet og bli ofre for menneskehandel. Det er bakgrunnen for at det rød-grønne flertallet ønsker å innføre et lovforbud mot kjøp av seksuelle tjenester. Vi ønsker ikke at Norge skal være et fristed for kyniske bakmenn som profiterer på grov seksuell eller annen utnytting av andre mennesker.”

Debatten i Stortinget og ellers i samfunnet viste også at det var bred enighet om ikke å straffe de som selger sex, men de som kjøper. Erfaringer fra mange land viser nemlig at kriminaliseringen av sexsalg ofte resulterer i politiaksjoner mot kvinnene som er ofre for menneskehandel og kontrollerte av halliker eller bakmenn. En kriminalisering av salg ville bare ha vært å legge stein til byrden og dramatisk forverret disse kvinnenes livssituasjon. Det er også grunnen til at Norge, i likhet med mange andre land, har innført en såkalt refleksjonsperiode hvor kvinnene får oppholdstillatelse og hjelp til å tenke over om de vil røpe bakmennene og vitne i en eventuell rettssak. 

En viktig utfordring framover blir å føre en løpende debatt om situasjonen i Norge, og finne gode måter å forebygge menneskehandel på. Det må vi gjøre ved å redusere etterspørselen etter kjøp av seksuelle tjenester og andre former for utnytting av mennesker. Og det bringer meg over på hovedtemaet: Hvordan skal vi få menn engasjert i kampen mot menneskehandel?

Det er kvinner og jenter som oftest er ofre for menneskehandel.  Det er som regel menn som organiserer menneskehandelen. Og det er i hovedsak menn som etterspør seksuelle tjenester. Derfor er det viktig både å målrette tiltak mot menn og mobilisere dem i kampen mot menneskehandel. Her er det viktig for meg å understreke de aller fleste menn selvsagt ikke er kriminelle voldsutøvere i sexbransjen. Det betyr likevel ikke at menn ikke kan være aktive foregangsfigurer og bidra til å bekjempe denne formen for maktmisbruk og utnyttelse av andre mennesker! 

Årsakene til at menn utnytter kvinner og mindreårige på denne måten er ofte sammensatte. Det er viktig å se utnyttelse av kvinner og barn i et kjønns- og likestillingsperspektiv. Etter min mening har menneskehandel blant annet med menns holdninger og syn på kvinner å gjøre. Derfor er det så viktig at vi legger et vidt perspektiv til grunn for våre tiltak. Arbeidet for et mer kjønnslikestilt samfunn, basert på gjensidig respekt mellom menn og kvinner, vil kunne endre særlig menns holdninger, og redusere handlinger som f.eks. sexkjøp og utnyttelse av andre mennesker. Det er derfor etter mitt og regjeringens syn viktig å komme inn med tiltak som setter fokus på holdninger og etiske problemstillinger både i skole, på ulike samfunnsarenaer og i typiske mannsdominerte miljøer. Den nasjonale handlingsplanen ”Stopp menneskehandel”, som gikk til og med 2009, inneholder flere slike tiltak.

Vi vet alle at holdninger skapes i ung alder. Et av tiltakene i handlingsplanen er et undervisningsprosjekt i videregående skolen. Ved å spre informasjon om sammenhengen mellom sexkjøp og menneskehandel, tror vi det kan bidra til å forebygge at unge gutter i risikogruppen kjøper sex - nå eller senere. Mange sexkjøpere forstår heller ikke at de som selger kan være utsatt for menneskehandel. Undervisningsopplegget retter seg ikke bare mot guttene alene, men søker å skape en konstruktiv dialog mellom gutter og jenter om sexkjøp og menneskehandel. Dette tilbudet går fortsatt på enkelte skoler i noen av de største byene våre.

I tilknytning til dette prosjektet ble det i 2009 lansert en stil- og filmkonkurranse for 3. klasser på videregående om prostitusjon, sexkjøp og menneskehandel. Også denne måten å bevisstgjøre gutter, men også jenter på, tror vi kan ha en gunstig effekt på gutters og menns holdninger til sexkjøp. Skolekampanjen ga oss meget positive tilbakemeldinger både fra lærere og elever.

Holdninger er også viktige i typiske mannsdominerte organisasjoner og miljøer. I den forrige handlingsplanen mot menneskehandel tok mitt departement, sammen med Forsvarsdepartementet. initiativ til å tematisere menneskehandel og sexkjøp. Dette gjorde vi på Forsvarets høyskole, og temaet menneskehandel er i dag integrert i høyskolens etikkundervisning og blitt en del av Forsvarets profesjonsetikk. Menneskehandel er også blitt et viktig tema i utdannings- og opplæringsprogrammer i forkant av deltakelse i militære utenlandsoperasjoner.

I forbindelse med Forsvarets arbeid for kvinner, fred og sikkerhet skal det framover også rettes søkelys på å beskytte kvinner i operasjonsområdene mot seksuelle overgrep som en del av operasjonene. At Forsvaret på denne måten har integrert både NATOs og FNs politikk mot menneskehandel og seksuell utnyttelse i sine forberedelser til internasjonale operasjoner, er et viktig tiltak for å påvirke menns holdninger og skape nulltoleranse for slik atferd.

Regjeringen legger opp til et nært samarbeid også med frivillige organisasjoner som jobber med å redusere menns vold mot kvinner og menneskehandel. Reform (Ressurssenter for menn) har de siste årene vært en slik samarbeidspartner. De har lagt stor vekt på å fange opp og kommunisere med menn som kjøper sex, både gjennom direkte kontakt og via sitt nettsted sexhandel.no. Reform har fått nye midler i år, både fra BLD og Justisdepartementet for å videreføre nettstedet og styrke kontakt- og informasjonsarbeidet til menn som kjøper sex. At menn er målgruppen for organisasjonens virksomhet, gjør den til en viktig spydspiss i arbeidet for å gi råd og veiledning til menn. Den er også et viktig kontaktledd mot offentlige tjenester når menn har behov for mer profesjonell hjelp med sine problemer. Her vil jeg også benytte anledningen til å rose Kvinnefronten for at de setter dette temaet på dagsorden.

Menneskehandel er et mangesidig fenomen - et fryktelig, flerhodet troll. Vi har ofte lett for å assosiere menneskehandel med prostitusjon og seksuell utnyttelse. Utnyttelse av mennesker til tvangsarbeid, tigging, handel med kroppsorganer og andre utspekulerte og grufulle former for kriminell virksomhet synes å bre om seg på verdensbasis. Ofte er det de samme kriminelle nettverkene som organiserer ulike former for utnyttelse. Og er utsiktene for økonomisk avkastning store, som for eksempel ved prostitusjon, virker det ikke som om kriminelle miljøer skyr noen midler for å utnytte andre mennesker for egen vinnings skyld. Profittjegerne lever godt så lenge noen etterspør de tjenestene de tilbyr. Derfor er det så viktig å mobilisere menn i kampen mot menneskehandel, og at både myndigheter og frivillige organisasjoner arbeider med holdninger for å dempe etterspørselen.

Avslutningsvis: De tiltakene vi iverksetter for å redusere etterspørsel og kjøp av tjenester fra mennesker som utsettes for menneskehandel, bør sees i sammenheng med det regjeringen gjør for å redusere bruk av vold. Redusert bruk av vold handler også om holdninger, etikk og respekt for andre mennesker. En slik helhetlig tilnærming til menneskehandel fratar oss ikke ansvaret for å knekke de kriminelle nettverkene. Det viktige er at vi kan gjøre begge deler.

Takk for oppmerksomheten!