Historisk arkiv

God omsorg og trygge grenser på barnevernsinstitusjoner

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Kronikk i VG 20. august 2010

Barn på barnevernsinstitusjon har ekstra stort behov for vår omsorg og beskyttelse. Samtidig står institusjonene overfor mer komplekse ufordringer enn før. Regjeringen sender nå derfor ut høringsnotat om revidering av forskriften om rettigheter og bruk av tvang.

Barn på barnevernsinstitusjon har ekstra stort behov for vår omsorg og beskyttelse.  Samtidig står institusjonene overfor mer komplekse ufordringer enn før. Regjeringen sender nå derfor ut høringsnotat om revidering av forskriften om rettigheter og bruk av tvang.

Vi opplever stadig at noen mener det finnes enkle svar på vanskelige spørsmål i barnevernet. Høyres Linda Cathrine Hofstad Helleland mener at vi må bruke mer tvang i barnevernet. Jeg mener at mer tvang ikke nødvendigvis er svaret. Ingen tiltak i barnevernet er så omfattende og alvorlige som å ta over ansvaret for et barn. Når det offentlige noen ganger gjør dette, må vi også sørge for at barnet får best mulig omsorg der det skal bo. For barn som bor på institusjon er det de ansatte som ivaretar den daglige omsorgen for barna. De ansatte må sørge for barnets behov for trygghet, beskyttelse og tillit, og gi barnet anledning til å utfolde seg og vokse. Målet er at beboerne i størst mulig grad skal ha et normalt liv.

Forskriften om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barnevernsinstitusjon (Rettighetsforskriften) har vært mye diskutert de senere årene. I utkastet til forskriftsendringer foreslår vi visse endringer. Vel så viktig synes vi likevel det er å tydeliggjøre den adgangen til bruk av tvang som allerede finnes.

Våre viktigste forslag til endringer i forskriften er:
- Adgang til å foreta ransaking når institusjonen har mistanke om at et barn oppbevarer tyvegods, skadelige medikamenter eller brukerutstyr.
- Bestemmelsen om begrensninger i retten til telefonkontakt og lignende utvides til å gjelde alle elektroniske kommunikasjonsmidler.
- Anledning til å fastsette begrensninger i atferdsplasserte ungdoms adgang til å bevege seg fritt innenfor institusjonen.

Ansatte i barnevernsinstitusjoner møter ofte dilemmaer i det viktige arbeidet de gjør. De må hele tiden balansere mellom å beskytte barna og gi dem tillit for at de skal vokse opp til å bli trygge, selvstendige personer. Vi kan for eksempel ikke tolerere at barn på institusjon ruser seg og rømmer. Men hvor lenge skal barnet leve bak låste dører? Hva skal til for å gjenopprette tilliten til barnet? Hvor går grensen mellom tvang som er nødvendig for å beskytte barnet, og tvang som krenker barnets integritet?

Det bor i dag i underkant av 1400 barn og unge i barnevernsinstitusjoner i Norge. Disse er som alle mennesker ulike, og skal ivaretas deretter. Noen er stille og forsiktige, mens andre er frustrerte og utagerende. Som alle barn er de sårbare og trenger trygghet og stabilitet. Alle skal ivaretas på en måte som gjør at de kan trives og utvikle seg til å bli selvstendige voksne.

Et ledd i god barneomsorg er å sette grenser for barnet. Nødvendig grensesetting skal derfor være en del av omsorgen overfor barn på institusjon. Grensesetting innebærer også at voksne noen ganger må bruke makt og tvang overfor barn. Barneloven er ikke til hinder for at vi kan avverge at barn skader seg selv eller andre, og da må vi noen ganger bruke tvang. Samtidig mener jeg at det må stilles strenge krav til personalets opptreden og evne til å finne andre løsninger enn bruk av tvang.

Vi ser at det har vært en økning i tvangsbruken på institusjonene i Norge. I fjor kontrollerte fylkesmannsembetene i underkant av 8000 protokoller der institusjonene redegjør for en eller flere tilfeller av tvangsbruk. Ansatte har blant annet funnet det nødvendig å bruke tvang i akutte faresituasjoner der ungdom risikerer å skade seg selv eller andre, i forbindelse med ransaking av personlige eiendeler og beslaglegging av rusmidler eller farlige gjenstander.

Endringsforslagene og presiseringen av bestemmelsene vil gjøre forskriften tydeligere. Alle dilemmaer lar seg imidlertid ikke løse gjennom endringer i regelverket. Forholdet mellom barns rettigheter og bruk av tvang er et grunnleggende tema i barnevernet, og det er viktig at dette temaet løftes fram i det offentlige ordskiftet. Når forskriften nå sendes ut på høring er det derfor avgjørende at flest mulig uttaler seg. Høringsinstansenes tilbakemeldinger vil være viktige for departementets arbeid med barns rettigheter og omsorg på institusjon.

Det er min oppgave som barneminister å sørge for at regelverket ivaretar barnet, samtidig som det skal være tydelig og anvendbart for de ansatte.  Bruk av tvang er noen ganger nødvendig. Jeg ønsker likevel å få ned bruken, og heller anvende ressursene på de gode alternativene. For barnas beste.