Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Sjekkes mot fremføring

Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Deres Kongelige Høyhet, mine damer og herrer.

Denne årlige kontaktkonferansen om FN og kvinne- og likestillingsspørsmål er et viktig møtepunkt mellom sentrale myndigheter og representanter for det sivile samfunn, herunder partene i arbeidslivet. Det er et privilegium og en glede for meg å delta i åpningen av årets konferanse.

Jeg vil rette en særlig takk til FOKUS for arbeidet organisasjonen har lagt ned i å arrangere kontaktkonferansen for 2010.

Beijing +15 – historisk bakgrunn

For 15 år siden var verdenssamfunnet samlet i Beijing. En forpliktende handlingsplan for likestilling mellom kjønnene og styrking av kvinners rettigheter og deltakelse i maktstrukturer ble vedtatt. En milepæl og en seier - og ikke minst et grunnleggende instrument med klare mål for å komme videre. Det er 10 år siden tusenårsmålene ble vedtatt i FN. Det er også 10 år siden FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1325 om kvinners rettigheter i og etter krig og konflikt.

Disse dokumentene har bidratt til at medlemslandene forpliktes og til at resultater nås. Spørsmål om likestilling mellom kjønnene og kvinners rettigheter/deltakelse i dag er  viktige tema for FN. Norge er en sentral pådriver og bidragsyter i dette arbeidet.

Hvorfor likestilling?

Likestilling mellom kjønnene handler om grunnleggende menneskerettigheter.
Tallenes tale er tydelig.

Kvinners bidrag til et lands økonomi er grunnleggende for vekst og utvikling. Land vil fortsette å leve i fattigdom dersom kvinner og jentebarn ses /behandles som annenrangs borgere. Man må være politisk blind dersom ikke halvparten av et lands intellekt og arbeidskraft mobiliseres!

Det er en tydelig sammenheng mellom kvinners/jenters utdanning, deltagelse i yrkeslivet og et lands BNP.
Fattigdommen er en trussel mot menneskeverdet for hundrevis av millioner verden over og en kilde til ufattelige lidelser. Fattigdom skaper dessuten krig og konflikt, vold og overgrep.

Verdenssamfunnet er i en situasjon hvor likestilling, rettferdighet og solidaritet er virkemidler for å oppnå økonomisk vekst og utradere fattigdommen.

For et utgangspunkt!

Status for jenter og kvinner

Likevel tegner ulike FN rapporter et dystert bilde av kvinners/jenters rolle i samfunnsutviklingen i mange deler av verden. Både når det gjelder retten til helse og utdanning, men også kontroll over og tilgang til økonomiske ressurser.

Dersom ikke grunnleggende rettigheter og et liv med fravær av vold er på plass, er det ikke stort grunnlag for å snakke om tilgang til økonomiske rettigheter.

I mange land i verden er det å føde barn fremdeles det farligste en kvinne kan gjøre.

 Utfordringer i verdenssamfunnet

Her ligger utfordringene.

I Beijing anerkjente man at utfordringene er andre i Sør enn i Nord.

Men gevinsten er den samme:

• Likestilling lønner seg.
• For det enkelte menneske,
• den enkelte familie,
• for det enkelte land
• og for verdenssamfunnet.
• Også gutter og menn har enormt mye å hente i et likestilt samfunn!

Så enkelt og så komplekst.

La meg rette blikket hjemover.

Utfordringer hjemme 
Norge støtter kvinner i deres kamp, verden over. Vi prøver å handle, ikke bare utrykke solidaritet. Norges erfaringer fra arbeidet med kvinne- og likestillingsspørsmål utgjør en forskjell i det internasjonale arbeidet.

Det rekker ikke bare å ville, tenke og ønske likestilling, det krever en målrettet politikk.

Vi har lært at diskrimineringen som ligger i tradisjoner og usynlige strukturer og trange kjønnsroller må møtes med politiske tiltak og lover som kan gi mer frihet til alle på sikt. Eksempler på dette er pappeperm og kvotering i næringslivets styrer.

Yrkesdeltakelsen for kvinner i Norge blant den høyeste i verden - 79 %. Samtidig har vi en av de høyeste fødselsratene på 1,96 barn per kvinne blant de industrialiserte landene. 
Hovedforklaringen ligger i at norske myndigheter gjennom årtier, i samarbeid med partene i arbeidslivet og med ”trøkk” fra kvinneorganisasjonene, har lagt til rette for at foreldre kan kombinere arbeid og familie.

Kvinner i ledende stillinger

Det er fornuftig for samfunnet å dele makten. Her har vi fortsatt langt igjen i Norge.

Siden 1981 har offentlig sektor hatt krav på seg til å ha minst 40 % av det underrepresenterte kjønn i alle offentlig oppnevnte råd, styrer, utvalg, komiteer og delegasjoner. Dette har gitt strålende resultater.

Endringer i fire selskapslover om kvotering til styrerom har skapt endringer vi nesten ikke trodde var mulige. I 2003 har kvinner i styrerommene i ASA’ene gått fra 7 % i 2003 til 43 % i 2010! At kompetente kvinner blir synlige, har ”smittet” over til styrene i andre typer aksjeselskap som ikke er underlagt plikten, og samtidig fått effekter for rekrutteringen til administrative toppjobber. Andre land følger etter.

Uten mer enn 30 års god familie-, utdannings- og barnehagepolitikk, ville det ikke vært noen synlige kvinner å hente til styrerommene!

Fedreperm og likelønn

Norge fant opp fedrekvotering i 1993. Jeg vil fortsette å legge til rette for at foreldre bedre kan kombinere familie og arbeidsliv. Regjeringen prioriterer arbeidet med lik lønn for arbeid av lik verdi. Samt utjevning av lønnsforskjeller mellom bransjer og sektorer. Vi kan ikke ha det slik at timelønna i tradisjonelt kvinnedominerte yrker forteller oss at kvinners arbeid er lavere priset enn menns – i 2010!

 Vold i nære relasjoner

Den kunnskapen vi har i dag viser at vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem i Norge. Volden er blind for etnisitet og sosial klasse, men kvinner og barn er særlig utsatt.
Arbeidet med å bekjempe vold vil fortsatt være av høyeste prioritet for den sittende regjeringen både nasjonalt og lokalt nivå men også på et internasjonalt nivå.

Utredning om likestilling, kvinnepanelet og 2013

Jeg ønsker å legge grunnlaget for en moderne, helhetlig og kunnskapsbasert likestillingspolitikk.

Derfor vil Regjeringen om kort tid nedsette et offentlig utvalg som får i oppdrag å lage en utredning som skal se nærmere på norsk kjønnslikestillingspolitikk med utgangspunkt i livsløp, etnisitet og klasse.

For det andre har jeg utnevnt et kvinnepanel (25-30 damer med helt ulik bakgrunn, alder og bosted) ledet av Lovleen Brenna som skal gi innspill til arbeidet med utredningen og i vår løpende politikkutvikling.

For det tredje har jeg oppnevnt en komité som skal feire allmenn stemmerett i 2013, ledet av Kirsti Kolle Grøndahl.

Disse tre utvalgene vil samlet sett bety en ny og offensiv giv for arbeidet vårt med likestilling mellom kjønnene! Med dette ønsker jeg å bidra til en ny likestillingsdebatt i Norge.

Overordnet arbeid i regjeringen

Som statsråd med ansvar for barn-, likestilling, og inkludering har jeg ambisjoner om drive likestillingsarbeidet framover med stor kraft - både nasjonalt og internasjonalt. Et godt samspill med dere, det sivile Norge, i et rådslag om kjønnslikestilling i et bredt perspektiv, vil være sentralt.

Lykke til med debatt og meningsutveksling disse to dagene. Jeg ser fram til innspill og utfordringer fra dere, og vil ta disse med til FNs kvinnekommisjon (CSW) i New York i mars.