Samarbeid for forebygging. Regjeringens innsats for barn og unge.

                                                                                        Sjekkes mot fremføring

Kjære KRÅD, gratulerer med 30-årsjubileet!

Takk for invitasjonen til å snakke om regjeringens innsats for barn og unge! Deres invitasjon gikk jo opprinnelig til statsråden, Audun Lysbakken, men han er dessverre ikke i Oslo i dag. Jeg er her i hans sted, og han ba meg hilse så mye og gratulere med jubileet. 

KRÅD er en viktig samarbeidspartner for regjeringen, og for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Gjennom flere års samarbeid har vi hatt stor glede av informasjon fra dere, særlig knyttet til konkrete eksempler på kriminalforebyggende tiltak. Det at ulike tiltak og alternative straffereaksjoner gjøres kjent blant de som arbeider med barn og unge, og ikke minst blant deres foreldre og foresatte, er svært viktig.

Forebyggingsperspektivet står sentralt i regjeringens barne- og ungdomspolitikk. Og barn og unge står sentralt i regjeringens forebyggingspolitikk. Dette er en viktig dynamikk. Det er også derfor KRÅD sitt mandat er tydelig knyttet til et spesielt fokus på barn og unge.

I Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) arbeider vi bredt med barn og unges levekår, og særlige utfordringer for utsatte og marginaliserte barn og unge.

Det arbeidet som gjøres for barn og unge i dag, vil hele samfunnet nyte godt av i framtiden. Derfor er  forebygging en av de viktigste investeringer et samfunn kan gjøre!

Grunnlaget for godt forebyggingsarbeid legges gjennom en helhetlig satsing på et oppvekstmiljø som inkluderer alle. Der  alle blir sett, og hvor alle får utnyttet sine ressurser. For å få det til, trenger vi lokale krefter som spiller på lag med hverandre. Vi trenger ansvarlige politikere. Vi trenger omsorgsfulle voksne og engasjerte unge.

Det er regjeringens mål at alle barn og unge skal få muligheter til å delta og utvikle seg i samfunnet uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon.

Ingen skal holdes utenfor fellesskapet. Det skal ikke spille noen rolle om du er jente eller gutt, om du tror på en gud eller ikke, hvem du forelsker deg i, om du har en sykdom eller nedsatt funksjonsevne.

For å skape inkluderende felleskap, må vi sørge for at alle har gode fritidstilbud der de bor. Tilbud som er interessante, morsomme, som skaper felleskap og tilhørighet. Fritidstilbudet er en viktig del av kommunenes arbeid for barn og unge. Gode møteplasser i barn og unges fritid er avgjørende for å skape et godt oppvekstmiljø. Fritidsklubber og ungdomshus er eksempler på fritidstiltak som ofte har lav medlemsavgift, og som ikke stiller krav til ferdigheter, ressurser eller kunnskap. Dette er viktig! Vi må ha åpne tilbud, hvor alle er velkomne og sammen kan oppleve en god og morsom barndom eller ungdomstid.

Gjennom tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn har vi gjennom mange år gitt en rekke byer tilskudd til tiltak som retter seg mot barn og unge med spesielle behov, og mot utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljø. Ordningen inkluderer i tillegg en egen satsing på barn og unge og familier som er berørt av fattigdomsproblemer. 

Gjennom denne ordningen er det gitt tilskudd til flere gode tiltak hvor kommunale instanser, politi og andre samarbeider for å bekjempe kriminalitet blant unge. Tilskuddene har flere steder bidratt til nye måter å jobbe på. I Fredrikstad har flere etater i kommunen, oppfølgingstjenesten, SLT-koordinatoren og NAV samarbeidet veldig bra. Gjennom prosjektet ”Ung i arbeid” får unge som hopper av videregående skole meningsfullt arbeid og ny motivasjon for jobb eller utdanning. Flere av bykommunene har utviklet nye metoder og gode tiltak som har bidratt til å forebygge barne- og ungdomskriminalitet.

Vi har fått utarbeidet et erfaringshefte hvor mange gode eksempler er hentet blant annet fra denne tilskuddsordningen. Eksempelsamlingen, som heter Føre var og etter snar – om ungdom, gjeng og kriminalitet, viser hvordan tilbud om trygge møteplasser og sunne aktiviteter på fritiden kan bidra til å hindre marginalisering og fange opp ungdommer som er i ferd med å utvikle et negativt atferdsmønster. Eksemplene viser at arbeidet nytter og at en negativ utvikling kan snus.

God forebygging handler også om bygging. Gode og trygge oppvekstmiljø avhenger derfor av at vi lar ungdom selv være med på bestemme. Dette gjelder både innhold, form, planlegging og drift av ulike tilbud. Ved å la ungdom selv få innflytelse over politikken som rettes mot dem, får vi mer engasjement og positive aktiviteter i lokalsamfunnene våre. Blant annet gjennom å gi barn og unge innflytelse og eierskap over sine egne lokalmiljø, skaper man trygghet og tilhørighet.

Godt forebyggingsarbeid setter brukerne i sentrum. Alle som jobber med barn og ungdom må anerkjenne at brukere er forskjellige og har forskjellige behov. Det er viktig at de tilbudene vi gir dem er i tråd med deres behov og ønsker, i tillegg til å være godt og faglig forankret.

Å legge til rette for innflytelse er avgjørende for å lykkes med forebyggende arbeid. Så vet vi at enkelte marginaliserte grupper av barn og ungdom har vanskeligere for å bli hørt enn andre. De benytter seg i liten grad av de kanalene som finnes for barn og unges deltakelse og innflytelse.

Vi må bli flinkere til å etablere arenaer hvor flere kan si sin mening og bli hørt. I løpet av kort tid vil regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal utrede unges makt og deltakelse. Utvalget skal legge et bredt perspektiv til grunn for sitt arbeid. I tillegg til de tradisjonelle kanalene for makt og deltakelse, er unges makt over og mulighet til å mestre sine egne liv, et viktig utgangspunkt for arbeidet.

For at alle skal få like muligheter, er det viktig at alle som har et ansvar i forhold til barn og unges oppvekstmiljø arbeider i samme retning. Den innsatsen vi retter mot barn og unge må være helhetlig og godt samordnet.

En forutsetning for å lykkes med forebyggingsarbeidet er et godt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Dette forutsetter at de som jobber med barn og unge har tilstrekkelig kunnskap, for eksempel om plikt og adgang til å videreformidle opplysninger, blant annet til barnevernet.

Barn og unge lever ikke sine liv innenfor sektorgrenser. Sektorisering av ansvar og tjenester øker faren for fragmenterte og lite målrettede løsninger. Samtidig er samordning en krevende øvelse. Det forutsetter god tid, klare samarbeidsrutiner og ikke minst kjennskap til andre som har oppgaver og ansvar i forhold til barn og unge.

SLT-modellen er et eksempel på vellykket samordning i forebyggingsarbeid med barn og unge, og som KRÅD skal ha mye ros for arbeidet med.

Handlingsplanen Gode krefter – Kriminalitetsforebyggende handlingsplan  som Justis- og politidepartementet ga ut i fjor er et annet eksempel på at samarbeid er avgjørende for god forebygging. Selv om handlingsplanen er utgitt av Justis- og politidepartementet, er dette hele regjeringens handlingsplan. Den inneholder 35 tiltak fra 6 forskjellige departement. KRÅD er medansvarlig for flere av tiltakene, så dere kjenner denne planen godt, men både tittelen på handlingsplanen og bredden i tiltakene understreker viktigheten av samarbeid for å lykkes med forebygging.

Viktige innsatsområder framover ligger derfor i å bedre samarbeidet mellom tjenester og forvaltningsnivå ovenfor utsatte barn og unge. Vi må styrke kompetansen i fagmiljøene slik at problemutvikling hos barn og unge kan oppdages tidlig. En av de viktigste suksessfaktorene i dette arbeidet avhenger av tidlig innsats ovenfor sårbare barn og unge som er i risiko for å utvikle ulike former for relasjons- og mestringsproblemer.

Flatø-utvalget gikk i fjor gjennom organiseringen av tjenestene, lovgrunnlaget og økonomiske virkemidler for samarbeid mellom tjenester rettet mot barn og unge.  Høringsrunden er avsluttet, og det har kommet inn mange verdifulle innspill. Det er både gledelig og viktig for prosessen at så mange ønsker å bidra til at barn og unge får èn dør inn i tjenesteapparatet. Høringsuttalelsene vil være viktige utgangspunkt for det videre arbeidet for samordning av tjenestene. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil nå sammen med flere andre departement vurdere hvordan forslagene fra utvalget kan følges opp, slik at samarbeidet mellom ulike tjenester styrkes til det beste for barn og unge.

For å bekjempe barne- og ungdomskriminalitet må vi utjevne levekårsforskjellene.

Vi vet i dag at det er en relativt stor gruppe ungdom som faller utenfor skole og arbeidsliv. Ungdomsledigheten har økt de siste årene blant annet som følge av finanskrisen, og andelen ungdom på uføretrygd har økt. Dette er alvorlig for de ungdommene som blir berørt, og det har store konsekvenser for samfunnet.

En rapport fra i vår viser tydelig de samfunnsøkonomiske konsekvensene av utenforskap. Det er både billig og lurt med tidlig innsats rettet mot utsatte grupper av barn og ungdom.

Se for eksempel på problemet med frafall fra videregående skole. Frafallet starter jo ikke her, men mye tidligere. Her blir viktigheten av tidlig innsats særlig synlig Allerede på barneskolen må de som ikke mestrer fagene, skoledagen, eller det sosiale livet i skolegården bli sett og få den hjelpen de trenger.

I oppfølgingen av stortingsmeldingen Utdanningslinja, som regjeringen leverte i 2009, vil vi både intensivere arbeidet med å redusere frafallet fra videregående og bidra til å styrke praksisnære kvalifiseringsaktivteter for ungdom som har avbrutt sin ordinære skolegang.

Tidlig innsats innebærer at utfordringer og potensielle problemer gripes fatt i så tidlig som mulig. Dette er et viktig prinsipp for god forebygging.

Tidlig innsats handler blant annet om å legge til rette for at barn og unge har en livssituasjon som ikke er til hinder for at de skal gjennomføre utdanning. At barn lykkes på skolen er den klart viktigste beskyttelsen mot marginalisering i voksen alder.

Vi vet at utsatte barn som får hjelp tidlig i livet, gjør det bedre på skolen. Når det gjelder barn som allerede har fått hjelp av barnevernet, ser man samme tendens. De som får tidlig hjelp klarer seg bedre senere i livet enn de som kommer sent inn i barnevernet.

Regjeringens mål for barnevernet er å sørge for at også utsatte barn får en trygg barndom. Ikke minst vil vi at barnevernsbarna skal lykkes i voksenlivet. Kun et barnevern som gir alle utsatte barn og unge muligheter til en trygg oppvekst og et selvstendig voksenliv er godt nok.

Når jeg nå snakker om barnevern i et forebyggingsperspektiv er det også viktig å understreke at barnevernet først og fremst handler om å gi omsorg og hjelp til barn, unge og familier som trenger det. Når vi snakker om forebygging av kriminalitet blant barn og unge er det viktig for meg å understreke at barnevernet ikke skal være et system for straffereaksjon, men en struktur for omsorg og hjelp til alle som trenger det.

Den hjelpen barn og unge får fra barnevernet, må støtte opp om barnas skolegang, og målsettingen skal være at barna oppnår gode resultater på skolen. Dette krever at de ansatte i barnevern og skole har god kjennskap til hverandre, og at det etableres godt samarbeid rundt hvert enkelt barn. Det er også opprettet samarbeid mellom BLD og Kunnskapsdepartementet om hvordan barnevernbarn sine skoleresultater kan forbedres. Å lykkes med dette er en sentral del av arbeidet for et godt barnevern, både nå og framover.

Ingen politisk oppgave kan være viktigere enn å sikre alle barn en trygg oppvekst. Arbeidet som gjøres i barnevernet har stor betydning for barn og unges sjanser for å lykkes seinere i livet.

I 2009 var det 46 500 barn som fikk hjelp fra barnevernet i Norge. Det er betryggende å vite at alle de barn og unge som sliter – og familiene deres – får hjelp og støtte av kompetente og kunnskapsrike personer i barnevernet.  Alle kommuner i Norge må være tilstrekkelig bemannet til at barna sikres god hjelp.

Per i dag er det ikke nok hender til å fange opp alle barna som trenger hjelp fra barnevernet. Det er vanskelig å si om mangelen på folk kommer av at det er flere barn som trenger hjelp, eller om barnevernet er blitt flinkere til å oppdage barn og familier som sliter. Resultatet er likevel det samme; vi trenger flere hender!

Regjeringen setter nå i gang den største satsingen på kommunalt barnevern på 20 år. I statsbudsjettet for 2011 øremerker regjeringen 240 millioner kroner til det kommunale barnevernet.  Midlene skal fordeles fylkesvis, der kommunene søker til fylkesmannen når det er behov for midler. Disse pengene skal i all hovedsak gå til stillinger i barnevernet.

Det jeg nå har snakket om, er store utfordringer i samfunnet vårt. Ingen kan løse alt dette alene. Alle sektorer som er viktige i barn og unges liv må arbeide i samme retning. Med hensynet til hva som er best for barn og unge selv som det viktigste prinsippet, må vi starte tidligst mulig. Det vil hele samfunnet vårt nyte godt av!

Så, igjen gratulerer med dagen, og takk for oppmerksomheten!