Målbevisst satsing på barnevern

Omkring 44 000 barn får hjelp av barnevernet årlig, og det utføres mye godt arbeid. Samtidig stilles det spørsmål om kommunene prioriterer barnevernet godt nok. I mange sammenhenger må nok svaret bli nei. Behandlingsfrister brytes og barn får ikke tilsyn. Mange saker henlegges – også voldssaker og grove overgrep. Mangel på ressurser i barnevernet trekkes ofte fram som en hovedårsak til at dette skjer.

Utfordringene som barnevernet møter lar seg ikke løse over natten. Vi må satse målbevisst og langsiktig. Jeg ønsker å intensivere satsingen og har pekt på seks områder som jeg vil styrke for å sikre at barn og unge får den hjelpen de trenger.

Flere stillinger og økt samarbeid
I 2010 økte regjeringen kommunenes frie inntekter med 4,2 milliarder kroner. Denne veksten gir rom for å opprette 400 nye stillinger i barnevernet, men det er opp til kommunene å få dette på plass. Jeg vil følge nøye med om kommunene prioriterer barnevernet. Andre grep må vurderes om ikke situasjonen forbedrer seg i løpet av dette året.

Mange kommuner er små og bruker lite ressurser på barnevern. Gjennom interkommunalt samarbeid kan vi få mer robuste enheter. Målet er at alle kommunene arbeider forebyggende og hjelper når det trengs. For å få til dette, må vi ta grep utover 2010. Jeg har estimert at det er behov for 1500 nye stillinger innen 2014, og kommunene må bygge nok kapasitet. Vi må sikre at det til enhver tid er nok ansatte til å løse de lovpålagte oppgavene.

Kompetanse
Ressurser og godt samarbeid løser ikke barnevernets utfordringer alene.  Ansatte med god kompetanse er nødvendig for å gi best mulig hjelp.  I fjor kom et utvalg med anbefalinger hvordan vi kan sikre jevnlig oppdatering av kunnskap og styrke videre- og etterutdanninger. Utvalget ønsket også å sikre at grunnutdanningen holder mål, og dette er noe vi nå ser på i samarbeid med Kunnskapsdepartementet.

Tidlig inn
Fylkesmannen i Vestfold har nylig avdekket at tre kommuner ikke har gjort jobben sin. Konsekvensen har vært store for to brødre, i verste fall to ødelagte liv. Dette kan vi ikke akseptere. Gode tjenester krever nok ressurser, god fagkompetanse og godt samarbeid. Regjeringen tar grep – både på kort og lengre sikt for å få til dette. Det er også grunnen til at vi ønsker at hjelpetjenestene kommer tidlig inn for å forebygge og hjelpe. Nesten alle norske barn går i barnehage. Likevel står barnehagene bare for 3,5 prosent av alle bekymringsmeldinger. Jo tidligere inn vi kommer med hjelpetiltak, jo bedre. Derfor er kunnskapsministeren og jeg i gang med å sikre et bedre samarbeid mellom barnehagene og barnevernet.

Politiattester
I høst satte VG fokus på en privat barneverninstitusjon i Oslo og vi kunne lese at tidligere kriminelle jobbet på institusjonen. Regjeringen vil sørge for at utvidet politiattest også skal gjelde ansatte i barnevernet i tillegg til for støttekontakter, tilsynsførere og andre som utfører oppgaver på vegne av barneverntjenesten som et ledd i hjelpetiltak

Mindre marked
I Norge har vi i en offentlig velferdsstat. Fellesskapet sørger for at alle har tilgang til gratis skolegang, utdanning og helsetjenester. Også barnevernet skal være et offentlig ansvar, og derfor er jeg skeptisk til at vi har fått så mange private, kommersielle institusjoner. Denne utviklingen ønsker jeg å snu. Overskudd fra barnevernstiltak må gå tilbake til barna, ikke hentes ut av eierne som utbytte.

Én dør inn
Mange av barna vi her snakker om, har behov for hjelp fra flere offentlige tjenester. Da er det avgjørende at vi får til et bedre samarbeid mellom viktige velferdstjenester for barn og unge og slik hindrer at de blir kasteballer mellom ulike tjenester. Organiseringen av tjenestene, lovgrunnlaget og økonomiske virkemidler er vurdert av et ekspertutvalg. Gjennom en høring får nå mange anledning til å komme med sine synspunkter på forslagene. Disse vil jeg følge opp.

Ikke alle foreldre er i stand til å ta seg av ungene sine på en god måte. I noen tilfeller utøver foreldrene vold mot egne barn, noen misbrukes seksuelt og andre utsettes for grov omsorgssvikt. Barnevernet er til for barnets skyld, og da må hensynet til barnet veie tyngre enn behovene til foreldre. Å gi vern og omsorg til barnet er uansett vår viktigste oppgave!  Ingen skal være i tvil om at regjeringen tar nødvendige grep for å få til et best mulig barnevern. Derfor settes det nå i gang en omfattende evaluering av det statlige barnevernet med første resultater i 2011. Slik får vi kunnskap om hva som kan gjøres bedre – til beste for barna.