Mobbing i digitale minefelt

Historien fra i vår om gutten på Løvås skole i Bergen sitter fortsatt som spikret i mitt minne. Han ligger forsvarsløs på gulvet og blir utsatt for grov, fysisk mobbing av medelever, som filmer det hele. Og som igjen legger filmen av det avskyelige ut på nettet og fortsetter mobbingen der. Det er rystende og må motarbeides med alle midler.

Facebookgruppen som støtter mobbeofferet har nå nesten 32 700 medlemmer. Det sier noe om at vi reagerer når vi blir konfrontert med slike saker. Historien hører med til unntakene, men likevel: Digital mobbing er blitt et stadig voksende problem jeg tar svært alvorlig.

Antallet barn som blir mobbet gjennom digitale medier har holdt seg stabilt de siste to årene, men formen har endret seg. Ungene har fått tilgang på sterkere virkemidler og et større publikum. Dette merker også jeg på henvendelsene jeg får som statsråd.

På skolebesøkene rundt om i landet opplever antimobbe-kampanjen ”Bruk hue” at mange rett og slett ikke vet at det finnes lover på nettet, som i det fysiske liv. Man kan bli straffet for digital mobbing. Der en lærer eller foresatt tidligere forholdt seg til ”ord mot ord”, kan man nå vise til logger av chatsamtaler og bildebevis.

Uskyldig spøk, farlige konsekvenser

Hva deltakelse i sosiale medier medfører av ansvar, er en utfordring å forstå for oss alle. På grunn av den digitale utviklingen befinner barn og unge seg nå i en voksenverden der de tvinges til å forholde seg til avansert personverntematikk. Dette setter noen krav til alle som har ansvar for at barn har nytte og glede av digitale medier. Hva er lurt å publisere om seg selv, og hva har en lov til å publisere om andre? Konsekvensene av ens aktiviteter på digitale medier er ikke alltid så enkle å forutse. Noe som er ment som tøys kan enkelt misforstås, plukkes opp av andre, spres som ild i tørt gress og ende opp i en politianmeldelse. En trussel sendes lettere i affekt på MSN enn ansikt til ansikt, og gjør avsenderen til lovbryter. Til hans eller hennes store overraskelse.

I dag har de fleste barn fått mobiltelefon før de har fylt 10 år. En viktig del av barn og unges sosiale liv innebærer å dokumentere og dele med venner det de er opptatt av. Bildene spres heller på sosiale nettsamfunn enn på MMS. 8 av 10 barn i alderen 9 til 16 år er ukentlig på sosiale nettsamfunn som Nettby og Facebook. Der har de anledning til å nå og engasjere et stort publikum med bilder og tekster. Om man ønsker å skade noen, er dette svært effektfulle verktøy å benytte seg av. Grupper som oppmuntrer til vold, eller opprettelse av falske profiler - med fullt navn, adresse og telefonnummer på offeret, er ikke uvanlig. Heller ikke spredning av ydmykende bilder og videoer eller tilbud om salg av seksuelle tjenester. Mulighetene er mange. Skadene kan være store.

I følge Medietilsynets undersøkelse ”Barn og digitale medier 2010”, har 1 av 10 unge i alderen 9 til 16 år opplevd å bli mobbet på nettet i løpet av det siste året. Dette var tilfelle i 2008-undersøkelsen også. Den gangen besto likevel mobbingen i større grad av ren tekst som ble formidlet enten via chatteprogrammer eller SMS-er. Siden da har bruken av sosiale medier eksplodert, og nesten alle har en mobiltelefon som kan produsere bilder og video. Denne kombinasjonen gjør det enklere å dokumentere og spre innhold av alvorlig negativ karakter, og til et stadig større publikum.

Sammen mot nettmobbing

Mobbing som gjøres på nettet griper inn i flere aktørers ansvarsområder og krever et bredt samarbeid. Det har blitt gjort mye på området, men tilsiget av nye tjenester gjør det stadig viktigere å definere en god brukskultur. Er dette erting eller mobbing? Må man tåle det eller skal vi si ifra? Dette er arbeid som selvfølgelig ikke kan overlates til barna. Her må voksne på banen, og på banen i flere deler av barnets liv.

At Internett først og fremst brukes hjemme, krever engasjement og deltakelse av foreldre, men også dialog med skolen. Det som skjer på nettet, preger barnas skoledag. Ledere i fritidsklubber, lag og organisasjoner er tett på barn og unge og er også viktige lytteposter og normgivere. At det er vanskelig å skjule eller fjerne innhold på Facebook, krever også at offentlige aktører som Datatilsynet og Forbrukerombudet legger press på tjenesteleverandørene og bistår brukerne gjennom tjenester som tjenesten slettmeg.no. Konfliktrådene involveres i stadig flere saker der uoverenstemmelsen er nettrelatert. Barna kan snakke med en voksen om mobbing på hjelpetjenesten til Røde Kors, og det produseres viktig informasjonsmateriell for lærere, elever og foreldre som for eksempel samarbeidsprosjektet ” Du bestemmer” (www.dubestemmer.no).

Regjeringens arbeid mot mobbing er forankret i Manifest mot mobbing. Manifestet omfatter tiltak mot alle typer mobbing. Gjennom Trygg bruk-prosjektet i Medietilsynet samarbeider en rekke departementer, direktorater, statlige tilsyn, statlige etater, bransjeorganisasjoner, tjenestetilbydere og frivillige organisasjoner. Alle jobber sammen om å framskaffe kunnskap, formidle informasjon om og skape holdinger mot mobbing og trakassering gjennom digitale media.

Bruk hodet. Og hjertet.

Siste runde av ”Bruk hue-kampanjen” er i full gang, og er i Bergen i dag. Selv er jeg på Gimle skole for å markere hvor viktig dette er for regjeringen. Kampanjen fortsetter de viktige samtalene om digital mobbing med skoleelever fra hele landet, og vil til slutt ha engasjert svært mange elever, lærere og foreldre på 150 skoler. Forhåpentligvis vil den fruktbare dialogen fortsette der den hører hjemme; rundt middagsbordet og i klasserommet, i vennegjengen, og i fritidsklubben, i lag og organisasjoner. Som Barne-, likestillings- og inkluderingsminister følger jeg utviklingen nøye. Jeg skal gjøre mitt for å stoppe mobbingen. Og oppfordrer alle andre til å gjøre det samme. Vi må sammen skape trygge digitale arenaer for ungene våre.

Audun Lysbakken

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister