Norsklærere er integreringsarbeidere!

Sjekkes mot framføring 

Kjære norsklærere, kjære publikum

Vi lykkes ikke med integreringen hvis vi ikke lykkes med norskopplæringen. Og norsklæreren er helt avgjørende i opplæringen. Dere avgjør om vi lykkes faglig og med de andre pedagogiske målene skolen arbeider etter.

Ved å bygge språkkompetanse åpner vi dører til å forstå hele det samfunnet vi lever i.

Dette gjelder ikke minst for dem som kommer hit i voksen alder og lærer norsk sent i livet.

Gode språkkunnskaper er avgjørende for å være inkludert.

Gjennom språket får vi helt avgjørende kunnskap:
• Språket er en forutsetning for å forstå vår samtid

• Språket er en forutsetning for å kunne delta i samfunnet 

• Norskkunnskaper er en forutsetning for at innvandrere kan delta i sine egne liv, forme sine egne liv, leve sine egne liv – på en god måte – her i Norge

1. Derfor er dere så viktig.

2. Derfor er deres innsats i klasserommet hver dag avgjørende for om jeg lykkes i min jobb som inkluderingsminister

3. Derfor, og viktigst av alt – er dere avgjørende for at mennesker som har kommet hit fra hele verden kan leve gode, velfungerende liv i det nye landet sitt.

Heldigvis merker jeg at det viktige arbeidet dere gjør for å lære innvandrere norsk og samfunnsfag anerkjennes. Jeg hører det i debatter, mine medarbeidere i departementet forteller om det, jeg leser om det i avisene.

Dere er hverdagsheltene som iverksetter de politiske vedtakene – det er dere som møter elevene i klasserommet. Det er dere som er nøkkelen inn til det norske samfunnet for innvandrerne som kommer til landet.

 

Norskopplæring i et bredt inkluderingsperspektiv

Jeg vil gratulere dere med flotte resultater til norskprøvene i 2009! Flere går opp til prøve og flere består prøvene. Særlig har resultatene på de skriftlige prøvene blitt bedre, og dere fortjener en del av æren for disse resultatene.

Resultatene er et tegn på at vi er på rett vei med opplæringen. Og norskopplæringen er nettopp et område av integreringspolitikken som viser at det går langt bedre med integreringen i Norge enn de fleste tror.

Påstander om den ”mislykkede integreringen” gjentas ofte, både av media og politikere. Dette bildet er feilaktig. Vi lykkes faktisk ganske godt i Norge, og vi lykkes på avgjørende områder bedre enn land rundt oss.

For eksempel er et av hovedfunnene i en OECD-rapport  som kom i fjor at innvandreres deltakelse på arbeidsmarkedet i Norge er relativt god sammenlignet med andre land. Differensen mellom innvandreres deltakelse på arbeidsmarkedet og befolkningen ellers ligger på drøye 8 prosentpoeng. Tilsvarende tall for Nederland er 15 og for Sverige og Danmark 14.

OECD trekker også fram at Norge har gjort en positiv innsats for å øke innvandreres deltakelse på arbeidsmarkedet gjennom introduksjonsprogrammet og norskopplæringen.

Forskjellene mellom innvandrere og resten av befolkningen er mindre på viktige levekårområder enn for ti år siden. Levekår og deltakelse bedrer seg på en rekke områder med økt botid.

Inkluderingen virker! 

Jeg kunne listet opp flere områder hvor det går bra med integreringen, men poenget er at vi faktisk lykkes ganske godt som flerkulturelt samfunn. Med det som et felles utgangspunkt blir det også lettere å finne felles grunn til å gå løs på det som er vanskelig.

For fortsatt har vi mange utfordringer knyttet til det flerkulturelle samfunnet. Fattigdom, segregering, likestilling, verdikonflikter og fellesskapsbygging er sentrale stikkord.

Som noen av dere kanskje har hørt, lanserte jeg sist fredag et Inkluderingsutvalg. Utvalget skal nettopp ta tak i både disse utfordringene og de mulighetene det flerkulturelle Norge byr på. Utvalget har som en del av sitt mandat å skape debatt og løfte fram nye stemmer, og skal legge vekt på arbeidsliv, utdanning og deltakelse i demokrati og sivilsamfunn.

Utvalget skal levere en utredning til meg om ett år, i juni 2011. Jeg har store forventeringer til utvalget. Det er viktig å få en bred og helhetlig gjennomgang av politikken på feltet for å legge grunnlaget for framtidig politikkutforming.

Norskopplæringen er også representert blandt medlemmene i utvalget. Vi har med Toril Sundal Leirset fra Levanger kommune som har lang fartstid som lærer og rektor norskopplæringen for voksne innvandrere. Så jeg råder dere til å følge med på utvalgets arbeid!
 
 

Kunnskap er makt. Kunnskap er glede.

Dere gir deltakerne kunnskap. Kunnskap gir glede. Man blir mer selvhjulpen, man klarer seg i større grad selv. Å lære noe nytt gir en følelse av mestring, noe som gir grobunn for å utvikle oss og for å by på oss selv. Og dette jobber dere med – jeg syns dere har gjort et svært godt yrkesvalg!

Ikke bare har dere gjort et godt yrkesvalg. Vi vet også at lærere har avgjørende betydning for elevers læring. Særlig for de med lavest kompetanse. Dere har rett og slett et viktig samfunnsoppdrag.
 
Norskkunnskaper som inngang til kvalifisering og arbeid

Når det er sagt, vet jeg at dere ikke har en enkel oppgave, for innvandrerbefolkningen er en svært sammensatt gruppe. Dere skal ivareta personer med mange ulike behov på en gang. Deltakerne har ulik utdanningsbakgrunn, språkbakgrunn, ulike pedagogiske tradisjoner og ulike livserfaringer som man må ta hensyn til.

Derfor trenger vi godt kompetente og godt motiverte lærere og ledere i norskopplæringen for voksne. Og ikke nok med det, vi trenger også godt motiverte deltakere.

Motivasjon er den viktigste faktoren i all læring, og deltakerne må føle at opplæringen er både nyttig og relevant. Derfor må vi tilpasse opplæringen til deltakernes behov. Ofte vil det være å få seg en jobb. Som Karen Blixen sa det: ”Skolen er ikke livet, og livet innretter seg ikke etter skolen; det er skolen som skal innrette seg etter livet.”

Vi forventer at innvandrere skal lære seg norsk, samtidig som man skal raskt ut i arbeid. Å få seg et arbeid er både noe den enkelte ønsker og det er i samfunnets interesser.

Dette må kunne virke sammen!

Derfor er jeg veldig glad for at norskkonferansen i år vektlegger språkopplæring på veien til arbeid.

Det handler om hvordan man kan gjøre opplæringen innholdsmessig relevant for arbeidslivet. Det handler om at opplæringen må kunne kombineres med arbeid. Og det handler til og med om at norskopplæring skal ut der arbeidstakerne befinner seg, og jeg vet at en del opplæringssteder allerede lykkes i å tilby opplæring ute i bedrifter.

Dette er ikke små ting, det er et utviklingsarbeid som vil ta tid. Det vil bli utfordrende å få til dette, men vi må få det til!

 

Og for å få dette til, trenger vi å vinne erfaring og å utvikle kompetansen vår. Og nå er vi i gang! Jeg vet at mange ledere og lærere har deltatt på Vox sine etter- og videreutdanningskurs, og det er kjempebra!

Jeg håper dere fortsetter med det. Og så vil Vox og innlederne her helt sikkert bidra til å gi inspirasjon og kanskje vil vi til og med lære noe nytt alle mann?

For jeg forventer at dere skal være tørste på å lære mer! Vi må hele tiden utvikle oss, for vi er aldri gode nok. For som det heter:
Den som anser seg for ferdig utdannet, er ikke utdannet, men ferdig.

Og med det vil jeg ønske dere en flott og lærerik konferanse! Takk for meg.