Barne- og ungdomsministerens tale til Barne- og ungdomstinget

Sjekkes mot framføring

Kjære Barne- og ungdomsting!

Takk for invitasjonen! Jeg er veldig glad for å få stå her som barne-, likestillings- og inkluderingsminister og ha muligheten til å kunne snakke direkte til så mange representanter for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.
Først av alt vil jeg begynne med å gratulere LNU med 30-års dagen!

LNU ble først opprettet i 1980, men dere har røtter helt tilbake til tidlig etterkrigstid. Det er med andre ord en godt voksen jubilant vi har med å gjøre, selv om ansiktene i salen forteller meg at dette er en ung forsamling med mye pågangsmot og virketrang.

Barn og unges rett til å bli hørt og delta i demokratiet har vært sentral helt fra starten av. Regjeringens mål er at alle barn og unge skal ha like muligheter til en meningsfull fritid, og til å delta og ha innflytelse lokalt.

Det er mange måter barn og unge kan gjøre dette på, men en av de mest betydningsfulle er nettopp gjennom barne- og ungdomsorganisasjonene som dere representerer.
Samhold gjør sterk, det har dere forstått!

LNU gjør en vesentlig jobb for dere som er medlemmer ved at de fremmer deres felles interesser overfor myndighetene. LNU har stor tyngde og legitimitet som talerør for barn og unges interesser på grunn av de ulike stemmene dere representerer. LNU er derfor en viktig premissleverandør og dialogpartner for oss når vi former vår barne- og ungdomspolitikk.
LNU har selv uttalt at de ønsker å være departementets kritiske venn, og det er et vennskap jeg setter stor pris på. Jeg ser at dere skal vedta nytt barne- og ungdomspolitisk program i morgen. Det legger grunnlaget for videre dialog og det ser jeg frem til.

 

Organisasjonenes betydning i Norge
De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene spiller en viktig rolle i et levende demokratisk samfunn gjennom å fylle ulike roller:
1. For det første er det en sosial møteplass som gjennom varierte aktiviteter skaper tilhørighet og gode og trygge oppvekstmiljø for barn og unge.
2. Dernest er det en viktig arena for inkludering.
3. Organisasjonene er også en arena hvor barn og unge kan lære demokrati i praksis.
4. Sist, men ikke minst fungerer organisasjonene som et talerør for barn og unge og blir dermed en kanal for innflytelse og makt.
Alle disse rollene er viktige, både for enkeltindividet, for lokalmiljøet og for samfunnet som helhet.

1. Godt og trygt oppvekstmiljø – lokale aktiviteter
De frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner som dere representerer tilbyr et bredt spekter av spennende aktiviteter til sine medlemmer. Dere bidrar i høy grad til å gjøre mange lokalsamfunn til et bedre sted å vokse opp.

Barne- og ungdomsorganisasjonene er et sted hvor barn og unge samles om en felles interesse og er mest av alt et sted hvor man har det gøy sammen. Deltakelse har en egenverdi fordi det gir enhver mulighet til å bruke sine ressurser og engasjement.

Å kunne engasjere seg sammen med andre som deler samme interesse danner et godt grunnlag for et positivt sosialt felleskap og følelse av tilhørighet. Det er viktig at det er en åpen og ikke minst trygg arena hvor det er rom for alle til å utfolde seg uten å være redd for mobbing eller diskriminering av noe slag.

 

Den frivillige arenaen er også et uformelt læringssted hvor barn og unge kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter som kan komme til nytte senere i livet. En meningsfull fritid kan dermed være med på å forebygge sosiale problemer og hindre at noen ungdommer faller utenfor.

 

2. Mangfold og inkludering 

Norge er i dag et mer mangfoldig samfunn. Det betyr at dere som er barn og unge i dag, vokser opp i en helt annet virkelighet enn for kun et par tiår siden. Denne fordelen skal dere ta på alvor og benytte dere av. Et mangfoldig samfunn er etter min mening en fordel for oss alle. Samtidig kan vi, når ulike mennesker lever sammen, lære mye mer av og om hverandre enn om vi bor i et samfunn der alle er like, tenker likt og ser like ut.

Regjeringens politikk er å gi ulike mennesker like muligheter. Vi mener at frivillige organisasjoner er nyttige arenaer for både likestillings- og inkluderingsarbeidet.

Dersom alle får samme muligheter til deltakelse i organisasjonslivet fra tidlig i oppveksten, vil det kunne bidra til å utjevne forskjellene både mellom jenter og gutter, og mellom minoritet og majoritet, på andre samfunnsarenaer i framtiden.

BLD overtok ansvaret for inkluderingsarbeidet etter valget i fjor høst. Det gir oss en god mulighet til å fokusere på verdien av at barn og unge med innvandrerbakgrunn også blir inkludert i de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. Derfor vil jeg belyse dette litt ekstra her i dag.

Toveisprosess: Først og fremst er det viktig å huske på at inkludering er en toveis-prosess. Det betyr at både staten, majoriteten, og innvandrere må tilpasse seg. Storsamfunnets ansvar er å sørge for at det finnes rom for å ta vare på egen kultur og språk, for eksempel gjennom et mangfoldig organisasjonsliv. Vi har alle ansvar for å bekjempe diskriminering og rasisme. Til gjengjeld stiller storsamfunnet krav om at noen felles regler og verdier som demokrati og likestilling er absolutte og gjelder for alle. 

 

Dernest vet vi at holdninger skapes i ung alder. Det er derfor viktig at likestilling og inkludering blir satt på dagsorden også  i barne- og ungdomsorganisasjonene.

Felles interesse: Deltakelse i en frivillig organisasjon er basert på en felles interesse. Da er det sånn at både kjønnsbalansen og andelen ungdom med innvandrerbakgrunn i hver enkelt organisasjon kan bli ulik. Vi må derfor løfte blikket og se på det totale organisasjonsbildet.

Det er avgjørende at alle har like muligheter til å delta, til å påta seg verv og til å ta ordet i forsamlinger. Dette er erfaringer og ikke minst holdninger som den enkelte vil ta med seg videre i livet og som kan føre til at Norge blir et enda mer likestilt og inkluderende samfunn.

I Norge har vi en sterk tradisjon for å være medlem i en frivillig organisasjon. De aller fleste er medlem i minst en organisasjon eller idrettslag. Dessverre viser flere studier at det er noen grupper av barn og unge som blir ekskludert fra å delta i fritidsaktiviteter. Det er mange årsaker til manglende deltakelse.

Noen hindringer er generelle og skyldes at foreldrene har dårlige økonomi. Andre hindringer er mer spesielle for barn og unge med innvandrerbakgrunn. Sist, men ikke minst kan mangel på deltakelse skyldes nedsatt funksjonsevne og mangel på tilrettelegging. Felles for disse hindringene er at de er relativt åpenbare og dermed enklere å gjøre noe med.

Jeg vet at det drives mye godt inkluderingsarbeid i mange organisasjoner, og jeg er sikker på at mangel på deltakelse sjelden skyldes bevisst diskriminering. Det er likevel ikke nok med store ord som å erklære organisasjonen som åpen og inkluderende.

Vi må arbeide aktivt og målrettet arbeid for å få med de som gjerne vil delta, men som av en eller annen grunn står utenfor.

Andres briller: Det kan derfor være lurt å ta på seg andres ”briller” og se sin egen organisasjon fra utsiden. Da kan man plutselig oppdage sosiale koder som hindrer noen i  å melde seg inn og delta. Det er ivertfall min vurdering. Jeg sier ikke at dere må endre hele organisasjonskulturen eller aktivitetene.

Like mye handler det om å presentere seg selv på en ny måte slik at de tradisjonelle aktivitetene blir attraktive for nye medlemmer.  Uten et slikt bevisst arbeid er jeg redd for at rekrutteringen vil forbli skjev, eller at vi mister mange potensielle medlemmer. Det er synd!

 

Sekulære møteplasser: Å legge til rette for at barn og unge kan organisere seg ut i fra egen interesse, tro, ideologi eller kulturell tilhørighet er et viktig demokratisk prinsipp. Dette gjelder selvsagt også for ungdom med innvandrerbakgrunn. Samtidig har vi bruk for møteplasser hvor barn og unge kan komme på egne premisser, som individer, og hvor vi ikke så enkelt deles opp etter religiøs tro eller etnisk bakgrunn.

Vi har også bruk for sekulære møteplasser. Og jeg ønsker organisasjoner som rekrutterer bredt, og som kan inkludere alle uansett tro eller etnisk bakgrunn, uansett om du er jente eller gutt, uansett om du er hetero eller homo.
 
Ros til LNU: Jeg vil benytte anledningen her i dag å rose det minoritetspolitiske arbeidet som LNU gjør, i tillegg til at dere forvalter BLDs prosjektstøtteordning ”Mangfold og Inkludering”. Dere har lagt ned mye arbeid i både oppsøkende virksomhet og informasjonsarbeid.

Ikke minst har veiledningsarbeidet for å lose nye organisasjoner inn i den norske organisasjonsvirkeligheten vært viktig.

Resultatet har vært opprettelsen av nye organisasjoner og enda mer mangfoldig. Dette er av stor verdi, men det er fortsatt et stykke igjen til det er et like stort mangfold innad i hver enkelt organisasjon. Jeg ønsker meg et mangfold av fellesarenaer hvor det skjer mye uformell og gjensidig læring. Det er også nødvendig med deltakelse på fellesarenaer for ikke å bli isolert fra det storsamfunnet vi alle lever i. På denne måten kan frivillige organisasjonene virke som brobyggere og fremme inkludering. Dere kan være en spydspiss - uendelig mye mer effektiv enn tusen gode politiske intensjoner.

Ungdom med innvandrerbakgrunn er ofte godt representert i ledelsen når de først blir aktive deltagere i en majoritetsorganisasjon. Dette illustrerer nettopp hvor viktig det er ikke å ha separate organisasjonsverdener, men at det er rom for mangfold innad i de tradisjonelle organisasjonene våre.

3. Et talerør for barn og unge – skoler i demokrati
Retten til å organisere seg og retten til å bli hørt er nedfelt i FNs barnekonvensjon, som i fjor fylte 20 år. Både staten og kommunene har et ansvar for at vi oppfyller disse kravene.  Mitt departement har et informasjons- og overvåkingsansvar når det gjelder realiseringen av barnekonvensjonen.

Utsagnet om at frivillige organisasjoner er ”skoler i demokrati” er velkjent og velbrukt, men det blir ikke mindre sant av den grunn. Jeg vil framheve to av de viktigste kjennetegnene som gjør at organisasjonene fortsatt fortjener denne tittelen;

• For det første er det knyttet til den rollen organisasjonene påtar seg for å representere en gruppes mening og fungere som talerør overfor offentlig myndigheter.

• For det andre skyldes det måten organisasjonene har vært bygd opp på. Det er gjennom organisasjonsarbeid at barn og unge har lært og erfart demokratiske prosesser.

De siste 15 årene har vi snakket mye om at ungdom er mindre engasjert, og at det skjer dramatiske endringer i organisasjonslandskapet. Mange mener at dette setter det norske demokratiet i fare.

Riktignok viser forskning at deltakelsen i valg, politiske partier og tradisjonelt oppbygde barne- og ungdomsorganisasjoner delvis mister oppslutning.

Samtidig vet vi at deltakelse i mer aksjonsbaserte og uforpliktende former øker. Dermed er det ikke nødvendigvis deltakelsen og engasjementet som er problemet, men at barn og unge tar opp hjertesakene sine på andre måter og andre arenaer enn tidligere. Derfor er jeg lut lei av folk som klager på ungdommen. De har gjort det i totusen år, siden filosofen Sokrates i Det gamle Hellas.

Å være i opposisjon til noe øker gjerne sjansene for politisk mobilisering. Det å gi barn og unge større frihet til å styre seg selv slik at de opplever at deres synspunkter blir tatt alvorlig, er også en viktig faktor som motiverer til deltakelse.

Det gir oss som myndigheter nye utfordringer når det gjelder å lytte til hva barn og unge har å si. Det kan være en viss fare for at vi kun hører de som har tilpasset seg voksenverdenes metoder, og at vi ikke  inkluderer de stemmene som er i opposisjon til systemet.

Jeg ser at LNU har opprettet noe dere kaller etableringsmedlemskap. Dette er en tilpasning for å fange opp nye stemmer som ønsker å organisere seg. Mange av disse nye organisasjonene er relativt små, men de utgjør viktige og nye stemmer. Ikke minst ungdom med innvandrerbakgrunn.

Jeg vil oppfordre LNU til å jobbe målrettet med disse etableringsmedlemmene slik at de utvikler seg til å bli fullverdige medlemmer. På denne måten kan LNU styrke sin rolle som talerør ved å representere enda flere barn og unge i Norge.

Det styrker også demokratiet ved at nye stemmer får anledning til å delta innenfor de rammene og strukturene som både har vært og fortsatt vil være viktige for å bli hørt.

 

4. Deltakelse og makt: Ungdommens maktutredning
Alle barn og unge har en viktig stemme, og det er av stor betydning at dere er aktive deltakere i demokratiske beslutningsprosesser. Jeg er veldig opptatt av at vi som politikere har et ansvar for å videreutvikle demokratiet og det politiske systemet på en måte som ikke fremmedgjør noe fra politikk og samfunnsengasjement. Vi ønsker større aktivitet og mer deltakelse.

Vi trenger å styrke de tradisjonelle kanalene for innflytelse, og det er en utfordring. Disse kanalene har vært avgjørende for utviklingen av det norske demokratiet, og det er viktig at vi klarer å inkludere nye former og stemmer. Bare slik holder vi demokratiet levende på sikt.

Og hvorfor det? For å være grei? Fordi ungdommen skal leve? Eller ha det gøy?

Det handler om å gi makt til ungdom: Sørge for at vi prioriterer ungdom. Fordi det gjør beslutningene bedre.

Regjeringen er derfor i gang med to (2) prosjekter som kan bidra i denne videreutviklingen.

 

Stemmerett til 16-åringer

For det første ønsker vi å styrke ungdoms mulighet for reell innflytelse og makt.  Som dere sikkert vet har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) i gangsatt et prøve-prosjekt i 20 kommuner med stemmerett til 16-åringer ved kommunevalget i 2011. Jeg antar at dere vil høre mer om dette når statssekretær Guri Størvold fra KRD kommer senere i dag.

Jeg vil likevel framheve et par ting siden dette er noe jeg har vært opptatt av lenge og kjempet for i mange år. Argumentene for å prøve ut stemmerett i lokalvalg fra fylte 16-år varierer mye, men hovedsaken er at det vil kunne utvide demokratiet.

16- og 17-åringer er i dag storbrukere av kommunale tjenester som transport, fritidstilbud, helsetjenester og daglig servicetilbud. Å la en så stor brukergruppe stå uten mulighet til å si sin mening om dette, og utviklingen av dette videre, er for meg udemokratisk. Det er heller ikke særlig smart. Ungdoms kunnskap teller. Bare dere lever deres liv.

Stemmerett er dessuten en adskilt demokratisk rett, og trenger ikke nødvendigvis følge myndighetsalderen. Å senke stemmerettsalderen kan gi større engasjement blant ungdom, og føre til at flere 18 til 25-åringer stemmer.

I tillegg må vi anta at samfunnets holdning til hvem som kan og bør stemme - uttrykt gjennom stemme¬rettsalder - kan påvirke ungdoms syn på verdien av eget bidrag og følelsen av å bli tatt på alvor. Studier viser også at personer som ikke stemmer i ung alder, har større sjanse for ikke å stemme senere i livet. Det er alvorlig for den demokratiske utviklingen, og denne trenden må snus.

Jeg er glad for at LNU har satt et stort fokus på dette. Det er både forslag om å fremme en resolusjon om Ungdomsvalg 2011 og planlagt å gjennomføre en informasjonskampanje. En sentral målsetting må være å sikre en god oppslutning om prøvevalget samt å øke deltakelsen blant ungdom mellom 18-25 år.

 

NOU på makt og deltakelse : Ungdommens maktutredning

Så er jeg som statsråd for barn og unge opptatt av unges makt og deltakelse i samfunnet utover de tradisjonelle kanalene og i et bredt perspektiv. En viktig del av styrkingen av demokratiet er å sørge for at alle deler av befolkningen har mulighet til makt og bli representert. 

Flere aktører, blant annet LNU, har etterlyst en helhetlig barne- og ungdomspolitikk fra regjeringens side.

Dere har ønsket et utvalg. Det skal dere få. For det ønsker jeg også: En "Ungdommens maktutredning". For å videreutvikle politikken på ungdomsområdet vil jeg i løpet av kort tid nedsette et offentlig utvalg som skal utrede spørsmål knyttet til unges makt og deltakelse på en systematisk og kunnskapsbasert måte.

Dette utredningsarbeidet skal legge til grunn et bredt og overordnet perspektiv på makt og deltakelse. Makt handler på den ene siden om muligheten til en reell påvirkning på viktige samfunnsområder gjennom formaliserte organer og organisasjoner.

På den andre siden handler det om å bli hørt og ha innflytelse over områder som er av stor betydning for eget liv. Deltakelse handler om at alle skal ha mulighet til å delta og utvikle seg uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon.

Dette har regjeringen lovet i Soria Moria 2.

Jeg mener at denne utredningen vil gi oss et godt grunnlag for å kunne utvikle en enda bedre og helhetlig barne- og ungdomspolitikk. Dere vil selvsagt få anledning til å komme med innspill i løpet av denne prosessen som skal være ferdig sommeren 2011.

Utvalget og mandadet vil bli bestemt av regjeringen innen kort tid.

 

Avslutningsvis
Det er avgjørende for samfunnsutviklingen at barn og unge gis tilgang til makt og innflytelse. Samtidig er ikke makt noe man får – makt er noe man tar og må kjempe for. Her spiller både LNU, men også alle organisasjonene dere representerer en betydningsfull rolle.

Jeg vil derfor avslutningsvis oppfordre dere alle og LNU til fortsatt å være min kritiske venn og dialogpartner. På denne måten vil flest mulig barn og unge bli hørt og få muligheten til å påvirke beslutninger som former samfunnet. Bare slik kan vi sammen gjøre Norge til et enda bedre land å leve i og gi barn og unge mest mulig innflytelse over sitt eget liv. Bare dere lever deres liv. Sammen bygger vi et samfunn som gir best mulig forutsetninger for hver og en av oss.

Kjære LNU: Helt til slutt -  vil jeg derfor nok en gang gratulerer med 30-årsdagen og lykke til med de neste 30!