Historisk arkiv

Åpningstale til konferanse om sikkerhet i krisesentertilbudet 30. november 2010

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Statssekretær Henriette Westhrin åpnet dagskonferanse i Oslo om sikkerhet i krisesentertilbudet.

                                                                                   Sjekkes mot framføring

Jeg er svært glad for å kunne ønske dere alle hjertelig velkommen til denne konferansen om sikkerhet i krisesentertilbudet! Konferansen er i regi av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, i samarbeid med KS.

Det er veldig bra at så mange har funnet veien hit fra hele landet - fra blant annet kommunene, krisesentrene, fylkesmannsembetene og krisesenterorganisasjonene.

Dere er alle viktige fordi dere har ulike roller, erfaringer og innfallsvinkler knyttet til temaet sikkerhet i krisesentertilbudet:

Kommunene har plikt til å sørge for et trygt krisesentertilbud. Dette er en oppgave det ikke er mulig å lykkes med uten kompetente og dyktige ansatte i de ulike tilbudene. Ansatte som daglig kartlegger sikkerheten til brukerne, enten de er kvinner, menn eller barn - som kanskje har minoritetsbakgrunn, er ofre for tvangsekteskap eller menneskehandel. Det er de ansatte som hver dag kjenner hvor skoen trykker.
Fylkesmannsembetene er viktige fordi de skal føre tilsyn med at kommunene faktisk sørger for et trygt tilbud. Og  krisesenterorganisasjonene er viktige fordi de har stor kunnskap og erfaring med voldsfeltet, og de er derfor naturlige samarbeidspartnere i arbeidet med å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud.

En særdeles viktig samarbeidspartner er KS. Som kommunenes interesseorganisasjon vil KS kunne spille en sentral rolle i arbeidet med implementeringen av krisesenterloven. Det er derfor gledelig at de har villet samarbeide tett med departementet om konferansen. 

Sikkerhet i krisesentertilbudet: Temaet er utfordrende og komplekst. Det er en grunnleggende forutsetning for et godt krisesentertilbud at brukerne kan føle seg trygge.

Spør du en som kommer til et krisesenter etter å ha vært utsatt for vold i nær relasjon om hva som er viktigst, er jeg ganske sikker på at personen vil svare trygghet. Derfor er dette temaet så viktig. De andre aspektene ved krisesentertilbudet er også viktige, men uten trygghet hjelper det lite med andre tiltak.

For å kunne ha et klart fokus på sikkerhet, og på helheten som kreves i sikkerhetsvurderingene, må vi synliggjøre og diskutere temaet.

Jeg vet at mange har etterspurt en forskrift om sikkerhet. Vi har imidlertid, etter en vurdering sammen med flere andre fagmiljøer, deriblant politiet, vurdert at det ikke er hensiktsmessig å utarbeide en forskrift om fysisk sikring av lokaler nå.  Vi har kommet frem til at vi  må ha et mer helhetlig fokus på sikkerhetsproblematikken. Krisesentertilbudene er ulike i ulike kommuner. Vi tror derfor ikke det beste nå er en standardisering av krav til for eksempel dører og vinduer.  Beslutningen om ikke å utarbeide en forskrift vil imidlertid kunne endres dersom vi på et senere tidspunkt ser at det er behov for det. Det vi derimot trenger nå, det er å diskutere og lytte til erfaringer, slik at vi sammen kan komme nærmere hva som skal til for å sikre et trygt krisesentertilbud for alle brukere: kvinner, barn og menn. Ofre for menneskehandel og ofre for tvangsekteskap.

Det er derfor denne konferansen er så viktig.  I løpet av dagen vil personer med ulik fagkunnskap og erfaring dele sin kunnskap. Slik håper jeg at dette kan bidra til inspirasjon til det videre arbeidet med å sikre trygge krisesentertilbud og til å implementere loven.
Vi tar erfaringene fra i dag med oss på politisk nivå. Vi vil bruke dem når departementet til neste år skal utarbeide en generell veileder eller et rundbrev til loven.

Krisesenterloven sier at kommunen skal sørge for et trygt tilbud. ”Trygt” er en vid formulering som kan oppfattes og tolkes på mange ulike måter. Det som likevel er sikkert, er at botilbudet - også oppholdsrommene - skal være tilstrekkelig fysisk sikret. Lokalene til menn og til kvinner skal i tillegg være fysisk adskilt.

For å sikre et trygt tilbud er det avgjørende at den enkelte kommunene ber om bistand fra politiet. Politiet er den rette instansen til å gjøre en helhetsvurdering av om det enkelte krisesentertilbudet er trygt eller ikke. Det vil også være svært viktig at fylkesmannen i tilsynet sitt sjekker at kommunene faktisk har involvert politiet i sikkerhetsvurderingen som skal gjøres.

Et trygt krisesentertilbud handler om flere ting: Én er kartleggingen av brukernes egen sikkerhetssituasjon. Krisesenterlova er klar på at krisesentertilbudet skal være et lavterskeltilbud som tar imot alle som er utsatt for vold, eller trusler om vold i nære relasjoner, heriblant ofre for menneskehandel og tvangsekteskap. Forskjellige brukergrupper med ulike behov fører til at det vil være avgjørende med en god sikkerhetsvurdering når brukerne kommer til krisesenteret.

Men sikkerhet handler også om kommunens og de ansattes kompetanse, om samarbeid med politiet, om mulighet for brukerne til å flytte fra et tilbud til et annet, og om å få råd fra de ansatte om når dette er lurt å gjøre. Sikkerhet handler om individuell tilrettelegging for de ulike brukergruppene, og om samarbeid i hjelpeapparatet. I tillegg til fysisk sikring av lokaler.

De momentene jeg har nevnt som er viktige for å sikre et trygt tilbud kommer vi til å høre mer om og diskutere nærmere i løpet av dagen.

Vi i departementet ser frem til gode innspill, både i dag og i tiden fremover.
Lykke til med konferansen i dag og takk for oppmerksomheten!