Vennligst forstyrr!

Sjekkes mot framføring

Tusen takk for invitasjonen til å delta i paneldebatten.

Å få slutt på vold og overgrep mot barn og unge er en av de viktigste oppgavene jeg har som barne-, likestillings- og inkluderingsminister. 

Min viktige oppgave er å si klart i fra om at vold og overgrep ikke er akseptabelt.  Kulturell bakgrunn, religion eller tradisjon, aggresjon og sinne kan og skal verken forklare eller unnskylde bruk av vold og krenkende atferd i barneoppdragelsen.

Som privatperson har jeg – som alle andre voksne – et ansvar for å bry meg – for å si fra – dersom jeg vet at det finns barn som blir utsatt for vold. Både du og jeg, vi, alle sammen, må tørre å bry oss om barn som er redde for hva som skjer når de kommer hjem. Det er med andre ord viktig at det finnes voksne som tør melde fra og at vi har hjelpetjenester som gjør noe.

Det har skjedd mye positivt de siste årene som har bidratt til å bekjempe vold mot barn og vold i oppdragelsen (tiltak fra BLD):

For det første:
Stortinget har vedtatt endringer i barneloven. Der står det nå at all form for vold mot barn er forbudt i Norge, selv lette klaps. Det gjelder også om dette utøves av foreldre som ledd i oppdragelsen. 

For det andre:
Vi etablerte en landsdekkende Alarmtelefon for barn og unge i juni 2009. Omkring 20 barn har det siste året fått akutt hjelp. I tillegg har Alarmtelefonen kontaktet barneverntjenesten i over 100 saker slik at barna kan få hjelp og oppfølging lokal

For det tredje:
Fra 2004 og fram til 2010 har departementet gitt støtte til prosjektet ”Barn som lever med vold i familien” (2004-2010). Gjennom prosjektet har mange barneverntjenester og familievernkontor fått økt kompetanse. Vi får tilbakemeldinger om at flere barn har fått hjelp som følge av prosjektet.

Dernest:
Vold mot barn er tatt inn som en integrert del av veiledningen til foreldre i asylmottak. Det er gitt ut foreldremateriell (i 2007) til førstegangsforeldre om konsekvenser av voldsbruk og alternative handlingsstrategier.

Folderen ”Når jeg blir så sint at jeg nesten sprekker ” er oversatt til russisk, tyrkisk, urdu og arabisk.

Noen (av mange) utfordringer:

Utfordring 1:
Foreldre må lære seg at det finnes positive måter å sette grenser på – i stedet for å bruke aggresjon, ydmykelse og vold. Vi må finne de gode veiene inn til foreldre. (Det kan være virkningsfullt å informere om at barn kan få ødelagt sine utviklings- og fremtidsmuligheter dersom det utsettes for vold eller partnervold).  Det er mitt ønske at langt flere kommuner tilbyr foreldreveiledning. 

Utfordring 2:
Det er fortsatt er slik at mange barn og unge – og kanskje voksne - ikke vet hvor de skal henvende seg for å få hjelp. Jeg har også hørt at Alarmtelefonen ikke er så godt kjent blant barn og unge som vi ønsker.  Vi jobber for at flere barn skal få vite om Alarmtelefonen. 

 

Utfordring 3:
Barnevernet må bli bedre til å hjelpe barn – og  barn må få tidligst mulig hjelp når de ikke har det bra hjemme. Flere må lære mer om vold slik at de kan hjelpe barn bedre. Vi må sørge for at det er nok ansatte i barnevernet slik at alle barn får hjelp når de trenger det.

 

Sluttappell:

Jeg er opptatt av at alle barn i Norge skal ha det trygt hjemme, oppleve kjærlighet og omsorg og få utvikle seg som mennesker.

Når barn ikke har det godt må vi ha et barnevern som hjelper disse barna. Dette arbeider jeg for å få til.