Historisk arkiv

Vi trenger dere!

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Hilsningstale ved IMDi sitt 8. marsarrangement

Jeg er veldig glad for å være her, fordi Kvinnedagen i dag er en viktig markering for likestilling og inkludering. Det er en dag som markeres av kvinnegrupper verden over. Det er en anledning til å reflektere over hva vi har fått til og hva som gjenstår.

Sjekkes mot framføring

Deres Majestet, Dronningen.

Mine damer! Gratulerer med dagen!

Kjære alle sammen: Vel møtt!

Jeg ønsker dere hjertelig velkommen til IMDis markering av Kvinnedagen her på Chat Noir.

Jeg er veldig glad for å være her, fordi Kvinnedagen i dag er en viktig markering for likestilling og inkludering. Det er en dag som markeres av kvinnegrupper verden over. Det er en anledning til å reflektere over hva vi har fått til og hva som gjenstår.

Jeg vil også ønske dere velkommen til en historisk markering: I år er det nemlig 100 år siden Den internasjonale kvinnedagen ble stiftet. I dag kan vi se tilbake på en tradisjon som representerer 100 års kamp for kvinners likestilling, rettferdighet, fred og utvikling.

Og mye har skjedd på hundre år. For hundre år siden hadde ikke kvinner her i Norge stemmerett. Det ble vedtatt alminnelig stemmerett for kvinner i 1913. I løpet av disse årene har samfunnet vårt gjennomgått fundamentale forandringer. Forandringer som ikke hadde vært mulig å få til, hvis det ikke var for kvinnenes egen innsats.

Disse endringene minner oss om at likestilling ikke er kulturbestemt. Likestilling er heller ingen spesifikt norsk verdi. Da min tante ble født i 1942 ringte min farfar oppglødd hjem til en nyslått bestemor og fortalte at han hadde fått en datter.

Skuffelsen i andre enden av telefonrøret var stor. ”Det ble bare en pike”, slo min oldemor fast. Vi har oppnådd det vi har i årene etterpå gjennom kamp for frigjøring, og må oppnå det som står igjen på samme måte.


Og det er ikke bare i Norge at kampen har foregått. Over hele verden har kvinner kjempet for kvinners rettigheter og muligheter, og i mange land har kvinnebevegelser vokst fram. Det har vært og er de vanlige kvinners kamp, og innsatsen har gitt resultater:

  • Kvinner har stemmerett i de aller fleste land i verden
  • I mange land i Afrika utgjør kvinner halvparten av nasjonalforsamlingen
  • I India er det vedtatt ny lov som beskytter kvinner mot diskriminering
  • Mexico har strenge straffer for vold mot kvinner
  • Gjennom Mikrokreditt får fattige kvinner i mange land mulighet til å skape egen arbeidsplass og inntekt

Og opplistingen kunne fortsatt…

I Norge har denne kampen gitt gode resultater. I Norge har kvinner og menn like rettigheter og muligheter etter loven. En av grunnverdiene i det norske samfunnet i dag er at kvinner og menn er likverdige borgere av samfunnet. Dette ligger til grunn for det samfunnet vi lever i her.

Kvinner deltar i arbeidslivet og er økonomisk uavhengige av mannen. I dag har kvinner en selvfølgelig plass som ledere, som statsråder så vel som næringslivsledere, og kvinner er synlige på alle samfunnsnivåer.

Det norske samfunnet har vært helt avhengig av kvinnenes innsats for å komme dit vi er i dag. Og nå trenger vi dere, dere som representerer kvinner som har innvandret fra andre land, for å komme oss videre.

For like rettigheter betyr ikke at vi har full likestilling i Norge. Kvinner opplever diskriminering på grunn av sitt kjønn. Kvinner med minoritetsbakgrunn kan i tillegg oppleve diskriminering på grunn av sin opprinnelse, tro eller hudfarge. Vi må fortsette å jobbe for kjønnslikestilling og ikke minst kjønnslikestilling i det flerkulturelle Norge.


Av den grunn har jeg satt ned et kvinnepanel og et likestillingsutvalg med utgangspunkt i livsløp, etnisitet og klasse.  Dette skal legge grunnlaget for en ny debatt om likestilling og for framtidas politikk for kjønnslikestilling og ta hensyn til mangfoldet i samfunnet, som innvandring, religiøsitet, alder og til alle sosiale lag av samfunnet.

Kvinner skal bestemme over sitt eget liv og sin egen kropp. Å kunne velge selv åpner døren for deltakelse i samfunnet. En av de viktigste arenaene for deltakelse i samfunnet, er arbeidslivet. Norge har høy deltakelse i arbeidslivet blant kvinner. Vi står i dag overfor utfordringen at noen grupper av kvinner med innvandrerbakgrunn er sysselsatt i betydelig lavere grad.


Vi trenger å få dere som er kvinner med innvandrerbakgrunn med i arbeidslivet! I Norge har man mulighet til å velge yrkeslivet som kvinne. Vi legger til rette for det gjennom barnehager, skole, skolefritidsordningen og annet, slik at både kvinner og menn kan arbeide.

Arbeid har så stor betydning på mange plan. Arbeid er viktig for den enkelte, for å bruke seg selv, sitt talent og sine ressurser. Det gir styrke. Økonomisk frihet gjennom arbeid gir kvinner uavhengighet fra mannen.

Det er også vanskelig for en familie med én inntekt å få endene til å møtes. Samtidig er arbeidsplassen et sted for å knytte kontakter og hvor mye av det sosiale livet foregår.

Og arbeid er viktig for samfunnet – vi trenger dere, deres kompetanse, krefter og erfaringer! Vi trenger dere i arbeid!

Å lære seg det norske språket og skaffe seg kompetanse som kvalifiserer til arbeid, er nøkkelen for å få fotfeste i arbeidslivet. Her er norskopplæringen og introduksjonsprogrammet to veldig viktige tiltak!


Kvinner betyr enormt mye som rollemodeller for sine barn, og for andre kvinner. Og det er oppløftende å se utviklingen for den unge generasjonen. Kvinner som er født i Norge med innvandrerforeldre er best representert i høyere utdanning.  Norskfødte jenter i Oslo med innvandrerbakgrunn fullfører videregående skole i høyere grad enn landsgjennomsnittet. 

Vårt felles mål er å styrke rettighetene og å øke valgmulighetene for kvinner med minoritetsbakgrunn. Vi må sammen kjempe videre for å vise at kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn er ressurssterke og likeverdige borgere i samfunnet vårt.

Jeg håper at dere i dag får delt erfaringer og blir inspirerte til at vi sammen skal kjempe videre for like muligheter og for å styrke kvinners posisjon i Norge.

Og med det vil jeg igjen gratulere dere alle med Kvinnedagen!

Takk for oppmerksomheten.