Aasland:- Å forhindre det aller verste

Vi skal ikke tåle overgrep mot barn! For å forhindre at det skjer, trenger vi kunnskap og kompetanse om maktbruk i barns intimsfære. Dette tilhører menneskets mørkeste handlinger, og forekommer både nasjonalt og internasjonalt, i familier og på nettet. Særlig viktige er slike saker for barnevernet, hvor hovedoppgaven er å beskytte barn der andre svikter. 

Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under skadelige forhold får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. I bekjempelsen av seksuelle overgrep mot barn og unge har derfor barneverntjenesten en viktig og sentral rolle, særlig når mistanken retter seg mot foreldrene eller der foreldrene ikke klarer å beskytte barnet mot overgrep fra andre.

Vi har et svært godt barnevern i Norge. Tusenvis av meget kompetente og samvittighetsfulle medarbeidere jobber hver dag for barnas beste. I følge Statistisk Sentralbyrå mottok over 46 000 barn hjelp av barnevernet i løpet av 2009 - en økning på 51 % fra 1999. Tilliten til barnevernet har de siste årene blitt kraftig styrket, og terskelen for å ta kontakt er blitt lavere. Også flere foreldre ber selv om hjelp. Jeg tror denne utviklingen først og fremst skyldes at barnevernet gjør en god jobb.

Barnevernet er helt avhengig av at andre melder fra når de er bekymret for et barn. Det gjelder offentlige myndigheter, de som jobber med barn, og det gjelder alle oss andre. Vi har et felles ansvar for å reagere når vi får kunnskap om barn som lider og utsettes for overgrep. Det handler om å bry seg.

Økt beskyttelse
Offentlige myndigheter samarbeider tett om å utvikle gode tilbud, og mye har skjedd for å bedre hjelpen til utsatte barn og unge:

Regjeringen har opprettet en gratis, landsdekkende alarmtelefon for barn og unge som er utsatt for ulike former for vold, overgrep og omsorgssvikt. Telefonen har nummeret 116 111.
Endringene i barneloven i 2010 understreket at alle former for bruk av vold mot barn er uakseptabelt. Strategiplanen mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn satte i verk flere tiltak i regi av Helsedirektoratet for å gjøre det lettere for overgrepsutsatte barn og unge å kontakte hjelpeapparatet. Det er laget rutiner til fosterhjem og barnevernsinstitusjoner for å håndtere mistanker om overgrep.
Kompetansen i det statlige barnevernets fagteam som arbeider  med overgrepssaker er også styrket. En behandlingsmetode for overgrepsutsatte barn prøves nå ut ved åtte norske poliklinikker. Denne metoden har vist gode resultater i andre land.
 Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner ivaretar barns spesielle behov. Vi har blant annet opprettet i alt sju barnehus i alle landets fem regioner. Barnehusene gir et samordnet tilbud til barn som utsettes for vold og overgrep.
 Statlige myndigheter finansierer også den landsdekkende og døgnåpne telefonen for voksne og barn som er blitt utsatt for seksuelle overgrep,
( tlf. nr. 800 57 000). Staten dekker store deler av utgiftene til sentrene mot incest og seksuelle overgrep.
Seksuelle overgrep mot barn skjer i alle land. Derfor er det positivt at svært mange land har forpliktet seg til å beskytte barn. Landene som har sluttet seg til FNs barnekonvensjon, forplikter seg til å beskytte barn mot: ”(…)alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting” (artikkel 19). 

Å gjøre en forskjell
For å nå barn som utsettes for vold og overgrep må vi først og fremst få fram budskapet til barna: Det nytter å ta kontakt for å få hjelp! Voksne må også tørre å bry seg mer om barn som lever under uakseptable forhold. Og så må de etatene som arbeider med å dekke utsatte barns sammensatte behov samarbeide godt til barnas beste. Systemet er til for ungene våre, ikke de voksne. Vi må ha et barnevern som er reagerer raskt når de får bekymringsmelding om et barns situasjon. Vi har ingen tid å miste når barn lider. Og husk: Det er bedre å melde fra en gang for mye enn en gang for lite.

Konst. statsråd Tora Aasland
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet