Åpning av høstkonferansen 2011 til Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern (RKBU – Vest)

Ved: Statsråd Audun Lysbakken
Dato: 28. november 2011
Sted: Radisson Blu Hotel, Bergen

Innledning: Sammenslåingen av de tidligere regionsentrene for barn og unges psykiske helse og utviklingssentrene i barnevernet

- Velkommen. Jeg vil takke for invitasjonen.
- Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Vest) og Barnevernets Utviklingssenter på Vestlandet (BUS-Vest) er fra og med september i år et nytt og sammenslått senter. Gratulerer!
- Som barneminister har jeg ansvar for å koordinere politikken for utsatte barn og unge.
- Som barneminister er jeg glad for at barnevern inngår i sentrets offisielle navn.
- Både HOD og vi i flere år har ivret for slike sammenslåinger. De av dere som kjenner prosessen i forkant, er klar over dette.
- Dere utgjør et tverrfaglig miljø for forskning, utvikling og formidling. Denne tverrfagligheten er et godt eksempel som bør følges opp bedre også i praksisfeltet.
- Jeg vil også berømme dere som arbeider for å gi utsatte barn og unge et bedre tilbud.
- Gode og virkningsfulle tjenester forutsetter at tilbudene bygger på solid kunnskap. Solid kunnskap har de to fagmiljøene i Bergen, som nylig er sammenslått, produsert og formidlet i mange år.
- Gode tilbud for barn og unge forutsetter også at tjenestene: er trygge og sikre, ser brukerne, tar brukerne på alvor, utnytter ressurssene godt, er tilgjengelige og rettferdig fordelt. Trenger brukere hjelp fra ulike tjenester, innebærer kvalitet også samordning og kontinuitet.
- Denne konferansen markerer at sentrene er slått sammen.
-  Programmet for disse to dagene viser at konferansen er svært mye mer enn feiring av sammenslåingen.
- Programmet er spennende med mange viktige temaer på dagsordenen. For å begrense meg til prosjekter og temaer jeg er godt kjent med, nevner jeg Barn i Bergen – prosjektet, plasseringsprosjektet, sped- og småbarns psykiske helse og mobbing i skolen.

Generelle forutsetninger i barne- og ungdomspolitikken
- Jeg har ansvar for politikkområder som berører hverdagen til oss alle. Jeg prioriterer høyt å sørge for at vi kan tilby likeverdige tjenester av høy kvalitet til barn, unge og familier. Dette gjelder både de generelle velferdsordningene og spesialiserte tjenestetilbud.
- En grunnleggende forutsetning for kvalitet i arbeidet med barn og unge, er at myndighetene og tjenestene tar hensyn barnets beste – jf. FNs barnekonvensjon.
- Også barns rett til innflytelse og medbestemmelse ble skjerpet da FNs barnekonvensjon ble tatt inn i Norges lovverk i 2003. Barnekonvensjonen er klar: Alle barn og unge skal ha anledning til å si hva de mener og ønsker før det tas avgjørelser om dem. Innføringen medførte også at aldersgrensene for når barn skal bli hørt ble senket fra 12 til 7 år i flere lover, blant annet barnevernloven.
- Jeg er opptatt av at barn og unges medvirkning ikke bare blir et pynteord i offentlige dokumenter. Medvirkning handler om demokrati i hverdagen, kombinert med godt faglig arbeid. Hvordan kan noen praktisere de yrkene som dreier seg om menneskers følelser og problemer uten å høre på dem det gjelder? 
- Gode tjenester sikrer inkludering og likebehandling uansett kjønn, etnisitet/landbakgrunn, funksjonsevne og seksuell legning. Helhets- og mangfoldsperspektivet bør ligge som et bakteppe arbeidet for utsatte barn og unge.
- Samarbeid med sentrale personer i barn og unges nærmiljø, nettverk og familie er viktig i alle tjenester – med noen sjeldne unntak.
- Kvalitet forutsetter et godt lovverk og at lovverket blir håndhevet.
- Fylkesmenn har gjennom sin legalitetskontroll og sitt tilsyn er viktig rolle i kvalitetssikringen. Det inkluderer Statens Helsetilsyn og oppgavene til de tidligere atskilte embetene: fylkesleger og utdanningsdirektører.

De involverte tjenestene: psykisk helsevern for barn og unge/annet arbeidet for barn og unges psykiske helse, barnevern
(Arbeid for barn og unges psykiske helse)
- De fleste av dere som jobber ved RKBU Vest jobber med psykisk helse – alle ”har en psykisk helse”. Arbeidet med å hjelpe barn og unge med psykiske problemer berører mange.
- Mange forbinder antakelig fortsatt barn og unges psykiske helse med sykehustilknyttede klinikker, poliklinikker og kommunepsykologer. Psykisk helse er mye mer enn dette.
- Fra forskning vet vi at mange barn og unge har psykiske lidelser - omtrent 5 prosent av barn og unge i Norge får behandling i spesialisthelsetjenesten (BUP).
- Regjeringen viderefører satsningen på psykisk helsearbeid i kommunene, jf. Samhandlingsreformen.
- I perioden fra 1998 til 2008 økte antall fulltidsstillingsstillinger i kommunehelsetjenesten og skolehelsetjenesten med 27 prosent (kilde: HOD, 2011).
- RBUPene har spilt en viktig rolle i arbeidet med å heve kompetansen i arbeidet for psykisk helse. Mulighetene for å ha en sentral rolle er blitt enda bedre med de sammenslåtte regionsentrene i Nord og Vest.
- Det er også svært positivt at fylkesmennenes rådgivere innen kommunalt, psykisk helsearbeid følger opp denne viktige sektoren.

- Jeg vil også trekke fram familievernet. Familievernet er i tillegg til mye annet en viktig samarbeidspartner for barnevernet i en del saker. Vi har et familievern med høy kvalitet i Norge. Brukerundersøkelser viser at brukerne er godt fornøyd med tilbudet. Jeg ser det som et mål at familievernets spisskompetanse på samlivsspørsmål skal bli spredd til andre tjenester i større grad enn til nå.

(Barnevern)
- Barnevernet har blitt den sentrale tjenesten for mange barn og foreldre, og en viktig tjeneste for enda flere: I løpet av 2010, mottok 49 800 barn tiltak fra barnevernet. Dette er en økning på 56 prosent sammenlignet med i år 2000. – Flere og flere får altså hjelp fra barnevernet.
- Det kommunale barnevernet må ha tilstrekkelig kapasitet til å arbeide med meldinger, undersøkinger og oppfølging av tiltak. I en tiårsperiode har vi sett at antall saker har økt, mens antall ansatte langt fra har økt tilsvarende.
- Regjeringen har derfor øremerket midler til å styrke kapasiteten i kommunalt barnevern i 2011 (400 nye stillinger) og våre forslag i statsbudsjettet for 2012 vil gi 70 stillinger.
- I 2012 vil vi først prioritere små barnverntjenester (under 5 årsverk), som tar initiativ til å inngå interkommunale samarbeid. Det skal også vektlegges om kommunene er villig til å trappe opp sin egen innsats for å styrke tjenestene.
- I år har fylkesmennene, på oppdrag fra oss, delt ut 52 millioner til kompetansehevende tiltak. For 2012 har vi i statsbudsjettet foreslått å lage et tilbud om videreutdanning for ansatte i barnevernet fra 2012. Dette vil være et tilbud for å kvalifisere erfarne ansatte i barnevernet til å gi veiledning til nyansette i deres første arbeidsår.
- Også organisering av mange kommunale barneverntjenester endrer seg. Utviklingen går i retning av at flere kommuner jobber sammen enn tidligere. Ved utgangen av 2010 hadde 139 kommuner etablert samarbeid om barneverntjenesten. Dette gir mer robuste tjenester (kapasitet) og høyere samlet kompetanse.
- BLD har i år skrevet under en ny avtale med KS som skal gjelde til 2013. Et viktig område er å fortsette samarbeidet om utvikling av barnevernet.
- Jeg vil tilbake til barna i barnevernet. Blant barn og unge som mottok barneverntiltak ved utgangen av 2010, mottok 7 000 eller 19 prosent av omsorgstiltak.  I tillegg mottok omtrent 5 500 barn og hjelpetiltak utenfor hjemmet; inkludert 1 800 i hybel/bolig (ofte unge voksne under ettervern).
- Fosterhjem er det vanligste plasseringstiltaket i barnevernet, både mht. omsorgs- og hjelpetiltak. På slutten av 2010 var nesten 8 800 barn og unge i fosterhjem, i tillegg til 400 barn i beredskapshjem.
- Framover må vi rekruttere flere fosterhjem.
- Barna trenger solide og gode fosterhjem som varer over tid.  En ny fosterhjemsavtale for de kommunale fosterhjemmene ble sendt ut i desember 2010. Avtalen skal bidra til å avklare roller, rettigheter og plikter for fosterforeldre og det kommunale barnevernet.
- For noen barn er institusjon det beste tiltaket.  Institusjonstilbudet må tilpasses at barn har forskjellige behov.
- Bufdir har i løpet av det siste året også laget en handlingsplan for å sikre bedre hjelp til barn og unge som har et definert rusproblem.
- Jeg har som mål å utvikle et bedre barnevern. For å få innspill til dette satte jeg ned et barnevernpanel. 22 personer med et høyt engasjement for framtidens barnevern har sittet i panelet. Jeg var blant annet opptatt av at brukernes stemme skulle få stor plass i panelet. Barnevernpanelet leverte sin rapport 28. september. Rapporten gir viktige innspill i utviklingen av framtidens barnevern. Barns innflytelse og medvirkning er et gjennomgående tema i rapporten. Panelet har viet mye plass til hvordan barnevernet kan organiseres for å utnytte ressursene på en best mulig måte. Et annet forslag som har vært mye debattert i media er at små barn som har bodd i fosterhjem i mer enn to år, som hovedregel skal bli boende i fosterhjemmet.
- Regjeringen har også satt ned et offentlig utvalg som skal utrede det biologiske prinsipp i barnevernet. Prinsippet har betydning i vurderingen av om familien skal hjelpes mens barnet bor hjemmet, eller om det er til barnets beste å bo utenfor hjemmet for en midlertidig eller varig periode.
- Både barnevernsbarn og fagpersoner har gitt uttrykk for at det biologiske prinsipp tillegges for stor vekt i barnevernets arbeid og beslutninger. På den andre siden mener mange foreldre at det tas for lite hensyn til biologisk tilknytning. Prinsippet reiser også spørsmål knyttet til terskelen for det offentlige til å gripe inn i familier.
- Utvalget skal levere sin utredning 1. februar 2012.

- Jeg vil også ha en grundig evaluering av om vi har nådd målene med den statlige overtakelsen av fylkeskommunenes ansvar og oppgaver på barnevernet. Staten overtok ansvaret og oppgavene i 2004. Har vi nådd målene? Hvor langt har vi kommet i å nå målene? Ja – det er jeg spent på å få sikrere kunnskap om.
- Evalueringen ser blant annet på samhandlingen og den gjensidige påvirkningen mellom det statlige barnevernet og andre relevante aktører: det kommunale barnevernet, fylkesnemndene, fylkesmennene, psykisk helsevern, rusomsorg og familievern.
- Vi er nå kommet dit at vi straks skal motta noen av delevalueringene. Sammenstillingen med en toppanalyse skal være ferdig i mars 2012.
- På bakgrunn av alle innspillene jeg har fått – og vil få – vil Regjeringen legge fram en stortingsproposisjon med forslag til framtidig organisering av barnevernet. Det vil vi gjøre i 2013. Resultatene fra evalueringen av barnevernreformen vil bli et viktig grunnlag for proposisjonen.
- Alle lovendringsforslag vil bli sendt ut på en bred høring i 2012. Jeg vil benytte anledningen når jeg treffer så mange her i dag – til å oppfordre dere til å bruke muligheten til å si deres mening når vi sender forslagene ut på høring.

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i policy og praksis, med særlig vekt på tjenestene som er tilknyttet RKBU
- Tilbake til barna. Mange utsatte barn og unge har behov for tiltak fra ulike tjenester. Ulike tjenester har forskjellige metoder og kompetanse som kan komme til nytte for barn og familier i krise. 
- En av våre største utfordringer er å få til et godt samarbeid mellom kommunale tjenester for utsatte barn og unge. Vi arbeider med oppfølgingen av forslagene til å bedre samordning som ble gitt i Flatøutvalgets innstilling som ledd i dette arbeidet. Forslagene berører flere ulike departementers ansvarsområder. Vi er i dialog med de departementene om oppfølging.
- Godt samarbeid med skolen er svært viktig for utsatte barn og unge generelt. Forskning viser at å lykkes på skolen reduserer faren for at et barn skal bli marginalisert i voksen alder mer enn noe annet.
- Studier viser at barnevernsbarn i langt mindre grad fullfører videregående skole enn personer på samme alder. Vi samarbeider med bl.a. Kunnskapsdepartementet for å endre dette. Blant annet tar vi sikte på å avholde en forskerkonferanse i 2012 for å få opp kunnskap om hvordan vi best kan arbeide for å sikre barnevernsbarn bedre skoleresultater.
- Et godt samarbeid mellom stat og kommune er viktig for å få utnytte ressursene i statlig barnevern og spesialisthelsetjenestene best mulig.
- Jeg er opptatt av å høre hva utsatte barn og unge selv mener om tjenester som de får eller ikke får.
- Bufdir har tidligere i år publisert resultatene fra en nasjonal brukerundersøkelse i barnevernet. Sagt i stikkordform viste rapporten fra Rambøll (2011): Høy tilfredshet blant barn og unge som bor i statlige fosterhjem, og varierende tilfredshet blant barn og unge i institusjoner. (Svarprosenten blant ungdom i med MST var så lav at det er vanskelig å trekke konklusjoner etter undersøkelsen). Slike undersøkelser skal gjennomføres hvert år. Noe liknende er ønskelig også i andre sektorer.

Forskning, utviklings- og formidlingsarbeid i berørte sektorer – og tverrfaglig/tverrsektoriell FOU
- Som overgang fra forrige hovedtema: Resultatene fra forskningen under prosjektet ”Det nye barnevernet” viser klart at mange barn med barneverntiltak har større behov for hjelp fra psykisk helsevern enn de får.
- RBUP og BUS i Midt-Norge samarbeider om et forskningsprosjekt som gjelder psykisk helse hos barn i barneverninstitusjoner.
- RKBU Vest er et ledende fagmiljø blant annet innen forskningen om fosterhjem og mobbing. Slik forskning ”krever” tverrfaglighet.
- Ansatte i hjelpetjenestene har mye kunnskap. De trenger også for ny, oppdatert og systematisert kunnskap.
- Både RKBUene og de andre regionsentrene er gode eksempler på hvordan utvikling av fagfeltene og utvikling av ny kunnskap avhenger at det arbeides systematisk over tid.
- Formidlingsarbeid er et svært viktig møtepunkt mellom forskning og praksis. God elektronisk tilgjengelig informasjon har vært i ”krav” i mange år.
- Formidling i andre former enn rapporter, bøker og tidsskrifter er nødvendig for å nå praktikerne.
- Forskning viser også at formidling gjennom Internet og trykte publikasjoner ikke er nok. Systematisk og direkte formidling behøves: i store konferanser, i grupper og gjennom individuell veiledning.
- Spisskompetansesentre spiller viktige roller i dette formidlingsarbeidet.
- Både HOD og BLD har i flere år poengtert at tiltak og metoder for utsatte barn og unge må være kunnskapsbaserte. I den grad det er praktisk mulig må kunnskapene bygge på forskning med høy kvalitet.
- Når det gjelder barnevernforsking, er Bufdir’s og BLDs strategi for barnevernforskning (2009-2012) grunnlaget for forskning og utviklingsarbeid. En ny strategi skal lages neste år.
- Vi trenger mer kunnskap om effektene av barneverntiltak, særlig om de mest brukte hjelpetiltakene. Bufdir lyser om kort tid ut et program for forskning om hjelpetiltak.

- Jeg har framhevet betydningen av flerkulturell kompetanse og et anti-diskrimineringsperspektiv i generell barne- og ungdomspolitikk. Også i arbeidet med utsatte barn og unge blir flerkulturell kompetanse og anti-diskriminering stadig viktigere – blant annet i forskings- og utviklingsarbeid.

- Jeg ser på arbeidet med rusproblemer blant foreldre og unge selv som viktig. Med tanke på forskning og utvikling vil jeg understreke behovet for et godt samarbeid mellom kompetansemiljøene på rusfeltet og andre kompetansemiljøer.

Avslutning
- Jeg vil heve kvaliteten i arbeidet med utsatte barn, unge og familier.
- Barnevernet må bli bedre organisert, få høyere kompetanse og større kapasitet.
- Utsatte barn og unge skal ha en framtid med muligheter å gå til. Det krever høy kunnskap, gode formidlingsevner, systematikk, engasjement, hardt arbeid, trygge og faglig sterke voksne og gode rammer for faglig utvikling. Dette fortjener barna.
- Jeg ser av konferansen program at vi vil få høre mye om de temaene og problemstillingene som jeg har nevnt.
- Lykke til med konferansen!