Barnevernsbarn og skolegang

Hentet

Barn
har en egen måte

å bruke språket på.
I barnehagen der

sønnen min går,
blir de for eksempel ”henta”.

Sunniva, du er henta!
roper
de, når for eksempel
Sunniva

blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har
i hendene

løper hvinende
nedover skråningen

rett
i armene på den

som står ved porten
og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang
får øye på

at noen står i porten
og skal hente meg

da håper jeg
at det vil skje

nøyaktig slik

 
Med dette diktet av norske Johan Grip ønsker jeg riktig god morgen og hjertelig velkommen til denne brukerhøringen om barnevernsbarns skolegang! Kanskje ordene hans kan gi oss gode refleksjoner når vi går løs på dagens viktige arbeid?

Dette er en viktig høring som jeg er stolt av å kunne åpne! Og det sier jeg både som Forsknings- og høyere utdanningsminister og som konstituert Barne-, likestillings- og inkluderingsminister - mens Audun Lysbakken er i pappapermisjon.

Aller først: En stor takk til alle dere som er her for å bidra inn i den første idedugnaden på dette viktige feltet. I dag er det deres stemmer vi vil høre, og derfor skal jeg fatte meg i korthet.

Ved siden av familien er skolen den viktigste arenaen for barn og unge. Husk at barn er elever ved en skole mer enn halvparten av tiden før de fyller 18. Og før det går de aller fleste i barnehage.

Dette skal være en god tid! Både skolen og barnehagen skal være et sted der ungene trives og får selvtillit. På skolen skal de også lære å mestre det samfunnet krever av dem. Skolen og barnehagen handler om barnas framtid, og målet med opplæringen er å bidra til at barn blir selvstendige voksne og realiserer sitt potensial som mennesker og som samfunnsdeltakere.

De aller fleste barn og unge har en fin oppvekst i Norge. Nesten alle går fra skole til videre utdanning eller arbeid uten å møte alt for mange bratte motbakker. Men noen gjør det. Noen møter store utfordringer gjennom oppveksten og i overgangen til voksenlivet. Noen unger opplever omsorgssvikt, overgrep, utstøting, mobbing og rus. Slike erfaringer er selvsagt en svært krevende start i livet og kan gjøre skolehverdagen vanskelig.

Å mestre skolegangen er den enkeltfaktoren som har størst betydning for å lykkes i voksenlivet. Som Ivar Frønes kommer til å snakke mer om senere, får formell kompetanse stadig større betydning i kunnskapssamfunnet. Lykkes du på skolen, har du muligheter. Hvis du ikke lykkes, er utsiktene mindre lyse.

Denne regjeringens mål er at alle skal gis like muligheter! Det betyr at vi skal ha en barnehage og en skole som inkluderer og omfavner alle. Men det betyr også at vi må rette spesiell oppmerksomhet mot barn som har litt tyngre bagasje, litt dårligere forutsetninger for å lykkes på skolen.

I 2009 mottok 46 500 barn hjelp fra barnevernet. Dette er unger som har fått en vanskelig start på livet. For mange av disse har livet vært preget av brudd: Tillitsbrudd fordi omsorgspersonene ikke kunne ikke ta godt nok vare på ungene. Og oppbrudd fordi de har måttet flytte flere ganger, og byttet skole og venner.

Dette får konsekvenser. Etter tunge erfaringer sliter mange barnevernsbarn med konsentrasjonsvansker. De kan ha vanskeligheter med å følge nok med i klassen, og de har kanskje problemer med å gjøre lekser.

Foreldrene er i stor grad deltakere i barns skolegang i dag. Det gjelder både med leksehjelp og å følge opp barnas undervisning, aktiviteter og trivsel på skolen.
Barnevernsbarn er særlig utsatte på områder der foreldrenes innsats er viktig.

Når barnevernet har overtatt omsorgen eller barn får hjelp av barnevernet på annen måte, må barnevernet vise seg som ”gode foreldre”. Barnevernet skal samarbeide med skolen, og skolen skal følge spesielt med barn som har barnevernsbakgrunn. Som offentlige myndigheter er det vår oppgave å gi barn og unge den hjelpen som er nødvendig for å fremme deres utvikling, og da er skoletilknytning helt sentral.

Her må vi innse at vi ikke har gjort nok! Mange barnevernsbarn forteller om manglende støtte i skolegangen sin. Forskning viser også at langt færre barnevernsbarn gjennomfører videregående grunnutdanning enn barn for øvrig. I det landsomfattende tilsynet fylkesmennene og Statens helsetilsyn utførte på barnevernområdet i 2008, ble det avdekket at kommunale tjenester ikke samarbeider godt nok om utsatte barn i skolepliktig alder. Resultatet kan være at barn ikke får hjelpen de trenger for å utvikle seg. Dette ønsker regjeringen å gjøre noe med! Barnevernbarna skal få den hjelpen de trenger, og skoleresultatene skal forbedres. Tjenestene må samarbeide bedre om barnas skolegang.

Barnevernbarns skolegang må få langt større oppmerksomhet enn den hittil har hatt - temaet må høyere opp på den politiske dagsorden. Vi har nå satt i gang forsøksarbeidet ”Losprosjektet”. Her skal ungdom mellom 14 og 23 år med svak skoletilknytning få én støtteperson - en ”los” - å forholde seg til. Losen skal motivere og hjelpe ungdommen med å nyttiggjøre seg av hjelpen som gis av barnevernet, skole, NAV og andre tjenester. Losen og alle tjenestene skal jobbe sammen om ett felles mål: Å styrke skoletilknytningen til barna. Mange barnevernsbarn vil bli omfattet av dette arbeidet.

Og mer samarbeid: Det er viktig at både barnevern- og utdanningsmyndigheter jobber sammen om skolegangen til utsatte barn. Derfor er arbeidet med Los-prosjektet samordnet med innsats mot skolefrafall (Ny GIV) i regi av Kunnskapsdepartementet.

Barnevernet og skolen har tradisjonelt vært to tunge systemer som har hatt for lite kontakt med hverandre. Mens skolen har vært opptatt av faglige prestasjoner, har barnevernet fokusert på å yte omsorg. Begge deler er nødvendig for ungers utvikling. Men vi lykkes best om vi ser skoletilværelsen og barnevernets innsats i sammenheng.

Vår målsetting er derfor å styrke dialogen og den gjensidige forståelsen mellom barnevernet og skolen, slik at barnevernsbarn får best mulig oppfølging fra begge systemer.

Vi vet at tidlig innsats gir større sjanser for å lykkes. Derfor er det viktig at barna møter kompetente voksne allerede i barnehagen. Og det er avgjørende at de som ivaretar barn i skole- og familiesammenheng, har kompetanse til å støtte og hjelpe barnet til å utvikle sine ferdigheter.

Denne brukerhøringen er et første steg i regjeringens innsats for å styrke oppmerksomheten om barnevernsbarns skolegang. Dere er invitert hit i dag for å bidra inn i dette arbeidet!

En vanskelig barndom kan ikke gjøres om, men barn kan hente styrke og kunnskap gjennom en god skolegang. For barn som opplever at oppveksten blir annerledes enn andres, kan skolen være stedet de kan være på likefot med andre.

Opplevelsen av å mestre skolen for barn som har erfart tap og tillitsbrudd, vil være svært viktig for deres videre faglige og personlige utvikling. At skolen får slik betydning, forutsetter at alle møtes med de samme faglige krav og forventninger. Vår oppgave blir å legge til rette for barnevernsbarn, slik at de får reelle muligheter til å bruke sine ferdigheter og at de kan nå de kravene som stilles i skolen.

Dette arbeidet forutsetter at vi har høye ambisjoner på barnevernbarns vegne! Vi må jobbe for at barnehagen, skolen og barnevernet arbeider bra sammen om å legge til rette for gode skoleresultater. Og vi må jobbe aktivt med barna og familiene deres.

Flere uavhengige ekspertutvalg har i den siste tiden fremmet forslag med relevans for dette. Opplæringstilbud til barn, unge og voksne med særskilte behov, og samordning av tjenester for utsatte barn og unge er blant temaene som har vært under lupen. Disse utredningene vil danne et viktig grunnlag for vårt videre arbeid på dette området.

Og så har vi mye å lære av andre land på dette området, blant annet fra England og Sverige. Hvordan denne ambisjonen kommer til uttrykk i Sverige, vil Bo Vinnerljung si mer om senere i dag.

Sist, men ikke minst: Denne brukerhøringen innleder et langsiktig arbeid hvor målsettingen er å gi barnevernsbarn reelle muligheter til å lykkes på skolen på linje med andre barn. I dag skal vi innhente tanker og erfaringer om barnevernbarns barnehagetid og skolegang.

Det er dokumentert at vi har utfordringer. Målet er nå å finne løsninger. Hvordan kan vi sørge for at den hjelpen barnevernet gir også støtter opp om barnas skolegang? Hvordan kan skolen tilrettelegge undervisningen for barn med til dels store problemer utenfor skolen?

Disse spørsmålene er blant de viktigste vi kan stille oss. Det handler om hvordan vi kan skape et inkluderende samfunn, og hvordan vi kan ta vare på mulighetene til barn som av ulike grunner har et dårlig utgangspunkt.

Jeg mener at vi må involvere dem det gjelder om vi skal få gode svar på slike spørsmål. Dere som er her i dag har verdifulle erfaringer; som barnevernsbarn, elever og foresatte. Det er dere som har kjent hvor skoen – eller skolen, trykker.

På denne høringen er det viktig å få fram det som ikke fungerer og det som kan og bør bli bedre. Men det er like viktig å trekke fram det som har vært vellykket! Det er når vi finner fram til gode arbeidsformer og suksessfaktorer at vi virkelig kan få fart på dette arbeidet.

Jeg er overbevist om at bidragene dere kommer med i dag vil ha stor verdi. Det er både lønnsomt for samfunnet å satse på barn og unges opplæring, og det vil ha stor verdi for dem selv. Deres innspill i dag vil være svært viktige for hvilken retning og form dette forbedringsarbeidet vil ta!

Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet skal lede arbeidet på nasjonalt nivå, men for å få dette realisert, er vi avhengige av at alle dere bidrar inn i arbeidet. Sammen vil vi kunne nå fram til de beste svarene på hvor innsatsen bør settes, hvem som bør involveres, hva innholdet i tiltakene bør være, og i hvilken rekkefølge tiltakene bør gjennomføres.

Så takk for oppmerksomheten og lykke til med dagen!