Fairtrade-konferansen 2011

                                                                                 Sjekkes mot framføring

Takk for introduksjonen og for invitasjonen til å delta på denne Fairtrade-konferansen!

Aller først: Gratulerer så mye til Oslo kommune med deres arbeid for å bli Fairtrade-hovedstad! Dere tar et viktig standpunkt ved å sette etisk handel på dagsorden i Oslo. For det er dette det handler om: At forbrukere, offentlige virksomheter og næringslivet velger å ha en bevisst holdning til handel og forbruk!
 
Dette er jo et tema som berører de fleste av oss - fra småbarnsforeldre på handletur til de største multinasjonale selskapene. Like fullt er forbruk og handel tema vi alltid trenger å høre mer om. Og derfor er jeg glad for initiativet til denne konferansen hvor næringslivet, organisasjoner, offentlige myndigheter og forbrukere kan få diskutert hvordan vi skal løfte etiske og miljømessige hensyn i forbruket enda høyere opp på dagsorden. 

Debatten om etiske hensyn i varehandelen har blitt sammenliknet med debatten i USA rundt slaveriet. Den gang ble det argumentert med at dersom man sluttet å holde slaver, ville det ha så store negative konsekvenser for den amerikanske økonomien at det ville ende i økonomiske ruin.

Noe av den samme argumentasjonen ser vi igjen i dag; etiske hensyn vil koste for mye i en verden der det knives om markedsandeler, globalt og lokalt. Slavene i Amerika levde i fangenskap og var livnært av sine eiere. I dag lever arbeidere mange steder i en hverdag med opptil 20 timers skift, 7 dager i uken for å få noe å leve av. Forskjellen er skremmende liten. Forfatteren Naomi Klein har gjort oss oppmerksomme på virkeligheten i de mange sweatshopene som lager skoene eller klærne mange av oss i vesten bruker. Forholdene er en skam.

I dag er det heldigvis slik at det å vise samfunnsansvar i stadig større grad anses som et konkurransefortrinn. Og det er en realitet at merkevarer og omdømme fort faller i verdi dersom det avsløres manglende kontroll, eller til og med fravær av akseptable standarder for næringsvirksomhet. Bare spør Adecco.

Et bærekraftig forbruk handler om å ivareta miljøet og de grunnleggende behovene og rettighetene til de som har laget varene vi kjøper. Det er mildt sagt en stor utfordring å være en bevisst forbruker i en verden hvor stadig mer av vareproduksjonen blir delt opp og flyttet til land på andre siden av kloden hvor det er vanskelig å ha oversikt over arbeidsstandarder, menneskerettigheter og miljø.

Som forbrukerminister arbeider jeg blant annet for at norske forbrukere skal få bedre innsyn i hvordan varene som fyller norske butikkhyller, er laget. Stadig flere aktører i næringslivet tar samfunnsansvaret sitt på alvor, og iverksetter tiltak og kontroller av arbeidsforhold gjennom hele sin produksjonskjede. Det er veldig bra!  Men det er likevel en lang vei å gå før vi kan være fornøyde. Og jeg tror ikke vi kommer videre uten et fortsatt kraftig press fra forbrukerne og fra myndighetene.

Forbrukere som ønsker å ta bevisste valg, trenger informasjon og veiledning. Og her spiller merkeordninger som for eksempel Fairtrade en viktig rolle!

Fra forbruksforskningen vet vi at det er mange som ønsker å handle på en måte som er miljøvennlig og som bidrar til en bedre levestandard. For dem som har plukket bananene, sydd t-skjortene eller skrudd sammen mobiltelefonen vår. I en fersk rapport fra Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) slås det fast at sju av ti forbrukere mener at merkeordninger hjelper dem til å gjøre bedre valg når de handler dagligvarer.

Det kreves likevel mye innsats for å manøvrere seg fram i dagens merkemangfold. Og det er en risiko for at forbrukerne mister interessen for etisk handel dersom de opplever å møte en jungel av ulike merker. Undersøkelsen til SIFO viser at den viktigste kritikken forbrukere har mot merkeordninger, er likevel ikke at det er for mange av dem, men at informasjonen er for dårlig:

Åtte av ti sier de ikke vet nok om hva merkene betyr. Dette er hovedgrunnen til at mange synes det er forvirrende og vanskelig å orientere seg blant de ulike merkene. Og da blir det også vanskeligere å gjøre bevisste valg.

Mitt hovedbuskap er derfor at vi må gjøre det enklere for forbrukerne å ta etiske valg!

For at merking skal bidra til et forbruk som ivaretar miljøet og etiske hensyn, må tre kriterier være oppfylt.
• Forbrukerne må vite hva merket betyr,
• de merkede produkter må være lett tilgjengelige, og
• merkeordningen må være troverdig

Jeg er særlig opptatt av å gjøre informasjon om merkeordningene lettere tilgjengelig for forbrukerne. På den annen side ønsker jeg at næringslivet i større grad tar ansvar og gir kundene sine større tilgang på varer som bygger opp under et bærekraftig forbruk. Her handler det både om antallet varer som tilbys, og hvor de er plasserte i butikken. Når jeg vil handle etisk, må jeg ofte lete lenge og vel i butikken. Slik skal det ikke være! Dessuten tror jeg varehandelen kan bidra med bedre informasjon – både i butikkene og på nettet.

Merkeordningene selv har også en utfordring når det gjelder å skape tillit hos forbrukerne. Den beste måten å gjøre det på, er å være åpne om arbeidsmetodene sine. Sørge for at forbrukerne enkelt kan få informasjon om hvordan man for eksempel samarbeider med produsenter. Hvordan foregår kontrollene av produsentene? Bruker man uavhengige kontrollører? Åpenhet gir forbrukerne mulighet til å orientere seg, og skille de gode merkene fra de useriøse. Hele poenget med en merkeordning er jo at forbrukerne skal føle seg trygge på at man har gjort et valg som bidrar positivt i en større sammenheng.

Men så er det viktig å huske at vi som er forbrukere ikke bare kan skylde på mangelfull informasjon og dårlig utvalg. Det trengs helt klart et større engasjement på etikk og miljø hos norske kunder. Jeg tror vi trenger å bli minnet på at det er mulig å stille spørsmål ved produktene og å etterspørre varer som er bedre på etikk og miljø.

Når myndighetene stiller forventninger til forbrukere og privat næringsliv om å ta miljø og etikk alvorlig, skal vi selvsagt også feie for egen dør. I Soria Moria-erklæringen står det at ”det offentlige må gå foran som ansvarlig forbruker og etterspørre miljøvennlige varer og varer som er tilvirket med høye etiske og sosiale standarder”.

Vi arbeider på to fronter:

For det første er jeg opptatt av å skape bevissthet og å styrke kompetansen i offentlige virksomheter, slik at etiske krav i innkjøp blir en naturlig del av anskaffelsesprosessen. Vi har etablert en støttefunksjon hos Direktoratet for Forvaltning og IKT (Difi) som gir offentlige virksomheter mulighet til å få råd og veiledning rundt hvordan de kan integrere etiske hensyn i sine anskaffelser.

Dernest: I forlengelsen av dette har regjeringen varslet at den vil vurdere mulighetene for en lovendring, som gjør det obligatorisk for offentlige innkjøpere å stille etiske krav til sine leverandører. Dette arbeidet er godt i gang.

Det sentrale poenget for meg er at det offentlige, som gjør innkjøp for nesten 400 milliarder årlig, har en markedsmakt som bør benyttes til å skape endringer i verdikjedene. Jeg tror et sterkere press fra offentlige innkjøpere kan bidra til å disiplinere leverandørene og skape bevegelse i arbeidet med bærekraftig produksjon av varer og tjenester.

Gode merkeordninger løser dessverre ikke alle de utfordringene vi står ovenfor i møtet med en globalisert handel. Men med større åpenhet og bedre informasjonsarbeid kan likevel gode merkeordninger gjøre det lettere for norske forbrukere å gjøre bevisste valg. Det er disse valgene som betyr noe: å erkjenne at det angår oss og velge å bidra til en litt bedre hverdag for de som produserer varene vi kjøper hver eneste dag.

Helt avslutningsvis skal jeg spre litt heder og ære! Gjennom sitt arbeid leder nå Oslo an i engasjementet rundt et mer bærekraftig forbruk. Som inspirasjonskilde til andre kommuner, offentlige virksomheter og forbrukerne, tror jeg det valget dere har tatt om å bli en Fairtrade - hovedstad er svært viktig.

Jeg vil gratulere dere med statusen som Fairtrade-hovedstad og samtidig takke for oppmerksomheten!