Tale til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)

Kjære Barne- og ungdomsting!

Takk for invitasjonen! Jeg er veldig glad for at jeg blir invitert hit i år igjen. Jeg er opptatt av at barn og unge har rett til å bli hørt og delta i demokratiet, og denne forsamlingen er et godt eksempel på at barn og unge både deltar, får erfaring med demokratiske prosesser og i tillegg kan påvirke to statsråder på en gang.

Organisasjonenes betydning i Norge
Et demokrati er avhengig av kunnskapsrike og bevisste innbyggere som engasjerer seg. Frivillige organisasjoner er både en kanal for engasjement og en alternativ læringsarena på mange måter.

Jeg har sagt det før, men vil si det igjen - de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Norge er et unikt fritidstilbud. Unikt i den forstand at barn og unge gjennom opplæring, lagsarbeid, prosjekter og møter får praktisk erfaring med demokratiske prosesser og lærer hvordan beslutninger tas i et demokratisk samfunn.

Det er nettopp denne demokratiopplæringens funksjonen som har  vært myndighetenes hovedargument i alle år for å gi grunnstøtte til drift av de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene.

Dere er også en kanal for innflytelse og makt gjennom å være talerør for barn og unges interesser. Det at dere representer flere enn dere selv gir dere legitimitet samtidig som det gir dere en sterkere stemme og dermed større sjanse for å bli hørt. I tillegg betyr et mangfoldig organisasjonsliv at flere sider av en sak blir belyst. Dette kan være med på å påvirke offentlige beslutninger og regjeringens politikk.

På denne måten deltar dere i formingen av samfunnet og dere styrker demokratiet. Det skal dere være stolte av!

STEM 12. september!
Valgkanalen er borgernes mulighet til å påvirke direkte hvem som styrer og hvilke saker de skal være opptatt av. Dessverre er det alt for få som bruker stemmeretten sin. Dette gjelder både voksne og unge, men i størst grad de unge.

Ved kommunevalget i høst gjennomføres det forsøk med stemmerett for 16 og 17-åringer i 20 kommuner, pluss Longyearbyen lokalstyre. Dette er et viktig forsøk!

Jeg synes det er mange gode argumenter for å involvere ungdom og gi unge mennesker makt over samfunnsutviklingen. Dette er noen:
o Unge bidrar med viktige stemmer i demokratidebatten
o Unge kan ha forslag som bidrar til nye, og kanskje bedre politiske løsninger
o Det at ungdom skal ta et valg tvinger de voksne politikerne til å kommunisere tydeligere ungdomsperspektiv i sine ”vanlige” saker.

Det viktigste argumentet er likevel at det er ungdom selv som vet best hvordan det er å være ung – og dette er en ekspertressurs det vil være dumt og ikke benytte seg av.

Det er ikke slik at voksne, enten det er politikere eller andre, skal ha definisjonsmakt over hvilke saker eller områder barn og unge er engasjert i og kan kreve innflytelse over.

16- og 17-åringer er storbrukere av kommunale tjenester som transport, fritidstilbud, helsetjenester og daglig servicetilbud. Lokalpolitikken påvirker i høyeste grad ungdoms hverdag. Da er det viktig at de som blir berørt av beslutningene som fattes, også skal få muligheten til å ytre sin mening.

Det er ikke bare voksne som er skeptiske til å la ungdom være med og bestemme samfunnsutviklingen. Mange ungdom selv lar være å bruke denne unike muligheten til å kunne påvirke sitt lokalmiljø. Jeg er derfor glad for at LNU har engasjert seg sterkt i høstens valgkamp og satt i gang kampanjen STEM 12.09. (Uttales stem tolv null ni)

Målsettingen er å øke ungdomsrepresentasjonen ved kommunevalget. Jeg vet at LNU er i ferd med å rekruttere og utdanne demokratiagenter som skal skape engasjement på lokalt plan. Demokratiagentene skal bidra til å utfordre politikerne i større grad formidle et ungdomsperspektiv i sine politiske hjertesaker.

I tillegg kan barn og unge under 26 år søke om penger gjennom Frifond stem! til å gjennomføre aktiviteter som kan bidra til å øke ung valgdeltagelse og styrke det politiske engasjementet blant ungdom. Jeg håper at mange lokale lag og grupper benytter seg av denne ordningen og bidrar til å skape blest om viktige ungdomssaker i sitt lokalmiljø.

Et velfungerende demokrati er avhengig av fornyelse og kontinuerlig debatt. Forsøket med nedsatt stemmerettsalder utfordrer systemet fra innsiden og utvider demokratiet til å omfatte en større del av befolkningen. Det blir spennende å se hvorvidt forsøket lykkes, og hvilke erfaringer fra forsøket som kan bidra til å fornye og styrke demokratiet vårt. 

Da Norge ble eksaminert i Genève i 2010 i forbindelse med Norges fjerde rapport til FN om oppfølging av barnekonvensjonen anbefalte FNs barnekomité nettopp en videreføring av tiltak som fremmer retten til å si sin mening og bli hørt i alle deler av samfunnet. Barnekomiteen ga Norge skryt for å sette i gang pilotprosjektet med stemmerett for 16–åringer.

Vi har derfor også ”verdens øyne” på oss når vi for første gang lar 16-17-åringer gå til valgurnene den 12. september. Sammen kan vi sørge for at det blir et eksempel til etterfølgelse!

Nye former for deltakelse
Det har lenge vært påstått at ungdom er mindre samfunnsinteresserte og engasjerte enn tidligere. Nyere forskning fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor viser riktignok en nedgang i antall ungdommer som deltar i frivillig arbeid. Men likevel er det lite nedgang i antall timer nedlagt i frivillig arbeid. Dette betyr at de som først er aktive, legger ned enda mer arbeid enn det som var tilfellet tidligere.

Jeg tror ikke at ungdom er mer uinteressert i samfunnsspørsmål. Jeg oppfatter heller ikke barn og unge som passive og uengasjerte. Det er derfor med glede at jeg registrerer at LNUs egen resultatrapport som ble presentert tidligere i dag bygger opp under denne oppfatningen.

Resultatrapporten viser at både nye organisasjoner har kommet til, og medlemstallene øker i mange av de etablerte organisasjonene. Videre peker den på at årsaken til veksten blant annet kan være at barne- og ungdomsorganisasjonene i større grad enn voksenorganisasjonene har tilpasset seg endringene i samfunnet og tatt i bruk nye kanaler og arenaer for å drive frivillig arbeid. Forskning peker blant annet på ungdomsorganisasjonens bruk av Facebook og Twitter. Mange organisasjoner ser disse kanalene som egnede verktøy for å nå ut med sitt budskap, både til egne medlemmer, presse og myndigheter.

Jeg tror derfor at mye av utfordringen er å oppdage hvilke arenaer som barn og unge bruker for å kanalisere sitt engasjement. Kanskje er det heller formene for deltakelse som har endret seg. Jeg er opptatt av at vi klarer å identifisere kanalene og bli flinkere til å fange opp stemmene. 

Det viser seg også at grupper som ikke deltar i frivillige organisasjoner, kan være svært engasjerte og aktive på nett. I tillegg vet vi at deltakelse i mer aksjonsbaserte og uforpliktende former øker.

Jeg mener at denne utviklingen betyr at flere får anledning til delta og engasjere seg. Samtidig ser jeg at det utfordrer demokratiet på ett viktig område: Mye av den formelle strukturen som har gjort de tradisjonelle organisasjonene til skoler i demokrati, blir svekket. Spørsmålet er om denne utviklingen er en fare for demokratiet, eller om det betyr at vi lever i et demokrati som er i stadig utvikling?

Jeg ser at dette spørsmålet skal diskuteres senere i dag når forslag til nytt langtidsprogram blir lagt frem. En stor utfordring for dere som organisasjoner er hvordan dere kan ligge i forkant av denne utviklingen og finne nye metoder for å sikre representativitet og deltakelse.
 
Solidaritet og inkludering
Norge er et mangfoldig samfunn, og regjeringen politikk er å gi ulike mennesker like muligheter. Når ulike mennesker møtes og gjør aktiviteter sammen, lærer vi mye mer av og om hverandre og derfor er det viktig at vi møtes på felles arenaer. Frivillige organisasjoner er egnede arenaer for både likestillings- og inkluderingsarbeidet.

Ved å legge til rette for at alle skal ha samme muligheter til deltakelse i organisasjonslivet kan vi bidra til å utjevne sosiale, kulturelle og kanskje også kjønnbestemte forskjeller. Det avgjørende er at alle får like muligheter til å delta, til å påta seg verv og til å ta ordet i forsamlinger. Dette er erfaringer og holdninger som man tar med seg inn på andre arenaer senere i livet. 

I LNUs resultatrapport blir det vist til at målrettet arbeid fra LNU og fra styresmaktene har skapt et mer mangfoldig og inkluderende organisasjonslandskap, med dannelsen av flere nye organisasjoner.
Jeg vil derfor benytte anledningen til å rose det minoritetspolitiske arbeidet som LNU gjør ved å hjelpe nye organisasjoner inn i den norske organisasjonsvirkeligheten. Selv om mange av disse nye organisasjonene er relativt små, utgjør de viktige og nye stemmer som kan bidra til å gjøre Norge til et enda mer likestilt og inkluderende samfunn.

Jeg vil også takke LNU for en god og forsvarlig forvaltning av departementets prosjektstøtteordning Mangfold og inkludering. Denne ordningen skal blant annet utvikle og formidle nye metoder og aktiviteter for inkludering, og vi er klar over at den er svært populær.

Jeg har også stor tro på at holdninger kan endres. Og jeg har stor tro på at prosjekter som er utformet og gjennomført av barn og unge selv har størst potensialet for å lykkes med å endre holdninger nettopp blant sine ”egne”.

Forskning viser at organisasjonsdeltakelse kan knyttes til sosiale forskjeller. Mange trekker frem manglende sosialt nettverk som en hovedårsak til at de ikke deltar. Det er rett og slett ingen som har spurt dem.

Jeg vil derfor utfordre dere som er her i dag til å sørge for at deres organisasjon arbeider aktivt og målrettet for å få med de som gjerne vil delta i frivillige organisasjoner, men som av en eller annen grunn står utenfor. Dere må derfor tenke bredere og ”nye miljø” når dere diskuterer rekrutteringsstrategi.

I dette arbeidet er det mulig å få hjelp. LNU har blant annet bidratt til innholdet i en opplæringspakke om inkludering i tradisjonelle organisasjoner som Frivillighet Norge tilbyr. Dette innebærer at en av Frivillighet Norges inkluderingskonsulenter kan komme på møter eller seminarer og holde en workshop. På denne måten kan dere bevisstgjøres til å identifisere konkrete hindringer og problemstillinger, og også bidra til å gjøre deres organisasjonskultur åpen for alle.

For å beholde de som dere rekrutterer er det avgjørende at miljøet i organisasjonen oppleves som inkluderende og trygt for alle, uansett bakgrunn. Det må jobbes bevisst og kontinuerlig med å skape en åpen organisasjonskultur hvor det skal være lett å ta opp problemer av alle slag.

Ungdommens maktutredning
Da jeg stod her på samme tid i fjor, lanserte jeg nedsettelsen av et offentlig utvalg som skulle utrede unges makt og deltakelse. Utvalget ledes av Trond-Viggo Torgersen, og det er godt i gang med arbeidet. 

Jeg håper at utvalget vil belyse mange av disse utfordringene jeg har tatt opp i dag og gi meg viktige perspektiver i den videre demokratidebatten. De av dere som kommer på departementets årlige kontaktkonferanse med barne- og ungdomsorganisasjonene den 27.-28. september, vil også få anledning til å komme i tett dialog med utvalget og gi innspill til hvilke perspektiver det kan være viktig å se nærmere på.

Utredningen skal legges fram 15. desember – og det gleder jeg meg til. Det er viktig for oss å få innspill til hvordan vi kan utvikle ungdomspolitikken og få enda flere med!

Avslutningsvis…
 … vil jeg gi talerstolen til Sigbjørn Johnsen og benytte anledningen til å ønske dere et godt ungdomsvalg til høsten!