Tale til Atferdssentrets Nasjonale Fagkonferanse

Takk for invitasjonen. Hovedtemaet for årets nasjonale fagkonferanse er Kvalitet i tjenestene. Atferdssentret setter i denne konferansen ulike former for kvalitetshevende arbeid på dagsorden. Dette er også i tråd også med hva vi mener er viktige innsatsområder for tjenester som arbeider med utsatte barn og unge.

Atferdskonferansene setter søkelyset på kunnskap og erfaringer fra internasjonale og nasjonale prosjekter. Dette årlige dypdykket i feltet stimulerer og øker fagfolks interesse for å ta i bruk kunnskapsbaserte metoder. Konferansen er dermed en viktig arena for læring og en felles møteplass for både forskere og fagfolk. Jeg vil takke Atferdssenteret for at de for 11. gang lager denne møteplassen og gir utsatte barn og unge den oppmerksomheten de fortjener.

Hva er så god kvalitet? Kort oppsummert:
- God kvalitet forutsetter virkningsfulle tjenester og tiltak. Videre må tjenestene bygge på solid kunnskap.

- Med god kvalitet mener vi også god ressursutnyttelse, høy grad av tilgjengelighet og rettferdig fordeling av tjenester og tiltak.

- Kvalitet betyr også at vi ser brukerne og tar brukerne på alvor. Når brukere trenger ulike tjenester, forutsetter kvalitet også samordning, kontinuitet og helhet.

Jeg prioriterer høyt å sørge for at vi kan tilby likeverdige tjenester av høy kvalitet til alle barn, unge og familier som trenger det. Dette gjelder både de generelle velferdsordningene og de mer spesialiserte tjenestetilbudene. Derfor er flott at Atferdssenteret setter kvalitet på dagsorden over to dager.

Barnevernet

Ressursløft for barnevernet
Barnevernet har kanskje den viktigste oppgaven når det gjelder å hjelpe de mest utsatte barna. I dag mottar om lag 50 000 barn og unge hjelp fra barnevernet, de flest får hjelp fra kommunalt barnevern. Mange foreldre tar selv kontakt med barnevernet. Skoler, barnehager og andre som er i nær kontakt med barn har også blitt flinkere til å si i fra når de ser barn som ikke har det bra. Dette er en god utvikling! Men betyr også noen utfordringer.

Vi trenger et barnevern som møter usatte barn og familier med respekt, med nok tid, profesjonell faglighet og nødvendig omsorg. Vi trenger også et barnevern som kan tilby tiltak og tjenester som vi vet virker. Dette mener jeg er kjennetegn på et barnevern med god kvalitet. For å få dette til trenger vi et barnevern med nok kapasitet og høy kompetanse. 

I dag erfarer mange ansatte i barnevernet at de ikke strekker til – de er ikke mange nok til å hjelpe alle og de trenger mer kunnskap. Derfor må vi få til et ressursløft for barnevernet. Å få til en styrking av barnevernet er derfor en av de viktigste oppgavene for denne regjeringen.

Flere saker i barnevernet har ført til et press på kommunalt barnevern. Saksmengden i barnevernet har økt og vil øke betraktelig også til neste år.

I 2011 øremerket derfor regjeringen 240 millioner kroner til det kommunale barnevernet. Midlene har gitt 400 nye stillinger og en økning i årsverk på over 12 prosent fra 2010 til 2011.

I statsbudsjettet for 2012 foreslår vi nå å bevilge ytterligere 50 mill kroner til det kommunale barnevernet. Dette vil gi 70 nye stillinger. Dette i tillegg til de 400 som ble etablert i 2011.

I 2012 vil vi først prioritere små barnverntjenester (under 5 årsverk), som tar initiativ til å inngå interkommunale samarbeid. Det skal også vektlegges om kommunene er villig til å trappe opp sin egen innsats for å styrke tjenestene.

Disse friske midlene i 2011 og 2012 vil ikke alene kunne løse alle utfordringene i barnevernet. Men i en situasjon med et meget stramt forslag til statsbudsjett for 2012, er jeg glad for at en samlet regjering vil løfte fram barnevernbarnas behov for å få god hjelp.

Kompetanse og kunnskap – bedre kvalitet.

Barnevernet håndterer noen av de mest utfordrende sakene det offentlige hjelpeapparatet står ovenfor.

For å kunne vurdere et barns omsorgssituasjon på en mest mulig kvalifisert måte, er det avgjørende at de ansatte i barnevernet har relevant og oppdatert kunnskap på mange områder. Spesielt er det viktig å ha kunnskap om kartlegging og avdekking av omsorgssvikt, og hvordan arbeide med barn som utsettes for vold og overgrep.

Kompetanse er derfor en av de viktigste byggesteinene i et godt barnevern. De fleste av de ansatte i barnevernet har en grunnutdanning som kvalifiserer dem for denne typen arbeid. Utdanningsinstitusjonene har en nøkkelrolle når det gjelder å styrke kompetansen i barnevernet.

Det er avgjørende at vi utvikler utdanninger som bidrar til å sikre at barnevernet vil være i stand til å håndtere også fremtidens utfordringer. Mitt departement samarbeider derfor tett med Kunnskapsdepartementet både når det gjelder oppfølgingen av Befringutvalgets anbefalinger (NOU 2009: 8 Kompetanseutvikling i barnevernet), og i utformingen av den kommende stortingsmeldingen fra Kunnskapsdepartementet om utdanning for velferdsstatens yrker.

Kompetansen i det kommunale barnevernet må også styrkes. I barnevernsløftet for 2011 har kommunene hatt anledning til å søke om midler til ulike kompetansestyrkende tiltak. Dette ut fra hva kommunen selv har definert som behov. Det er satt av 52 millioner kroner til dette formålet i 2011 og interessen har vært stor. 

Jeg er glad for at mange ansatte i kommunalt barnevern nå får tilførsel av ny kunnskap og mulighet til å lære seg nye kartleggings- og utredningsverktøy. Dette vil styrke arbeidet med utsatte barn og unge.

En slik satsing på kompetanse foreslår vi også for 2012. Vi vil lage et tilbud om videreutdanning for ansatte i barnevernet fra 2012. Dette vil være et tilbud for å kvalifisere erfarne ansatte i barnevernet til å gi veiledning til nye kollegaer det første året. Vi vet at mange nyansatte sliter med å stå i de vanskelige sakene og etterspør veiledning og hjelp. Ved å gi erfarne kollegaer tid og mulighet til å gi veiledning og støtte tror vi flere nytilsatte vil oppleve hverdagen som litt lettere – og dette vil også bidra til å redusere turnover i barnevernet.

Ressursløftet – mer oppmerksomhet om barnevernet

De fleste kommuner har fått ansatt folk i de nyopprettede stillingene i 2011. Vi er i mål med vårt løfte om å skaffe 400 nye stillinger i 2011. Jeg tror at denne øremerkingen av midler har økt oppmerksomheten om barnevernet og utsatte barns behov. Jeg håper dette også vil bidra til at flere kommuner nå prioriterer å styrke barnevernet.  Et sterkt og oppegående barnevern gjør det lettere å rekruttere nye ansatte og, ikke minst, beholde medarbeidere med erfaring.

Satsingen vi nå har gjennomført har vært den største på 20 år og betyr en stor forskjell for mange barn og unge som sliter og trenger hjelp.

Vi trenger fortsatt mer kunnskap for å hjelpe barn og unge

Selv om ansatte i barnevernet har mye kunnskap er det også behov for ny, oppdatert og systematisert kunnskap. I dette har forskningen en viktig rolle. Spesielt når det gjelder utprøving og implementering av virksomme tiltak og metoder. Atferdssenterets virksomhet er et godt eksempel på hvordan utvikling av et fagfelt og utvikling av ny kunnskap avhenger at det arbeides systematisk over tid.

Jeg vil berømme Atferdssentret for hvordan de har løst denne oppgaven – en løsning som har ført til at langt flere atferdsvanskelige barn i dag får virksom hjelp sammenlignet med tidligere.

Vi trenger også mer kunnskap om det biologiske prinsipp i barnevernet. Mange har reist spørsmål om terskelen for å ta over omsorgen for et barn er for høy. Konsekvensen kan bli at barn og unge blir utsatt for omsorgssvikt og dermed får store skader. Samtidig er det mange fortvilte foreldre som mener barnevernet ikke gir dem den hjelpen de ønsker, og at barna blir urettmessig plassert utenfor familien. Det biologiske prinsipp har en betydning i vurderingen av om familien skal hjelpes mens barnet bor hjemme, eller om det er til barnets beste å bo utenfor hjemmet for en midlertidig eller varig periode.
For å få mer kunnskap om dette viktige området har regjeringen derfor satt ned et uavhengig utvalg. De vil vurdere det biologiske prinsipp og leverer sin innstilling 1. februar 2012.

Barns medvirkning sikrer bedre kvalitet
 
For å få til gode og varige endringer for barn og unge må vi lytte til barn og unges egne meninger. Barnevernpanelet har i sin rapport sagt at ”Voksne som i liten grad kjenner barna og ungdommene og som de har liten kontakt med, har ofte stor uttalerett om hva som er best for dem. Voksnes meninger blir ofte avgjørende” Jeg møter mange barnevernsbarn som mener dette.

Jeg er opptatt av at barn og unges medvirkning ikke bare blir et pynteord i offentlige dokumenter. For dette handler om demokrati i hverdagen, kombinert med godt faglig arbeid. For hvordan kan man utøve et fag som dreier seg om menneskers følelser og problemer uten å høre på dem det gjelder? 

Barns rett til innflytelse og medbestemmelse ble skjerpet da FNs barnekonvensjon ble tatt inn i Norges lovverk i 2003. Og barnekonvensjonen er klar: Alle barn og unge skal ha anledning til å si hva de mener og ønsker før det tas avgjørelser om dem. Men innføringen medførte også at aldersgrensen for når barn skal bli hørt ble senket fra 12 til 7 år.

Det er laget mye materiale som fagfolk kan bruke for å ivareta medvirkning. Blant annet har mitt departement laget ”Snakk med meg”, en veileder og dvd som er spredt til alle landets kommuner og fylkesmenn. Og i 2008 ga Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge ut veilederen ”Barns deltakelse i barnevernssaker”.

Jeg er opptatt av om barnets medbestemmelse i egen sak ivaretas godt nok i barnevernets praksis. For de voksne skal involvere barna. Ikke bare fordi barna har juridisk krav på det eller samme rett som voksne til innflytelse på egen sak. Men også fordi informasjon og medinnflytelse gir mening og trygghet. Jeg mener at barn og unges medvirkning vil styrke barnets posisjon i barnevernssaker, og samtidig bidra til å øke kvaliteten i barnevernets arbeid.

Organisering – samarbeid - helhet

Mange barn har mer sammensatte problemer. For å hjelpe disse må tjenesteapparatet samarbeide mer og bedre. Mer kunnskap om faglige utfordringer og behov for økt spesialisering krever derfor et mer sammenvevd hjelpeapparat. Et hjelpeapparat som i felleskap hjelper barn og unge er også kjennetegn på god kvalitet.

Et eksempel på dette er når barnevern, skole, psykisk helsevern og andre tjenester rundt barn og unge, arbeider sammen for å finne de aller beste løsningene. Kunnskap om hverandres fagfelt og tydelige ansvars- og rollefordeling er en viktig forutsetning for å få til dette sømløse samarbeidet. Det er fint at dere som kommer fra ulike tjenester også deltar på denne konferansen som når bredt ut til både fagfolk og forskere.

Å lykkes på skolen reduserer faren for at et barn skal bli marginalisert i voksen alder mer enn noe annet. Skolen er viktig for barna og derfor er skolen også en viktig samarbeidspartner for barnevernet. Studier viser at barnevernsbarn i langt mindre grad fullfører videregående skole enn personer på samme alder. Barnevernet må derfor støtte opp om barnas skolegang, og målsettingen er at barna oppnår gode resultater på skolen. Vi samarbeider med Kunnskapsdepartementet om å finne grep som kan bidra til dette. I februar i år ble det for første gang arrangert en nasjonal høring der barnevernsbarn fikk anledning til å dele sine erfaringer rundt skolegang.

Det er viktig at barn i barnevernet blir sett, blir møtt med forståelse, selv om deres atferd tilsynelatende kan være uforståelig. Dette gjøres gjennom godt samarbeid og tydelig kommunikasjon mellom de ulike leddene i tjenesten og godt faglig arbeid. Når flere kjenner og bruker dem samme metodene bidrar dette også til at flere tjenester snakker samme språk. Gjennom godt faglig arbeid, felles kunnskap og samarbeid er dere med på å danne grunnlaget for at barn og unge skal vokse opp og bli selvstendige voksne.

Ny organisering – bedre ressursutnyttelse

Et godt samarbeid mellom stat og kommune er også viktig for å få god og effektiv utnyttelse av ressursene i både kommunalt og statlig barnevern

Fagteamene er Bufetats bindeledd til kommunene, og det er avgjørende at samarbeidet mellom fagteam og kommune fungerer godt. Tidligere evalueringer viser at mange kommuner, særlig de mindre, er fornøyde med hjelpen de får fra fagteamene. Det er viktig med felles forståelse mellom fagteam og kommuner i enkeltsaker

Et godt samarbeid mellom statlig og kommunalt barnevern må være preget av gjensidig respekt for hverandres kunnskap og kompetanse, og en tydelig rolle- og ansvarsfordeling. Slik kan vi i felleskap finne fram til de beste løsningene. I 2004 overtok staten tidligere fylkeskommunale oppgaver. Hensikten med denne barnevernreformen var å skape et bedre og mer likeverdig barnevernstilbud i hele landet.  Nå er det på tide å vurdere om vi har nådd målene.

I år evalueres derfor reformen av ulike eksterne forskningsmiljøer. Vi vurderer både om oppgave- og ansvarsfordelingen mellom stat og kommune og om dagens finansieringsordning er den mest hensiktsmessige måten å organisere fremtidens barnevern på.

Regjeringen vil i 2013 fremme en stortingsproposisjon med forslag til fremtidig organisering av barnevernet. Alle lovendringsforslag vil bli sendt ut på en bred høring i 2012. I denne prosessen blir det viktig at alle som har meninger og synspunkter på hva som vil være de beste løsningene for det framtidige barnevernet deltar. 

Som jeg tidligere nevnte har det vært et svært aktivt barnevernspanel i arbeid det siste året. De har nå kommet med sine anbefalinger og råd til hvordan barnevernet i Norge kan utvikles til barnets beste. Vi ser nå på forslagene. Dette vil også være viktige innspill til i diskusjonen om hvordan framtidens barnevern skal se ut.

Barn og unge som står godt rustet til å møte et framtidig voksenliv gir store økonomiske gevinster for samfunnet. Vista Analyse har i en rapport fra 2010 anslått at samfunnet tjener 1 milliard kroner dersom vi lykkes med å hjelpe 100 unge som er i risiko for å havne utenfor arbeidslivet. Å gi tidlig hjelp som virker er en derfor en lønnsom investering for samfunnet.

Barn i barnevernet skal ha en fremtid med muligheter å gå til. Det er et område som krever engasjement, hardt arbeid, trygge og faglig sterke voksne og gode rammer for faglig utvikling. Dette fortjener barna. 

Lykke til med konferansen!