Åpning av ettervernkonferanse i Stavanger

 

                                                                                              Sjekkes mot fremføring.

 

Takk for invitasjonen, og takk til arrangører, innledere og deltakere for at dere gir ettervern en bred og nødvendig plass.

Dette er et viktig tema. Forskning og erfaring viser oss at unge i barnevernet ofte må gjennomføre overgangen til voksentilværelsen svært tidlig, samtidig som den må gjennomføres over kort tid. Dette står i stor kontrast til det som har blitt vanlig for store deler av ungdomsbefolkingen ellers i landet. Det betyr at den gruppen unge som har det vanskeligst også har de snevreste rammene for å gjennomføre en god overgang til voksenlivet.

Jeg ser av programmet at konferansen vil gi oss alle mer innsikt i – og konkrete råd for – hvordan unge i barnevernet kan få den støtten de trenger - i overgangen til en selvstendig voksentilværelse. Mange bidrar inn i dette arbeidet; barn- og unge selv, bl.a. gjennom Landsforeningen for barnevernsbarn og Forandringsfabrikken, fosterforeldre og deres organisasjon, ansatte i tjenestene, forskere, og politikere både lokalt og sentralt. Det trenger vi.

Jeg vil åpne med å trekke fram noen positive endringer som har skjedd med ettervernet de siste årene.

For å starte et stykke bak i tid: I 1998 ble barnevernloven endret slik at tiltak som var satt i gang før fylte 18 år, kunne videreføres eller erstattes – opp til fylte 23 år.

I 2009 styrket vi ettervernet ytterligere ved å gjøre en endring i loven. Det er nå en lovfestet plikt for barneverntjenesten å begrunne - ut ifra barnets beste- hvorfor en ungdom ikke trenger oppfølging og hjelp. Tidligere var det slik at barnevernet måtte begrunne det dersom de fortsatte tiltakene.

Formålet med lovendringen er å sikre at barneverntjenesten foretar en grundig vurdering av om etterverntiltak skal iverksettes, og at de vurderinger som er foretatt blir synliggjort, slik at et eventuelt avslag kan påklages til fylkesmannen.

I det reviderte ettervernsrundskrivet er det bl.a. også tatt inn en anbefaling om at ungdom som takker nei til ettervern skal kontaktes når de fyller 19 år for å høre om de likevel ønsker å motta tiltak (Rundskrivet ligger på BLDs nettside).

Departementet har nylig hatt på høring (høringsfrist 12. november) forslag til nye endringer i barnevernloven. Her er det bl.a. foreslått å innta en ny lovbestemmelse om barneverntjenestens oppfølging av barn under og etter varetekt og straffegjennomføring i fengsel. Forslaget går ut på at alle barn som oppholder seg i fengsel skal kunne motta tiltak etter barnevernloven ved løslatelse. Dette gjelder også for dem som har fylt 18 år under fengselsoppholdet og som ikke har vært i kontakt med barnevernet tidligere.

Vi har også fått innhentet forskningskunnskap om barnevernet: I 2009 kom NOVA med den første brede kartleggingen av ettervern, og forskning på ettervern, i Norge. 

Jeg ser av programmet Elisabeth Bache-Hansen skal snakke om innholde i denne rapporten i morgen. Jan Storø og Mike Stein har også nylig utgitt hver sin bok om temaet – og skal presentere disse på konferansen i dag og i morgen. Dette er kunnskap vi har god bruk for.

Stadig flere trenger hjelp av barnevernet. I 2011 fikk 52 000 barn tiltak fra barnevernet. For Regjeringen er derfor styrking av barnevernet en prioritet. Derfor fortsetter vi det vi kaller ”barnevernsløftet” også i 2013.

Regjeringen øremerker 270 nye stillinger til kommunalt barnevern i 2013. Disse kommer i tillegg til de 470 øremerkede stillingene som videreføres fra 2012. Samlet er det kommunale barnevernet styrket med 850 stillinger i perioden 2010 – 2013.

I tillegg skal kommunene i 2013 kunne søke fylkesmannen om midler til kompetanse- og samhandlingstiltak. Over 34 mill. kroner er satt av til dette i 2013.

Totalt bevilger regjeringen en halv milliard kroner i øremerkede midler til kommunalt barnevern i 2013. Dette er den største satsingen på kommunalt barnevern på over 20 år.

Vårt mål er at denne satsingen skal bidra til å gi barn og unge god omsorg og riktig hjelp fra den dagen de trenger det og helt fram til de kan stå stødig på egne ben. I dette ligger det at ungdommene i barnevernet skal oppleve overgangen til en selvstendig voksentilværelse som trygg og forutsigbar. Ungdommene har ulike behov, og barneverntjenesten må utvise fleksibilitet og kreativitet i opprettelsen av tiltak, slik at forholdene legges best mulig til rette for en gradvis overgang til et godt voksenliv.

Hvis vi ser på statistikken har antallet unge med etterverntiltak fra barnevernet doblet seg fra utgangen av år 2000 til utgangen av 2010. Videre ser vi at det har vært en økning på rundt 33 prosent fra 2009 til 2011. I løpet av 2011 var det i overkant av 6 200 unge med etterverntiltak. Dette er positivt. Det betyr at flere unge som trenger det, får støtte. De mest brukte tiltakene er fosterhjem og barnevernsinstitusjon, hybel, bolig med oppfølging og økonomisk hjelp.

Men vi ser også av statistikken at bruken av etterverntiltak reduseres for hvert år som går etter at ungdommen fyller 18 år. Vi må erkjenne at denne praksisen kan bety at de mest sårbare unge har dårligere rammer enn andre unge i overgangen mellom ungdom og voksenlivet.

Til slutt: Det kanskje aller viktigste ungdom trenger for å takle overgangen, er stabile voksne som stiller opp. For å sitere fra Jan Storøs nye bok: ”Man kan endog si at i de fleste tilfellene er en god og støttende relasjon en forutsetning for godt ettervernsarbeid.”

Alle som er til stede her i dag ønsker å bidra til å gjøre ettervernet enda bedre. I dette arbeidet er det mange mennesker – og tjenester - som må samarbeide. Det vet jeg at dere alle er innstilt på å gjøre. Lykke til med konferansen og med det viktige arbeidet dere gjør hver dag, og takk for oppmerksomheten.