Åpning av konferanse om mødre med minoritetsbakgrunn og vold i oppdragelsen

Jeg er glad for at MIRA Ressurssenter for kvinner har valgt vold i oppdragelsen som tema for det treårlige prosjektet som danner grunnlaget for denne dialogkonferansen.

Jeg er også svært glad for å bli invitert til å åpne konferansen – som både setter et viktig tema og viktige samarbeidsformer på dagsorden.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er opptatt av barns oppvekstvilkår, foreldres omsorgsevner, og viktigheten av likestilling blant kvinner og menn.

Denne dialogkonferansen berører alle disse temaene, men retter et særlig søkelys på kvinners bruk av vold i oppdragelsen.

Mye tyder på at kvinner er litt overrepresentert som utøver av vold mot barn. Det er ikke så overraskende, all den tid det er kvinner som fortsatt tilbringer mest tid med barn. Samtidig vet vi at det i all hovedsak er menn som står for grov vold mot kvinner. Og vi vet at barn kan være vitne til denne volden, med de konsekvensene det kan ha for barn. Derfor må vi sikre at både menn og kvinner sammen jobber for å bekjempe vold i nære relasjoner. Selv om mye er oppnådd, har vi ennå ikke greid å involvere og engasjere menn tilstrekkelig.

Regjeringen har en helhetlig innsats mot vold i nære relasjoner, og tiltakene som rettes mot barn, unge og deres familier må sees i sammenheng. For eksempel er det viktig at den hjelpen en familie med voldsproblematikk kan få gjennom barnevernet og familievernet, bidrar til å utfylle hverandre. Et godt tjenestetilbud forutsetter tverretatlig og tverrfaglig samarbeid. Da vil også kunnskap og kompetanse heves innad i tjenestene.

Det er også viktig at de offentlige tjenestene er rustet for å møte behovene til en mangfoldig befolkning, uansett kjønn, alder eller landbakgrunn. Kunnskap om migrasjon og levekår er vesentlig for å kunne tilpasse tjenestetilbudet til en mangfoldig befolkning.  

Vi vet at mange av sakene som meldes til barnevernet omhandler vold i familier med innvandrerbakgrunn, men vi har ikke noe forskningsbasert og/eller systematisk kunnskap om omfang av vold i oppdragelsen i denne gruppen.

Å være innvandrer og måtte lære et nytt land, samfunn og språk å kjenne kan være en utfordring i seg selv. Foreldre med innvandrerbakgrunn som er nye i landet har ikke alltid så god kjennskap til regelverket som forbyr selv den minste klaps, eller til barnevernet som offentlig institusjon for den del.

Å gi klar og forståelig informasjon om barns rettigheter i Norge, barneoppdragelse, og barnevernets rolle og arbeidsmetoder er en viktig del av norske myndigheters arbeid.

Om barnevernet – informasjon og bruk av tolk

Det er viktig å formidle til nyankomne til Norge hva barnevernets rolle og mandat er.

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, men det er også et sted hvor foreldre kan henvende seg for å få hjelp til å bli bedre og tryggere omsorgsutøvere.

Barnevernets arbeid er regulert i barnevernloven. Barnevernloven gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge. Dette innebærer at alle barn, uansett bakgrunn, skal vurderes og behandles ut fra de samme lovbestemmelsene.

Med andre ord, alle barn som oppholder seg i Norge skal, uavhengig av bakgrunn, ha tilgang til gode og likverdige barnevernstjenester.

I fjor mottok 52 100 barn tiltak fra barnevernet. Dette var nesten 5 prosent flere enn året før (SSB). Oslos mangfold tilsier et stort behov for en kultursensitiv tilnærming og flerkulturell kompetanse i alle offentlige tjenester, herunder barnevernet. For meg innebærer kultursensitivitet at man er lydhør for og oppmerksom på egen og andres kultur og måter å se virkeligheten på. Flerkulturell kompetanse oppfatter jeg som kunnskap og innsikt som skaper grunnlag for kultursensitivitet i praksis.  

I barnevernets arbeid er det avgjørende at alle parter forstår detaljene i og konsekvensene av det som blir sagt og skrevet. Undersøkelser viser varierende bruk av tolk i den kommunale barnevernstjenesten og i barnevernsinstitusjoner. Regjeringen ønsker at barnevernet alltid benytter kvalifiserte tolker i situasjoner der det kan oppstå språkproblemer.

Regjeringen er også opptatt av at barn ikke skal brukes som tolk. Av hensyn både til barnet og de voksne, skal barn aldri behøve å komme i en situasjon hvor de må overbringe vanskelige meldinger som de selv ikke nødvendigvis skjønner rekkevidden av.

Nattergalen og øvrige informasjonstiltak

Med tanke på informasjon om og kjennskap til barnevernet og barns rettigheter i Norge, vil jeg også kort nevne mentorordningen ”Nattergalen”. Denne ble startet som et prøveprosjekt ved åtte høgskoler og universitet i 2008 og innebærer at studenter ved barnevern- eller sosialfagsutdanningene i ett skoleår er mentorer for barn med minoritetsbakgrunn i alderen 8-12 år. Mentorordningen er evaluert, og ordningen er gjort permanent fra 2012. Til nå har over 400 barn hatt mentor et skoleår.

Videre er departementet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i ferd med å ferdigstille en DVD med tittelen ”Oppvekst i Norge”.

Denne vil bli utgitt på åtte ulike språk og inneholde tolv kapitler med ulike tema, herunder barnevernet. Målgruppen for filmen er nyankomne innvandrere og andre med innvandrerbakgrunn som vet lite om det å vokse opp i Norge.

Brosjyren ”Til barnets beste”, utgitt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er en kilde til ytterligere informasjon om barnevernet. Brosjyren gir et kortfattet innblikk i hva barnevernet er og gjør og foreligger på ulike språk. Den er tilgjenglig på departementets hjemmesider.

Foreldreveiledning

Erfaringer viser at bruk av foreldreveiledningskurs og familiestøtteprogram er nyttige hjelpetiltak for at foreldre skal mestre sin nye situasjon på en god måte. Som en del av arbeidet med å hjelpe foreldre til å bli bedre ressurser for sine barn, støtter og oppfordrer regjeringen kommunene til å ta i bruk ulike former for foreldreveiledningsprogram.

Blant disse er Program for foreldreveiledning, et helsefremmende og primærforebyggende program i regi av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.  Programmet er blant annet basert på veiledningsmetoden International Child Development Programme (ICDP). Det finnes ulike varianter av programmet som er rettet mot ulike målgrupper, herunder foreldre med innvandrerbakgrunn.

Viktig arbeid på dette området gjøres også av Home-Start Familiekontakten Norge, som er en frivillig hjelpeorganisasjon som bidrar til å forebygge familiekriser gjennom å gi praktisk hjelp i hverdagen til småbarnsfamilier som har det vanskelig. Organisasjonen bidrar også til å utvikle foreldrekompetanse og formidler viktig informasjon til familiene som det norske samfunnet.

I Aftenposten på onsdag 17.10.12, sa styrelederen i Landsforeningen for barnevernsbarn (LfB) at vold gjør like vondt uansett hvilken kultur du kommer fra. Vi skal lytte til de som har erfaring fra barnevernet i denne sammenhengen. Det går en debatt i mediene nå, som tar opp spørsmål om barnevernet, oppdragervold og barnevernets kompetanse. Den debatten er viktig at vi deltar i. Men, før jeg gir meg vil jeg slå fast at vold er et alvorlig samfunnsproblem. All bruk av vold strider mot norsk lov og krenker grunnleggende menneskerettigheter. Vi kan ikke akseptere vold i nære relasjoner. Den må forebygges og bekjempes. Konferanser som dette er et godt bidrag til å holde fokuset oppe. Lykke til med konferansen og det videre arbeidet på dette området!