Åpning av Pride Park

                                                                                               Sjekkes mot framføring.

 

Kjære alle sammen!

Det er en stor glede å få være her sammen med dere i dag. Skeive dager er en flott feiring av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Det er en viktig politisk markering av mangfold og åpenhet, av frihet og likeverd.

Sammen har vi fått til mye som gjør det lettere å være skeiv i Norge. Men det er langt igjen til full frihet.

På nettsiden Ung.no stiller ungdommer spørsmål til fagfolk om alt mellom himmel og jord. Ett av dem er veldig kort.  

”Hvordan kan jeg stoppe og være homofil?” står det.

Denne lille setningen sier mer enn en hel rapport.  

Den viser at vi har langt igjen før alle i dette landet føler seg like mye verdt. At det fins mennesker i Norge som ikke kan være frie.

Som ikke kan elske den de vil i full åpenhet. Som læres opp til forakt og selvforakt og ikke til stolthet.

Derfor vil jeg kjempe for forandring, så lenge det trengs. Dette er en frihetskamp og den må pågå på alle arenaer: I idretten, i skolen, i frivillige organisasjoner, på arbeidsplassene, i politikken, i familien. Det handler om retten til å få være et helt menneske.

For mange er det en selvfølge:

Å gripe hånda til den du er glad i mens dere går nedover gata.

Å gi din elskede et spontant kyss over vinglasset på en restaurant.

Å stryke hånda over nakken på kjæresten før lyset slukkes på kino.

Det finnes ikke noe vakrere enn å vise kjærlighet, ikke noe som er så deilig som forelskelse. Men mange som elsker en av samme kjønn gjør det bare i skjul.

De holder bare hender under restaurantbordet. De stryker først kjæresten på kinnet når lyset på kinoen er slukket.

De skjuler kjærligheten sin fordi de vet at folk vil stirre. De vet at det kan komme stygge tilrop, ord som er fulle av forakt. De vet at de kan bli utsatt for vold når de gjør ting som majoriteten i samfunnet tar for gitt at de kan.

2.januar skrev Dagbladet om Stian og kameraten hans som ble banket opp av to unge gutter på nyttårsaften. – De sa de ikke likte homofile, fortalte Stian til Dagbladet.

I går kunne vi lese om at nok en homofil mann var blitt slått ned. Ene og alene fordi han var homofil.

Tenk å bli angrepet for å vise kjærlighet. Jeg kan ikke tenke meg noe styggere.

Derfor blir jeg veldig glad for å se så mange som viser sin kjærlighet i dag! Dere som går hånd i hånd. Dere som kysser og klemmer. Jeg heier på dere.  

Regjeringas, mitt og SVs mål er et bedre og tryggere samfunn for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Et mer inkluderende samfunn for disse menneskene vil også innebære et mer inkluderende samfunn for andre som skiller seg ut.

Likestilling er en verdi og en rettighet som gjelder alle norske borgere. Det handler om rullestolbrukeren som ikke skal bli utestengt fra offentlige kontorer fordi døråpningene er for smale. Det handler om jobbsøkeren Ali som ikke må havne i nei-bunken fordi han har et fremmedartet navn. Og det handler om det lesbiske kjæresteparet som ikke skal bli trakassert fordi de går hånd i hånd på gata. 

Mahmona Kahn sto i køen ut fra Kielferja da en eldre mann ba henne og sønnen hennes komme seg tilbake til hjemlandet sitt. – Jeg er i hjemlandet mitt, ellers takk, svarte Mahmona.

Mahmona skriver i VG at hun har vokst opp med at hun skal la det prelle av. Men noen ganger blir man sliten av å smile, sukker hun. Mahmona spør hvorfor alle som sto rundt henne lot være å si noe da hun ble bedt om å komme seg vekk fra Norge. Det er et godt spørsmål.

Vi som ser og hører at noen blir trakassert for den de er – for hudfarge eller seksuell legning – har plikt til å si fra. Enten det er på skolen, på arbeidsplassen eller i køen ut av Kielferja. Noen kaller det å være nabokjerring. Jeg kaller det å være medmenneske.        

Handlingsplanen for bedre livskvalitet blant lesbiske, homofile, bifile og transpersoner tar opp diskrimineringen lesbiske, homofile, bifile og transpersoner opplever.  

Vi ser nå på hvilke resultater planen har gitt - og hvordan arbeidet skal videreføres.  

 LHBT-senteret som ble etablert i fjor høst har to viktige oppgaver:

- Det skal bidra til likeverdige offentlige tjenester for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner gjennom kompetanseheving og kunnskapsformidling.

- Det skal følge med på levekårene til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

I BLD arbeider vi nå med en helt ny lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Den nye loven vil gi et utvidet vern mot diskriminering. Ambisjonen er å legge fram lovforslaget neste år, jeg skal gjøre alt jeg kan for at det skal holde.

Usynliggjøring av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner handler blant annet om at denne gruppa ikke blir sett godt nok av dem som skal ivareta helsa og velferden til folk. Derfor er det viktig å øke kompetansen blant offentlig ansatte.

Et eksempel på dette er «Rosa Kompetanse» som reiser land og strand rundt for å gjøre skoler og hjelpetjenester gode på å snakke trygt om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Det er en kjempeviktig jobb!

Selv om vi har langt igjen til full frihet og stolthet her hjemme, er situasjonen langt verre i mange land, også land som ligger nært oss. Homofili er ofte forbudt, og LHBT-personer opplever å bli forfulgt, trakassert og straffet.

Forrige uke meldte NRK at myndighetene i Uganda forbyr 38 organisasjoner som de beskylder for å ”oppfordre til homofili”. I forbindelse med nedskjæringene i velferdsstatene og økende arbeidsløshet i Europa ser vi en oppblomstring av fascistiske strømninger. Med rasisme og hat følger også diskriminering av LHBT-personer. Det skal vi protestere mot!

Fra regjeringas side deltar vi aktivt i arbeidet med å motvirke diskriminering både i nordisk, europeisk og FN-sammenheng.

Det er viktig at vi som er norske statsråder tar opp disse spørsmålene i internasjonale fora.

Internasjonalt arbeid er også viktig når det gjelder adopsjon. Selv om norske lesbiske og homofile par i dag får adoptere barn, er det få land som godtar adopsjon til par som ikke er heterofile.

For to år siden feiret homobevegelsen 60 år med å takke dem som gikk foran. Til enhver tid er noen som går foran, vi vet det bare ikke ennå. Aktivister som jobber for transpersoners rettigheter i dag vil kanskje bli sett på som pionerer om 60 år.

Budskapet i år er: Vær stolt av den du er. Mitt stolteste politiske øyeblikk var da vi vedtok felles ekteskapslov i Stortinget. Tilskuerne klappet og vi gråt. På tilhørerbenken satt det folk som selv har opplevd å være forbudt. Som har levd et liv i kamp og som har vært med på å snu det hele. Det er fantastisk og jeg vil takke dem – dere – for at dere har gjort Norge til et mye bedre land enn det var. Mangfold er hverdagen i Norge – get over it.

Jeg gleder meg til å gå sammen med dere i paraden lørdag, i en slagkraftig blanding av frihetskamp og karneval. Jeg vil oppfordre alle til å komme seg til byen, finne seg en parole og riste på rumpa.

Jeg erklærer med dette stolthetsparken - Pride Park 2012 for – for offisielt åpnet!