Styrket rolle og nye utfordringer for europeisk standardisering?

Aller først vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit til denne konferansen. Temaet i dag tar utgangspunkt i hvilke utfordringer europeisk standardisering står overfor, og mer generelt hvilken rolle standardiseringen har fått i samfunnet.  Et viktig bakteppe er at EU har utformet en ny standardiseringspolitikk. En ny forordning er vedtatt. Den viderefører mye av det tidligere regelverket. Men slik jeg forstår det er det noen nye elementer, nemlig at:

Europeisk standardisering heretter også vil omfatte standarder for tjenester

• Tiden det tar å produsere en standard skal kortes ned
• Det vil stilles sterkere krav til at de europeiske standardiseringsorganisasjonene sørger for at viktige samfunnsinteresser deltar i arbeidet. Blant de som må involveres nevnes miljøorganisasjoner og organisasjoner som representerer forbrukere, arbeidstakere, og små og mellomstore bedrifter.

Jeg vil imidlertid forsøke å sette dagens tema inn i en forbrukerpolitisk sammenheng. Med andre ord; på hvilken måte angår standarder oss?

Det er lett å tenke at standardisering kun dreier seg om bedre tekniske løsninger innen IKT, produktsikkerhet, olje og gass, sikkerhet og beredskap osv. Men standarder finnes innenfor veldig mange områder og de brukes i ulike situasjoner i et moderne samfunn. Standarder for både produkter, tjenester og systemer omgir oss i hverdagen uten at vi tenker over det. Uten standarder ville nok mye gått i stå.

Det er nesten så det er fristende å sammenlikne standardisering med husarbeid – du merker ikke betydningen av det før det ikke blir gjort! Som vanlig forbruker benytter jeg meg av standarder hver dag fra morgen til kveld - uten å tenke et sekund over det.

Når jeg for eksempel spiser frokost, går jeg jo ut fra at maten jeg spiser er trygg. Jeg tenker ikke over at det er utviklet en egen internasjonal standard for næringsmiddeltrygghet som skal sikre at maten er trygg.

Og, når barn skal ut og leke, vil jeg selvsagt at de skal være trygge under leken. Det streifer meg kanskje ikke at sikkerhet ved lekeplassutstyr er regulert i en forskrift som henviser til anerkjente standarder for hvordan kravene kan ivaretas.

Det samme skjer når jeg skal kjøpe middag, ha nye sko eller skaffe flybilletter til ferien. Jeg bruker kort, og det samme kortet kan brukes overalt - fra nærbutikken til flyplassen. Det får til og med plass i lommeboka. Jeg tenker jo ikke gjennom at jammen er det godt at ikke alle har sine egne kortformater og ulike systemer for å lese dem, det tar jeg som en selvfølge.

Jeg tar også som en selvfølge at jeg kan bruke alle automatene som vi blir mer og mer avhengige av. Både bankautomater, billettautomater og alle andre tekniske innretninger må være enkle å bruke. For mange med nedsatt funksjonsevne er ikke dette like selvfølgelig. Standardisering kan ivareta forutsetningene til et bredt spekter av forbrukere!

Jeg tror vi kan slå fast at standardisering angår oss som enkeltindivider – eller forbrukere - om man vil. Standardisering blir dermed også forbrukerpolitisk interessant. 

Fra regjeringens side er vi opptatt av at forbrukerne sikres en sterk stilling i samfunnet. Først og fremst av hensyn til forbrukerne. Men også fordi vi tror at trygge, velinformerte og aktive forbrukere er viktige for at markedene skal fungere godt. Vi ønsker å sikre forbrukernes rettigheter på en måte som sørger for en rimelig balanse mellom forbrukere og næringsdrivende.

For at forbrukerne skal kunne ivareta sine interesser og ta opplyste valg er det viktig med god informasjon. Informasjon til forbrukerne er derfor et sentralt virkemiddel i vår politikk.

Men hva med de kollektive interessene som forbrukerne har når det gjelder standardisering? Hvem taler forbrukernes sak når standarder utformes? Det er jo slik at standardiseringsarbeidet i prinsippet er åpent for ulike interessenter som måtte ønske å delta. Tradisjonelt har næringslivet vært sterkt involvert i dette arbeidet. Fra vårt ståsted har vi sett det som viktig å legge til rette for at også forbrukerinteressene kan få innflytelse på arbeidet. Slik kan vi få gode og balanserte standarder som har legitimitet.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har i lengre tid hatt et sterkt engasjement for å styrke forbrukerinnflytelsen i standardiseringen. Mer konkret har vi samarbeidet med Forbrukerrådet og Standard Norge om et eget forbrukersekretariat. Sekretariatet, som ble opprettet i 2005, er plassert i Standard Norge. Sekretariatet skal ivareta forbrukerhensyn og stimulere til forbrukerdeltakelse i standardiseringen. En viktig oppgave er opplæring og veiledning for deltakere i standardiseringsarbeid.

Sekretariatet har sitt mandat fra – og styres gjennom – et fagråd. Dette fagrådet bestod i utgangspunktet av representanter fra Standard Norge, Forbrukerrådet og BLD. Etter hvert ble også Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) invitert inn i samarbeidet som en viktig ressurs på produktsikkerhetsområdet. 

Et annet område der BLD har offensive interesser innenfor standardiseringen gjelder universell utforming. Universell utforming dreier seg om kvaliteter som angår alle innbyggere, men er særlig viktig for personer med funksjonsnedsettelser og eldre.  Et viktig virkemiddel for å fremme deltakelse og likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne er oppfølging av handlingsplanen for universell utforming og økt tilgjengelighet. Denne handlingsplanen skal blant annet støtte opp under lovgivning som handler om universell utforming. Ett eksempel er diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Standard Norge har gjennom flere år utviklet standarder for universell utforming på oppdrag fra BLD og flere andre departementer. Brukerorganisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne har også vært representert i standardiseringsprosesser, sammen med faginstitusjoner, faglige organisasjoner og privat næringsliv. For eksempel gjelder dette universell utforming av bygninger, uteområder og reiselivsmål. Altså, standardisering angår oss alle.

Målet med å lage standarder er å oppnå fordeler som effektivisering, forenkling, forbedringer av kvalitet, helse, miljø og sikkerhet. Dette er i utgangspunktet goder både for oss forbrukere og for de organisasjoner eller bedrifter som deltar i standardiseringsprosessene.

Men stiller standardiseringen samfunnet og forbrukerne overfor noen utfordringer? Finnes det noen demokratiske problemer knyttet til denne formen for regulering? Hvem er det som til syvende og sist bestemmer hvordan standardene skal bli, og hvordan kommuniseres dette til omverdenen?  

Dette er noen av problemstillingene denne konferansen skal ta opp. Jeg mener at det er interessante temaer Standard Norge har satt på dagsorden i dag. De er aktuelle fordi endringene i regelverket også gir oss mulighet til å revurdere hvordan vi arbeider med standardisering.

Arbeidet med å styrke forbrukerinnflytelsen i standardisering er en viktig satsing fra departementets side. Jeg er fornøyd med at forbrukersektoren er involvert i arbeidet med standardisering. Og vi er glade for det gode samarbeidet med Standard Norge, og andre som interesserer seg for brukermedvirkning på dette området. Jeg håper dere får et godt utbytte av konferansen, og ønsker lykke til i det videre arbeidet.