Barn har rett til å vite

Det du ikke vet - har du ikke vondt av.

Slik lyder det kjente ordtaket. Men det stemmer ikke.

Å ikke vite kan gjøre veldig vondt.  

 

Mange barn i barnevernet får vite altfor lite. De får ikke vite hva som skjer. De får ikke vite hvorfor det skjer. Og de får ikke være med på å bestemme over egne liv. Det fører til at barn som har det vondt får det enda verre.

Slik skal vi ikke ha det. Derfor har vi nå sendt på høring flere forslag som skal sikre at barn i barnevernet blir hørt og får være med på å bestemme.

 

Skal ha medvirkning

I A-magasinet 31.august fortalte Hedda Enger om da hun som barn ble flyttet fra den ene barnevernsinstitusjonen etter den andre uten forvarsel. Hvis barnevernet hadde spurt hva det aller verste de gjorde mot henne var, ville Hedda svart dette: - At dere aldri hørte på meg.

Nå er Hedda voksen. Ingen kan lenger flytte henne noe sted uten å spørre. Men vi må sørge for at ikke flere barn i barnevernet opplever det samme som henne. Derfor foreslår vi en ny overordnet bestemmelse i barnevernloven som sikrer barn deltakelse hele tida mens de er i barnevernet. Barnas synspunkter skal alltid være med i vurderingen av hva som er deres beste.

 

En egen tillitsperson

Barnevernsproffene - som består av rundt 200 barn og unge i barnevernet - har gitt oss mange gode råd om hvordan barnevernet kan bli bedre. De sier at det kan være vanskelig å forholde seg til mange ulike voksne. 

-         Det kan gjøre vondt, og man kan bli sliten av å måtte fortelle fra livet sitt til stadig nye voksne i barnevernet, sier de. Barnevernsproffene foreslår en egen tillitsperson for barn i barnevernet. En som kan følge på møter og være en trygghet for barnet. Vi synes det høres ut som et godt forslag. Derfor sender vi det nå på høring for å finne ut om dette er en ordning vi bør innføre.

 

Bedre tilsyn

I Adresseavisen i fjor fortalte Ann Helen Nilsen hvordan fosterfaren misbrukte henne seksuelt i fem år. Hun fortalte om ulike tilsynsførere som kom og gikk. Fosterfaren ville ikke la Ann Helen og lillebroren snakke med dem alene.

– Så når de spurte hvordan vi hadde det, sa vi bare at vi hadde det bra. Vi sa det samme hver gang, forteller Ann Helen.

Når tilsynet i fosterhjemmene svikter – svikter vi barna. Derfor foreslår vi forbedringer som vil gjøre tilsynet mer profesjonelt.

Kommunene skal få et tydeligere ansvar for tilsynet enn de har i dag. Kommunene har allerede ansvaret for å følge opp barna.  Ansvaret for tilsynet bør derfor ligge hos dem.

 

Har hjulpet mange

Vi skal gjøre barnevernet bedre. Men vi må heller ikke glemme at mye er veldig bra. Barnevernet har hjulpet mange barn og foreldrene deres.

På nettsiden Ung.no står det et innlegg som er underskrevet ”ei som er glad for at barnevernet grep inn”:

”Det finnes faktisk POSITIVE TING med Barnevernet. Noen ganger ber faktisk vi ungdommer om hjelp. Enkelte ganger er de den eneste utveien for oss. For min del har det at jeg havnet i fosterhjem endret livet mitt i en positiv retning. JEG får faktisk BEDRE karakterer. Selv om jeg har mine dager da det er slitsomt. HELDIGVIS har jeg snille fosterforeldre som bryr seg om meg. JEG føler meg faktisk HELDIG når jeg legger meg om kveldene.”   

 

Handler om holdninger

Å høre barn handler ikke bare om lover og regler. Det handler også om holdninger og kunnskap.

-         Jeg har det fint, svarer ofte barn som blir spurt om hvordan de har det.

Da slår voksne seg ofte til ro med at det sikkert ikke er noe galt. Det kan skyldes at de ikke orker å tenke det verste. Det kan skyldes mangel på kunnskap om hva de skal se etter. Eller det kan skyldes redsel for å ta feil.

Jeg håper at Christoffer-saken i mitt hjemfylke har vært en vekker for alle som arbeider med barn. Etter at den lille gutten døde viste det seg at mange så skadene hans og var bekymret for ham. Men ingen varslet barnevernet.

De som møter barn gjennom arbeidet sitt hver eneste dag er nødt til å se dem og lytte til dem. På ordentlig. Barnehageassistenten må ikke uten videre akseptere forklaringen om at den lille gutten stadig har blåmerker på ryggen fordi han ikke ser seg for når han leker. Læreren må ikke nøye seg med å riste oppgitt på hodet over dagens foreldre når han ser den lille jenta som stadig kommer på skolen vinterstid bare iført sommerkjole.

Offentlige ansatte har plikt til å melde fra til barnevernet ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt, vold og overgrep. Jeg vil sammen med flere andre statsråder sørge for at ansatte som jobber med barn får mer kunnskap om når det er viktig å varsle.

 

Alle har ansvar

Men det er ikke bare offentlig ansatte som har et ansvar. Det har vi alle.

Stian (13) fortalte om livet med en alkoholisert mor og en voldelig far i spalten På Skråss i Aftenposten.

-         En gang da pappa kom, så heiv han ølflaska rett på TV'en så den eksploderte. Da ble det jo et fryktelig smell. Etterpå knuste han en stol da han slengte den i gulvet. Så tok han kvelertak på mamma, og hun skreik. Da kom naboen inn og sa at hvis det ikke ble rolig, så ringte han til politiet. Men han ringte ikke. Jeg håpet at han ringte, men det kom i hvert fall ikke noe politi. Dagen etterpå prøvde jeg å snakke til naboen. Men han sa at han ikke ville blande seg inn i det som andre folk dreiv med, skriver trettenåringen.

Stian ba en voksen om hjelp. Det er veldig trist å lese at han ikke fikk det.

For vi som er voksne må ikke snu oss bort når vi får en mistanke om at barn lider. Vi må ikke tenke at det vi ikke vet - har vi ikke vondt av.

For det stemmer ikke.