Overrekkelse av rapporten "Antisemittisme i Norge?"

                                                                             Sjekkes mot framføring.             

          

Gratulerer med en viktig og interessant studie!

Vi har i lang tid hatt en engasjert debatt om holdninger til jøder i Norge. Regjeringen ønsket derfor å få kunnskap om hva som er den faktiske situasjonen. Vi ville vite hvilke holdninger vi i Norge har til jøder og andre befolkningsgrupper.

Målet med undersøkelsen var også å undersøke om befolkningen skiller mellom Israels politikk og jødene som befolkning.

Undersøkelsen til HL- senteret viser at det finnes antisemittiske holdninger i Norge. Rundt 12 prosent av befolkningen har fordommer mot jøder.  Det er på nivå med Storbritannia, Nederland, Danmark og Sverige.

Rasisme og systematisk diskriminering har sin begrunnelse i en oppfatning om at et folk, en religion eller en levemåte er mindre verdt enn andre.

Funnene i rapporten tyder på at flertallet som er mot staten Israel sin politikk ikke har negative holdninger til jøder. Men det er også blant de som er mest negative til Israel sin politikk vi finner de som har mest negative holdninger til jøder.

At jøder utsette for antisemittisme er uakseptabelt. Det er rettstridig og forbudt og må bekjempes.

Vi skal ikke ha et samfunn hvor jøder opplever antisemittisme. Og vi skal heller ikke ha et samfunn der jøder holdes ansvarlig for staten Israels politiske holdninger og handlinger.

Når negative holdninger gir seg utslag i diskriminerende praksiser får det store konsekvenser både for individet og for samfunnet.

Jeg er bekymret over at minoritetsgrupper i Norge opplever diskriminering. Ingen skal utsettes for trusler, hets eller diskriminering på bakgrunn av sin tro, kulturelle identitet eller seksuelle legning.

Denne undersøkelsen viser at det også er negative holdninger til andre minoritetsgrupper i den norske befolkningen. De som har sterkeste antisemittiske holdninger er også de som er mest avvisende overfor andre grupper. Dette gjelder særlig til muslimer og romfolk.

I likhet med at vi ikke skal ha et samfunn hvor jøder opplever antisemittisme, skal vi heller ikke ha et samfunn hvor muslimer eller andre med utenlandsklingende navn blir diskriminert på arbeidsmarkedet eller når de ønsker å leie bolig. Vi skal ikke ha et samfunn der personer med mørkere hudfarge blir nektet adgang til utesteder, eller et samfunn der rombefolkningen blir utestengt fra campingplasser! Alle slike handlinger er uakseptable.

Diskriminering skaper barrierer for innvandrere og deres barns muligheter til å delta i samfunnet.

Å hindre diskriminering fremmer deltakelse på ulike samfunnsområder, som for eksempel i arbeidslivet og i organisasjonslivet. Det øker også muligheten for at den enkelte får brukt evnene sine. Et mer inkluderende samfunn vil også styrke tilhørighet og tillitt mellom innbyggerne, noe som er viktig for en velfungerende velferdsstat. 

Regjeringen gjør mye på anti-diskrimineringsfeltet:

Regjeringen legger ned betydelig ressurser på å bekjempe diskriminering i alle slags former:

-        Vi jobber for å redusere sosio-økonomiske forskjeller i befolkningen (høy sysselsetting, kvalifisering, tidlig innsats i barnehager, i skolen, likeverdige offentlige tjenester)

-        Øke kunnskap og fakta om menneskeretter og minoriteter (kunnskap om mangfold, menneskerettigheter, antirasismearbeid)

-        og skape et åpent og inkluderende samfunn som fremmer dialog (fremme deltakelse i demokrati og organisasjoner, fri meningsutveksling)

Vi har en handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering (2009-2012). Den har 66 tiltak som er rettet mot å bekjempe diskriminering som særlig innvandrere og deres barn, samer og nasjonale minoriteter kan oppleve. Et av hovedmålene i planen er å øke kunnskapen om diskriminering. Handlingsplanen avsluttes i år og regjeringen vurderer nå videre innsats. Resultatene og anbefalingene fra denne studien vil inngå i dette arbeidet.

Skolen er en viktig arena for å forebygge antisemittisme og andre rasistiske holdninger. Kunnskapsdepartementet jobber i dag med å utvikle et helhetlig opplegg for skolens arbeid med antisemittisme og rasisme. Kunnskapsdepartementet jobber også med å utvikle et etterutdanningsopplegg for lærere om temaene antisemittisme og rasisme.

At lærene har god kunnskap om dette er avgjørende. Det påpekes blant annet i rapporten ”Det kan skje igjen”. Denne rapporten ble levert av en arbeidsgruppe i 2011 som hadde som mandat å se på hvordan skolen kan jobbe systematisk og helhetlig mot antisemittisme, rasisme og diskriminering.

Jeg ser også at en av anbefalingene til HL- senteret er å styrke kunnskapen om jødisk historie, antisemittisme og formdommer mot minoriteter i skolen. Dette tror jeg er viktig forebyggende arbeid.

Andre viktige tiltak er:

- at skolene oppfordres til å løfte Holocaustdagen den 27. januar fram som en nasjonal mobiliseringsdag mot antisemittisme, rasisme og diskriminering.

- at den 27. januar også markerer det rasistisk motiverte drapet på Benjamin Hermansen og det utdeles minnepris i hans navn.

- at det arbeides med utdanningsmateriell, anti-mobbeprogrammer, dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene

- og at det strafferettslige vernet mot hatefulle ytringer er skjerpet de siste årene. Regjeringen følger også nøye med på om utviklingen i rettspraksis tilsier at det bør foreslås endringer i det strafferettslige vernet mot hatefulle ytringer.

God lovgivning og håndheving er viktig. BLD arbeider nå med endringer i diskrimineringslovgivningen. Departementet tar sikte på å legge frem en lovproposisjon i 2013.

Det er viktig å jobbe forebyggende for å motvirke negative holdninger og diskriminerende handlinger. I dag vet vi for lite hvilke mekanismer som fører til diskriminering. For å få mer kunnskap om dette vil jeg gjennomføre kartlegginger av ulike gruppers opplevde diskriminering.

22. juli var en grusom påminnelse om at diskriminering og rasisme eksisterer i vårt samfunn.

22. juli har minnet oss på hvor viktig det er å fortsette kampen for et inkluderende, trygt og åpent samfunn med plass for alle.

Våre sterkeste virkemidler mot diskriminering er å lykkes med inkludering og å skape et godt samfunnfor alle.

I løpet av 2012 vil regjeringen legge frem en melding til Stortinget om integreringspolitikken. Å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering er et gjennomgående perspektiv i meldingen. Dette er viktig for å lykkes med integreringen.

Innvandringen forventes å fortsette på høyt nivå. Det tilsier at innsatsen for å fremme likestilling og hindre diskriminering må løftes og styrkes.

Takk til HL – Senteret for vel gjennomført studie og takk for oppmerksomheten!