Historisk arkiv

Innlegg på konferanse om ungdom og likestilling

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Det er en glede for Norge som i år har formannskap i Nordisk barne- og ungdomskomité og Nordisk Ministerråd, at vi i samarbeid med NOVA kan invitere til dette seminaret om ungdom og likestilling. En spesiell takk til NOVA som gjennomfører dette for oss på en utmerket måte.

Kjære alle sammen. Takk for invitasjonen til å åpne konferansen.

Det er en glede for Norge som i år har formannskap i Nordisk barne- og ungdomskomité og Nordisk Ministerråd, at vi i samarbeid med NOVA kan invitere til dette seminaret om ungdom og likestilling. En spesiell takk til NOVA som gjennomfører dette for oss på en utmerket måte.

De nordiske landene er blant verdens mest likstilte land, og likestilling er et prioritert område innenfor politikk- og rettsutvikling. Arbeidet har vist seg å gi resultater. Vi har kommet et godt stykke på vei i å endre tradisjonelle kjønnsroller og sosiale normer. En stor utfordring ligger i å fremme reell likestilling.

Ubevisste strukturer og tankesett som er til hinder for likestilling må utfordres og løses opp i. Kunnskap om endringer i ungdoms holdninger i syn på likestilling er svært sentralt for regjeringene i de nordiske landene i arbeidet med å oppnå reell likestilling mellom kjønnene.

De nordiske landene har relativt like utfordringer på dette området. Derfor vil det ha stor verdi med et nærmere samarbeid og erfaringsutbytte mellom de nordiske landene når det gjelder den framtidige innsatsen for at nordiske ungdommer skal oppnå reell likestilling.

En stor forskningsundersøkelse blant ungdom i Norden ble initiert av Island da de hadde formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2009. Undersøkelsen tar opp mange temaer, blant annet språk, utdanning, rus og psykisk helse. Likestilling var også ett av temaene. Over 13.000 ungdommer i alderen 16-19 år ble spurt om hva de mener om rollefordeling, myndighet og arbeidsfordeling mellom menn og kvinner. I dag er tema for seminaret ungdoms holdninger til likestilling og kjønnsulikhet i skolen.

Skolen er en av de viktigste arenaene i likestillingsarbeidet.

Jenter og gutter har lik rett til utdanning, men motivasjon for å velge utdanning følger fortsatt i en viss grad tradisjonelle kjønnsrolleforventninger.

Selv representerer jeg et eksempel på det motsatte. Jeg er mann og jeg valgte å utdanne meg til barnevernspedagog. Av unge som velger å utdanne seg til barnevernspedagog og arbeide med utsatte barn, unge og familier er bare om lag 14 prosent gutter. Denne tendensen gjelder for flere profesjoner i velferdstjenestene, og er et eksempel på at vi har en vei å gå. Utviklingen der det er et skjevt forhold mellom antall gutter og jenter som søker seg til utdanning og arbeid i velferdstjenestene, er uønsket. Legitimiteten i tjenestene styrkes når sammensetningen av ansatte gjenspeiler samfunnet. 

Årsakene til kjønnsdelte utdanningsvalg er komplekse. Noen synlige barrierer for å ta utradisjonelle utdanningsvalg handler om holdninger fra foreldre, venner og samfunnet generelt. For mange starter kjønnssegregeringen i utdanningen. Selv glemmer jeg ikke kroppsøvingen fra da jeg selv gikk i ungdomskolen. Det er 23 år siden, men betyr at flere av lærerne også er lærere i dag. Da ble ofte guttene satt til ballspill og jentene ble satt til å drive dans og lett gymnastikk. Det er klart dette kan ha innvirkning på unge menneskers syn på kjønn og kjønnsroller.

Målet om å utjevne forskjellene i ungdoms valg av utdanning er viktig, både for å oppnå reell økonomisk likestilling, men også for å sikre at jenter og gutter kan ta selvstendige og frie valg. Vi ser at det er noen sammenhenger mellom unges sosiale levekår og holdninger til likestilling. Det forteller oss at fordelingspolitikken er et av flere virkemidler for et mer likestilt samfunn.

Det er fortsatt et behov for å utfordre trange definisjoner av kjønnsrollene. Særlig foreldre og familie, men også media og populærkulturen er sentrale kilder til holdninger om kjønnene.

I vårt samfunn er også utdanning og skole av stor betydning for individenes utvikling. Her kan rollene ungdom har inntatt utfordres og endres eller bekreftes og opprettholdes. Skolen har derfor et stort ansvar og en fantastisk mulighet til å bidra med å endre tradisjonelle kjønnsroller.

Regjeringen i Norge ønsker ikke å styre utdannings- og yrkesvalg. Ønsket er først og fremst å satse på systematisk holdningsskapende arbeid og aktive tiltak. Regjeringens handlingsplan for å fremme likestilling mellom kjønnene, som ble lansert i fjor, er en sektorovergripende handlingsplan. Der har vi lansert nye tiltak nettopp for å sikre at temaet ”likestilling i skole og barnehage”, opprettholder sitt fokus og ikke går ut på dato.

I morgen har dere et vel så viktig tema på dagsorden nemlig seksualitet og seksualisering. Å sikre barn og ungdom en trygghet rundt kropp og seksualitet er et mål for regjeringen.

Gjennom reklame kan det skapes et økende kroppspress som tvinger særlig barn og ungdom inn i et usunt kroppsideal.

En norsk og en internasjonal studie viser at halvparten av alle jenter føler seg for tykke selv om de medisinsk sett ikke er det. Forekomsten av gutter og menn som er misfornøyd med egen kropp er snart på samme nivå som for jenter og kvinner.

Samtidig med at ungdom blir oppmerksom på sin egen kropp, blir jenter og gutter i puberteten også mer bevisst sin egen seksualitet. Ungdom er nysgjerrige og vil ha informasjon om seksualitet. Internett har åpnet muligheten for å finne nettbasert informasjon. Men her trenger ungdom trygge rammer for å utforske seksualitet og bli bevisst egne grenser. Kjønnsrelatert mobbing og seksuell trakassering er alvorlig.

Altfor mange ungdommer opplever uønsket seksuell oppmerksomhet. Med internett er digital mobbing et alvorlig og økende problem. Å delta på nettet er i utgangspunktet en positiv sosial aktivitet og en kilde til underholdning og læring. For å bruke nettet på en god måte må barn og ungdom opparbeide seg bred digital kompetanse. Med digital kompetanse mener jeg ikke bare teknisk kompetanse. Jeg mener også kunnskap om hvilket sosialt ansvar som følger av mulighetene teknologien gir, og kunnskap om personvern.

Forskningen fra Island og fra Norge ved NOVA viser at det fortsatt er overraskende konservative holdninger blant ungdom knyttet til jenters og gutters holdninger til likestilling. Vi må bruke resultatene offensivt som argument for hvorfor vi fortsatt må jobbe med dette.

I dag og i morgen kommer det mange interessante innlegg fra bidragsytere fra hele Norden. Det gir en god mulighet for å utveksle erfaringer og lære av hverandre. Det er nyttig og det er nødvendig for utvikling av den nordiske likestillingspolitikken. Dere som er samlet på denne konferansen, innehar mye kunnskap, brede kontaktflater og virkemidler til å sette spørsmål om unge og likestilling og unge og seksualisering på dagsorden. Jeg ser derfor frem til å se og høre mer fra dere i tiden fremover og vil med det på vegne av departementet få ønske dere lykke til med konferansen.