Kvinner og barn i rettens grenseland

                                                                                                                                                     

                                                                                           Sjekkes mot framføring.

 

Jeg vil først takke for at jeg får ta del i denne erfaringsutvekslingen om et veldig viktig tema.

Ikke alle parforhold utvikler seg godt. Flere av dere som er her i dag er opptatt av treårsregelen i utlendingsloven. Det er statsråd Inga Marte Thorkildsen også, og hun har tatt initiativ til at utfordringene ved regelen drøftes i regjeringen.

Arbeidet mot vold i nære relasjoner i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet dreier seg hovedsakelig om forebygging og om å utvikle gode og tilgjengelige hjelpetilbud for personer som er utsatt. Det er derfor dette jeg vil fokusere på de neste minuttene.

Et likestilt samfunn er et samfunn med fravær av diskriminering, tvang og vold.

Både kvinner, menn og barn kan bli utsatt for vold i nære relasjoner. Både kvinner og menn kan være voldsutøvere. Tilgjengelige data viser imidlertid at kvinner i større grad enn menn utsettes for vold med stort skadepotensial fra partner. Det er også mye som tyder på at kvinner er høyt representert som voldsutøvere mot barn. 

Vi ser noen utfordringer knyttet til kjønn, kjønnsroller og likestilling i deler av innvandrerbefolkningen. Vi må stille de samme krav og ha de samme forventninger til innvandrermenn som vi har til alle andre menn. Det handler om å inkludere alle i den norske likestillingsdebatten og i likestilt praksis.

Det er viktig å påpeke at det ikke bare er innvandrermenn som utøver vold mot kvinner og barn med etnisk minoritetsbakgrunn. Krisesentrene melder om at innvandrerkvinner som er utsatt for vold fra etnisk norsk partner er en økende brukergruppe. Tiltak rettet mot utøvere av vold i nære relasjoner må, som alle andre tiltak, rettes mot befolkningen som helhet, ikke kun mot enkelte grupper. Alle menn, uavhengig av etnisk bakgrunn, må på banen.

Andelen krisesenterbeboere med innvandrerbakgrunn har blitt fordoblet i løpet av en tiårs periode – fra 32 prosent i 2001 til 62 prosent i 2011. Nesten alle disse var kvinner.  

Når vi ser at innvandrerkvinner dominerer i krisesenterstatistikken, må vi utforske årsaker til dette. Tiltakene vi utvikler må ta høyde for at det kan se ut som at innvandrerkvinner opplever flere og andre typer utfordringer enn etnisk norske kvinner.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har bevilget midler til Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) til gjennomføring av en rettighetsturné hvor det ble gitt informasjon om rettigheter og plikter på utvalgte likestillings- og familiepolitiske områder til blant annet kvinner med innvandrerbakgrunn. Målet er at innvandrerkvinner skal bli bedre rustet til å hevde sine rettigheter. 

I 2011 samarbeidet Reform med de regionale sentrene for likestilling om prosjektet Regionale møteplasser for menn med minoritetsbakgrunn. Konferansene har vært startskudd for lokalt forankrede tiltak, og vært viktige for å øke bevisstheten om gutter og menn blant organisasjoner, institusjoner og beslutningstakere.

MiRA-senteret har de siste tre årene kurset mødre om barneoppdragelse, barns rettigheter og oppvekstvilkår. Formålet er at kvinner med innvandrerbakgrunn skal kunne bistå kvinner i sitt lokalmiljø, og støtte dem til å oppdage og bruke egne ressurser. Dette for å styrke kvinnene selv, deres barn og familier. Regjeringen vil støtte en videreføring av dette arbeidet.

Familievernets arbeid med vold i nære relasjoner har vært i utvikling de senere år. Familievernet møter daglig hjelpesøkende familier med vold som en del av familiesamspillet.

Informasjon som er bedre tilpasset innvandrere og etniske minoriteter er et prioritert område i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets informasjonsstrategi for familieverntjenesten.

Regjeringen vil styrke familievernets arbeid med voldsproblematikk og utsatte barn. Ved å intensivere familievernets rolle i tidlig intervensjon mot vold i nære relasjoner vil en kunne forebygge økende problemutvikling hos barn og foreldre og redusere behovet for mer omfattende hjelpetiltak fra andre tjenester som f. eks. barnevern, psykiatri, mv.

Innvandrerbefolkningen består av kvinner, menn og barn fra over 200 land. Å snakke om hva innvandrerkvinner eller –menn gjør eller mener er lite treffende.

Vi ser likevel noen utfordringer som innvandrerkvinner særlig opplever. Og disse må vi ta tak i. Vi må engasjere alle i likestillingsdebatten. Vi må engasjere alle i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Vi må sikre at alle får nødvendig kunnskap om sine plikter og sine rettigheter.