Innlegg på NHO Service sitt vårseminar

Statssekretær Kjetil Andreas Ostling

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Hva: Bransjeforeningen for barn og unge i NHO Service sitt vårseminar

Dato: Kl. 10.30 torsdag 19. april 2012.

Hvor: NHOs lokaler, Middelthuns gate 27, Majorstua

 

                                                                                        Sjekkes mot framføring.

 

 

Dere er med på å skape en forskjell for mange av de barna som befinner seg i en sårbar og vanskelig situasjon. Det vet jeg at mange barn, ungdom og deres foreldre setter stor pris på. Det gjør også jeg, og det vil jeg benytte anledningen til å takke dere for. Det statlige barnevernet skal ha et godt samarbeid med private barnevernsaktører. Derfor er dere sentrale samarbeidspartnere for det statlige barnevernet.  

Barnevernet er i en omstillingsfase. Målet er å sikre at alle barn i barnevernet skal ha et likeverdig tilbud, at tilbudet kvalitetssikres og videreutvikles, og at vi får til en best mulig faglig utvikling og god økonomisk styring av barnevernet. 

I omstillingen av barnevernet lytter vi til de som har meninger om, og som kjenner barnevernet. Det vil si de som mottar tjenester barn, unge og deres familier og de som iverksetter og utfører barneverntiltakene til beste for disse barna.

 Det gjøres mye godt barnevernfaglig arbeid i hele landet, men vi kan bli enda bedre. Vi vet at hjelpen barna tilbys, ikke alltid møter barnas behov. Det kan i verste fall føre til at barnet ikke får endret sin situasjon og at en negativ utvikling forsterkes. Det er ikke godt nok barnevern. 

Barnevernets formål er å verne om barn og bidra til positiv endring i livene til utsatte barn og unge. Utfordringen og vårt mål, er å styrke barnevernets evne til, og forutsetninger for å gi utsatte barn riktig hjelp til rett tid.  Hjelpen skal være til barnas beste og den skal virke. Mange har synspunkter på hvordan vi skal få dette til. I tråd med tidligere politiske ledelses målsettinger, ønsker også vi som ny politisk ledelse en bred og åpen debatt om barnevernet. 

Jeg vil benytte anledningen til å si litt om barnevernløftet og hva skjer i barnevernet framover:   

• Vi styrker forutsetningene for kommunene til å gi god hjelp gjennom å øremerke midler til stillinger og kompetanse. Vi vurderer organiseringen av dagens barnevern for å forme framtidens barnevern og vi gir nye prioriteringer for å styrke barnets situasjon og rettigheter i barnevernet. Regjeringen er med dette i gang med det største ressursløftet til barnevernet på 20 år.
• Vi brukt tid og ressurser på å innhente innspill, kunnskap og evalueringer. Nå sitter vi på et omfattende materiale, som setter oss i stand til å fatte beslutninger på et rasjonalt grunnlag.
• Vi må styrke grunnmuren i norsk barnevern. Det betyr at vi må sikre en kommunal barneverntjeneste med nok kapasitet og ansatte med god kompetanse.
• I 2011 var det om lag 50 000 barn og unge som fikk hjelp fra barnevernet. Disse barna har kommunene et hovedansvar for å hjelpe.
• På drøye ti år har det har vært en dobling i antall barn som får hjelp fra barnevernet. Men veksten i antall årsverk har ikke svart til økningen i oppgaver. Resultatet er at mange kommuner ikke har hatt nok kapasitet til å ta unna sakene. Dette har regjeringen tatt tak i.
• I fjor bevilget vi 240 millioner til 400 nye stillinger og kompetansehevende tiltak i barnevernet. I år viderefører vi satsingen og trapper opp med ytterligere 50 millioner kr som skal gå til 70 nye stillinger. Midlene skal gå til de minste og mest sårbare tjenestene og til å styrke kompetansen i barnevernet. Det er nødvendig for å sikre mer robuste tjenester som skal løse en av velferdstjenestens mest komplekse samfunnsoppgaver.
• Vårt mål er å sette kommunene i bedre i stand til å løse sine oppgavene på barnevernsområdet. Det er en utfordring som ikke lar seg løse over natta og derfor må vi ha et langsiktig perspektiv på satsingen.

 

Jeg vil si litt om organiseringen av barnevernet. Som dere vet ble det fylkeskommunale ansvaret for barnevernet overført til staten i 2004. Bakgrunnen for overføringen var blant annet for store fylkeskommunale forskjeller i både kvalitet, differensieringen av tiltaksapparatet og tilgjengelighet til institusjonsplasser.   

Reformen hadde flere mål. Et hovedmål var å få bedre faglig og økonomisk styring og et mer likeverdig tilbud i hele landet. Like viktig var det å få til bedre kvalitet i alle ledd i barnevernet.

For å sikre at reformen når sine mål har vi gjennomført en omfattende evaluering. Vi har mottatt rapportene fra 4 av 5 deloppdrag. I løpet av våren får vi også en rapport som sammenstiller resultatene. 

En av delrapportene omhandler institusjonstilbudet. Hovedfunn viser bl.a. at det har skjedd en vridning bort fra institusjoner som tiltak. Antallet unge i institusjon har ikke endret seg vesentlig, men forholdstallene er endret, da langt flere unge får tiltak i fosterhjem eller støttetiltak i hjemmet.  

Det er færre regionale forskjeller nå enn tidligere. Tilbudet bør differensieres i større grad. Det er en økning av andelen unge med tilknytningsvansker, som begår kriminelle handlinger og som ruser seg,  og som har behov for tilbud i institusjon. 

Delrapportene viser også at rutiner og retningslinjer, sannsynligvis har ført til et mer likeverdig tilbud. Det er grunn til å se nærmere på flyttemønstre i barnevernets omsorgstiltak. Vi vet at stabilitet har betydning for tryggheten og utbytte av institusjonsoppholdet. Det er behov for videreutvikling av tilbudet til barn og unge med innvandrerbakgrunn barn og unge med funksjonsnedsettelser. Vi vil bruke denne kunnskapen aktivt for å gjøre barnevernets tilbud enda bedre. 

Vi vil vurdere nye prioriteringer. Vi har mottatt innstillinger fra 4. Ekspertutvalg: 

Befring-utvalget har utredet kompetansebehovet i barnevernet og påpekt behovet for å styrke fagemner i utdanningene, mer spesialisert kompetanse og sikre strukturer for etter og videreutdanning for å nevne noe. 

Flatø-utvalget har tatt for seg samordning av tjenester for utsatte barn og unge og pekt på behovet for bedre samordning, informasjon og kompetanseutveksling på tvers av tjenester.   

Torgersen-utvalget har sett på unges makt og deltakelse. Det er fortsatt mye vi kan gjøre for både å invitere unge inn, men også dra nytte av unges perspektiv og kunnskap i samfunnsutviklingen generelt - og tjenesteutviklingen spesielt.

Raundalen-utvalget har utredet det biologiske prinsippet i barnevernet. Noen av spørsmålene utvalget drøfter er:

Bør vi ha en annen terskel for omsorgsovertakelse i barnevernet? Hvor lenge bør barn være i midlertidig omsorg? Sikrer dagens lovverk det ufødte barn i tilstrekkelig grad? 

Forståelsen og praktiseringen av prinsippet får betydning for vurderinger og vedtak knyttet til bl.a. hvor lenge hjelpetiltak skal prøves, terskel for om, og når det bør fattes vedtak om omsorgsovertakelse. 

Når barn plasseres utenfor hjemmet er det med utgangspunkt i tolkninger av prinsippene i barnevernet. Disse tolkningene skal derfor være godt begrunnet. Vi trenger en bred debatt om disse prinsippene og den skal vi ta. 

Jeg vil si litt om det videre arbeidet med barnevernløftet. Vi er nå i ferd med å avslutte den omfattende gjennomgangen og skal ta stilling til hvordan forbedringer skal skje. Regjeringen vurderer om det skal fremmes en  lovproposisjon med en meldingsdel for Stortinget i løpet av 2013. I dette vil det ligge forslag til fremtidig organisering av barnevernet og andre tiltak som kan styrke barnets rett og vern. Alle forslagene om lovendringer vil bli sendt ut på bred høring i år. 

Jeg oppfordrer dere til å komme med innspill. Dere kjenner barnevernet. Dere vet hva som kan bli bedre og dere vet hva som kan være gode løsninger. Bruk kunnskapen deres. Bli med på å forme framtidens barnevern! 

Jeg skal si litt om omstilling i institusjonsbarnevernet. For barn som barnevernet overtar omsorgen for skal tilbudet i størst mulig grad være tilpasset de unges behov. Fosterhjem er det vanligste plasseringstiltaket i barnevernet. Så langt det er mulig er det et mål at de særlig utsatte barna skal ha en mest mulig normal oppvekst. Vi vet at for de fleste barn med behov for plassering utenfor hjemmet, så er fosterhjem et godt sted å vokse opp. Barn og unge som akuttplasseres, plasseres i økende grad direkte til et fosterhjem eller et beredskapshjem. Målet er at det skal bidrar til en mindre turbulent omsorgssituasjon i den første akutte fasen. 

Men vi vet også at hjelp i hjemmet eller opphold i fosterhjem ikke er nok for alle barn og unge. For noen barn er tilbud i institusjon et faglig nødvendig og foretrukket alternativ. Institusjonene har mulighet til å gi særlig tett strukturert miljøterapeutisk oppfølging. 

For at institusjon skal være et godt tiltak for barnet, må det ivareta barnets behov som ofte kan være sammensatte og stiller krav om spesialiserte tjenester. Vi vet at barn med ulike behov i samme tiltak, kan skape utrygghet og de unge kan adopterer negativ handlingsmønstre. Det kan også gjøre det vanskelig å sikre tilstrekkelig med spesialisert kompetanse som møter den enkelte unges behov. Dette betyr et behov for mer spesialiserte institusjoner. 

For å få dette til må mye av institusjonsdriften omstilles. Det foregår i dag et større arbeid med å heve kvaliteten i institusjonene for å møte barnas behov enda bedre. Også i framtiden vil det være behov for gode institusjoner som gir et tilbud av høy kvalitet. Vi skal fortsatt ha et godt og differensiert institusjonstilbud. Derfor skal vi satse på institusjonene.

 Private institusjonsplasseringer utgjør i dag om lag halvparten av institusjonsplasseringene. Vi er i dag helt avhengige av at dere tilbyr tjenester til det offentlige barnevernet. Det vil også i framtiden være behov for private aktører i barnevernet. Men omstillingsprosessen i barnevernet innebærer en endring i bruken av barneverninstitusjoner. 

Regjeringen mener drift av institusjoner i hovedsak er en offentlig oppgave. God offentlig ressursforvaltning innebærer at vi utnytter kapasiteten i statlige institusjoner først. Vi har også valgt å gjøre en prioritering i forhold til hvilke private aktører det skal kjøpe tjenester fra. Det er de ideelle som prioriteres fremfor de kommersielle. Vi mener at de ideelle organisasjonenes fortrinn er at de i tillegg til å levere tjenester av høy kvalitet, sikrer at mest mulig av midlene kommer barna til gode. I tillegg er de ideelle organisasjonenes virksomhet i seg selv nært knyttet til helse- og sosialpolitiske formål. Samtidig krever et godt barnevern at vi utnytter de ressursene vi har på en god måte. Alle pengene som brukes over statsbudsjettet er fellesskapets penger.

De midlene vi bruker på barnevernsbarna er bevilget for at de skal komme akkurat disse barna til gode. 

Staten skal være en god innkjøper. Statlig barnevern skal være ryddig i sitt samarbeid med dere og dere skal oppleve mest mulig forutsigbare rammevilkår. Når staten kjøper barneverntjenester,  brukes som kjent konkurranse med forhandlinger. I dette ligger det at direktoratet skal forhandle om både kvalitet og pris på tjenesten. I konkurransen mellom aktører om tildeling av institusjonsplasser skal det telle positivt at institusjoner driftes godt og har et stabilt personell. I tillegg skal også unges behov for å fullføre et institusjonsopphold vektlegges. 

Først og fremst er vi opptatt av å sikre et stabilt system for barna men det er også viktig med forutsigbarhet for ansatte i institusjonene. Vi har også stilt krav om at alle organisasjoner som tilbyr tjenester i barnevernet har lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldene tariffavtale regulativ, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke.

Vår fremste oppgave er å sørge for at utsatte barn får den hjelpen de trenger. For å få dette til må barnevernet ha nok kapasitet, differensierte tiltak og god kompetanse. Regjeringen har tatt utfordringene i barnevernet på alvor og har høye ambisjoner på barnevernsbarnas vegne. 

Når vi snakker om kapasitet, organisering, kunnskap, kompetanse og samhandling, er det viktig ikke å underkommunisere at barn og unge må oppleve at de voksne i barnevernet hjelper dem og ønsker at de skal ha det bra. Og at de møter voksne som tar barna på alvor, byr på seg selv og er omsorgsfulle. Det er avgjørende for barnas opplevelse av å være trygg der de bor og at barn erfarer at de høres og får god nok informasjon.

Nest etter de som mottar hjelp, er det viktig å lytte til de som gir hjelp. Her har også dere i private organisasjoner en sentral rolle. Vern og omsorg til barnas beste er uansett vår viktigste oppgave! Det forutsetter jeg er en visjon dere deler med meg.

Barnevernet er et mangfoldig fagfelt der ikke alle, alltid er enige om alt som er lurt. Selv om vi innimellom vil være uenige er jeg sikker på at vi kommer til å klare å jobbe godt sammen for å få til det. Takk for meg og ha et fortsatt godt vårseminar!