Historisk arkiv

Tale til Barne- og ungdomstinget

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Det er veldig spesielt å være akkurat her akkurat i dag. Jeg tror ikke jeg kjenner noen som ikke husker nøyaktig hvor de var 22. juli 2011, og de fleste av oss vil være merket av det grusomme som skjedde for resten av livet.

                                                                                                Sjekkes mot framføring

 

Det er veldig spesielt å være akkurat her akkurat i dag. Jeg tror ikke jeg kjenner noen som ikke husker nøyaktig hvor de var 22. juli 2011, og de fleste av oss vil være merket av det grusomme som skjedde for resten av livet. Her, på Sundvollen, var mange hundre mennesker samla. De holdt rundt hverandre, i fortvilelse, i lettelse, i sorg. Noen levde lenge i uvisshet om deres nærmeste fortsatt var i live. Ungdom i fredelige Norge opplevde krigsliknende tilstander, og jeg vet at de og deres nærmeste fikk mye omsorg, varme og god mat av folk nettopp her på Sundvollen i timene etterpå. Jeg vil rette en stor takk til alle som stilte opp i disse dagene.

Det er noe symbolsk over at dere har tinget deres samtidig som rettssaken etter 22. juli starter i Oslo tingrett. Her i denne salen ser vi det beste Norge har å by på når det gjelder mangfold. Dere er et eksempel på hva vi bør strebe etter i Norge: At vi kan leve side om side, i respekt for hverandres ulikheter og i visshet om hverandres likheter.

Sjetteklassingen Edvard skildret det slik i kondolanseprotokollen for barn og unge i fjor sommer:  

-        Jeg skrur på radioen og alt blir helt stille. Hva har skjedd, tenker jeg. Det tar flere stille netter før noen klarer å snakke. Det føltes som om hele verden forsvant i et stort smell. Men så trekker jorden seg sammen igjen, og blir sterkere enn før. Og jeg føler at vi aldri har stått så sterkt sammen før.

Jeg håper Edvard får rett. Men jeg vet også at vi må jobbe hardt for å få det til. Demokrati, fellesskap, mangfold og respekt for forskjellighet kommer aldri av seg selv. Vi må samarbeide for at vi skal bygge et samfunn som vi kan være stolte av. Et samfunn som viser alle som tyr til vold, hat og rasisme at Norge er flerkulturelt og skal forbli flerkulturelt. At vi er et land som skal gi grobunn for toleranse, ikke for hat. At vi ønsker mer mangfold, ikke mer ensretting. Fordi vi blir et bedre samfunn når folk får lov til å være stolte av den de er. 

Kjære LNUere.

Da jeg sjekka nettsida deres før helga, var dere 96 organisasjoner. Så vidt jeg har skjønt har dere blitt enda flere mens jeg var på vei hit. Det er imponerende!

Dere i LNU betyr mye for oss i BLD. Dere utfordrer oss. Dere er med på å legge premissene i mange saker som er viktige for barn og unge. Dere samler barne- og ungdomsorganisasjonene til dialog om saker der dere representerer ulike syn. Dere inviterer til kurs og seminarer om viktige temaer. Og dere er flinke til å veilede organisasjonene.

Dere engasjerer dere for korps og korsang. For islam og indremisjonen. For søndagsskolen og senterungdommen. Dere har ulike interesser. Ulik bakgrunn. Men det aller viktigste er likt: Engasjementet.

Dere har engasjert dere fordi dere tror på noe. Dere vil være med på å påvirke, være med på å bestemme over framtida og ikke overlate ansvaret til foreldre og besteforeldre. Det er bra! Vi vil fortsette å oppmuntre dere, legge til rette og diskutere hvordan ungdoms makt og påvirkningsmuligheter kan bli enda bedre.

 

”Ungdommens maktutredning”

For to år siden sto Audun Lysbakken her og varsla en utredning av unges makt og deltakelse i samfunnet. Nå har den kommet, og det er bl.a. deres fortjeneste.

Utredninga kom før jul. Den heter ”Ungdom, makt og medvirkning”. Nå er den ute på høring - med frist 7.mai. Jeg gleder meg til å høre hva dere mener om den!  

Et eget kapittel i utredninga handler om organisasjonenes rolle i demokratiet. Dere spiller en viktig rolle i den offentlige debatten, og dere er med på å skolere medlemmene deres i hva demokrati egentlig er. Det er mye som kan gjøres for at vi skal bli bedre til å sikre at ungdom faktisk blir hørt og faktisk får lyst til å delta. Som minister for barnevernet og etter mange års engasjement for de mest utsatte barna, er jeg ekstra opptatt av å sikre at vi lytter til disse barn og gir barn generelt større makt og innflytelse i saker som angår dem. Jeg håper å komme ganske snart med et forslag som skal sikre barna bedre mot å måtte ha samvær med foreldre de ikke ønsker å være sammen med. Jeg vil at barnas stemme skal få større vekt i norske rettssaler.

Jeg mener det er uholdbart når barn ikke blir snakka med og ikke får trygge rammer til å fortelle, spesielt når det dreier seg om ting som nesten ikke er til å holde ut. Vi må sikre at de som jobber med barn får bedre kunnskap og kompetanse til å snakke med og lytte til barna, og særlig de mest utsatte barna. Dette var i sin tid noe av bakgrunnen for at jeg og min daværende stortingskollega, May Hansen, i 2004 fremma forslag om barnehus i Norge. Dette er egne hus hvor barn utsatt for vold og seksuelle overgrep kan få hjelp av folk med spesialkompetanse og hvor de kan få hjelp av alt fra lege og psykolog til barnevernet. Vi ville sikre at de skulle slippe å måtte fortelle sin historie mange ganger til mange forskjellige mennesker. I dag har vi syv sånne hus og skal bygge enda flere.  

Synet på ungdom er et annet tema som engasjerer. Ofte møtes ungdom av plakater i butikkene hvor det står ”kun to skoleelever av gangen”. Vi politikere snakker ofte om at vi må satse på fritidstilbud til barn og unge fordi vi må forebygge. Vi må forebygge kriminalitet, rusproblemer og utagerende seksuell aktivitet. Slik snakker vi aldri om voksne. De voksne får opera fordi de fortjener det, ikke fordi de skal holdes borte fra gata eller slutte å tagge. Vi må slutte å tenke på ungdom som en problemgruppe som må forebygges, og i stedet se på ungdom som en viktig ressurs!

 

Inkludering i organisasjonene

Utvalget som står bak ungdommens maktutredning peker på at barne- og ungdomsorganisasjonene har noen utfordringer som det er viktig å diskutere: Rekrutteringen er sosialt skeiv. Det er flest ressurssterke barn og unge som engasjerer seg i organisasjonene. Unge som kommer fra mindre ressurssterke familier engasjerer seg i mindre grad. Utvalget peker også på at norske ungdommer med minoritetsbakgrunn er underrepresentert i organisasjonene. Dette må vi gjøre noe med og jeg vil gjerne diskutere videre med dere hvordan vi skal gjøre Norge mer inkluderende også på dette området.

Jeg tror og håper at mange av dere jobber bevisst med inkludering. Og jeg er sikker på at manglende deltakelse sjelden skyldes bevisst diskriminering. Men resultatet er like fullt det samme. Det er helt nødvendig å gjøre et aktivt og målretta arbeid for å få med de som gjerne vil delta, men som av en eller annen grunn står utenfor. Jeg vil utfordre dere til å gå etter folk som ikke likner dere selv når dere skal verve nye medlemmer og få folk til å ta på seg verv og oppgaver.

Støtteordninga Mangfold og inkludering er et viktig virkemiddel for regjeringa. Takk til LNU for forvaltninga av denne ordninga! Takk til organisasjonene og ungdomsmiljøene der ute for alle prosjektene som hvert år synliggjør møteplasser hvor toleranse, respekt og forståelse er sentralt.

 

Innflytelse og makt

-        Det er vi som sitter med nøkkelen.

Lederne i ungdomspartiene skrev dette i en felles kronikk i Aftenposten en uke etter 22.juli.

-        Mens kommentatorer og journalister konkurrerer om å beskrive hvordan de tror ”Norge etter 22.juli” vil se ut, skal vi huske på en ting. Det er vi som sitter med nøkkelen. Det er dagens ungdom som er fremtidens ledere, politikere og statsministre. Det er vår generasjon som skal arve dette landet, og levere det videre til neste generasjon. Det er et stort ansvar, skrev ungdomspolitikerne.

Ja, det er et stort ansvar. Og vi vet at skal du ta ansvar – må du også få ansvar. Skal du lære deg å lytte – må du også oppleve å bli lytta til. Liksom-demokrati gir avmaktsfølelse, men ungdom merker når de virkelig blir tatt på alvor. Jeg håper at en av konsekvensene av 22. juli er at vi i større grad faktisk tar ungdom på alvor.

Jeg ser ikke et eneste godt argument mot å gi barn og unge mer innflytelse i samfunnet. Men jeg har mange argumenter for.

  • Barn og ungdom har ekspertkompetanse på viktige områder. Ikke minst på hvordan det er å være ung i Norge i dag.
  • Unge mennesker utgjør en stor del av befolkninga.
  • Vi lever i en globalisert verden. Mange barn og unge har kunnskap og erfaring fra ulike kulturer.
  • Når barn og unge blir involvert i politiske beslutningsprosesser, tvinger det voksne politikere til å tenke mer på hvilke konsekvenser avgjørelsene deres har for unge mennesker.
  • Barn og unge tenker annerledes enn politiske ringrever som har vært i lokalpolitikken i tretti år. De kan komme med forslag til løsninger som erfarne politikere ikke har tenkt på.

Ungdom i Norge har vist et sterkt engasjement etter 22.juli. Det så vi ved høstens lokalvalg. Valgdeltakelsen i hele befolkninga økte med tre prosent. I gruppa som stemte for aller første gang økte deltakelsen med hele 13 prosent! 

Resultater fra forsøket med stemmerett for 16- og 17-åringer i tjue norske kommuner viser at disse ungdommene stemte i større grad enn førstegangsvelgerne for øvrig. Drøyt 57 prosent av de som fikk mulighet til å stemme, gjorde det. Det er langt høyere enn deltakelsen pleier å være for førstegangsvelgere.

LNU sitt arbeid med kampanjen Stem 1209 var nok en viktig årsak til dette. Det skal dere ha ros for! 

Utsatte unge/ Losprosjektet

Vi trenger ikke reise langt ut i Europa før vi møter mange nyutdannede ungdommer som står utafor ”voksensamfunnet”. I flere europeiske land er ledigheten blant ungdom opp mot 50 prosent! Man snakker om ”en tapt generasjon”.

Vi har lignende utfordringer i Norge – men i langt mindre skala. Også i Norge diskuterer vi hva vi kan gjøre med at mange ikke gjennomfører videregående skole og hvordan vi kan bekjempe og forebygge ungdomsledighet.

Vi i BLD har satt i gang det som kalles Losprosjektet i flere kommuner. Hver av prosjektkommunene ansetter en los – som skal være en veileder som hjelper utsatte unge i kontakt med ulike tjenester og hjelpetiltak. Målet er at unge som sliter skal lykkes bedre på skolen, samtidig som de får den hjelpen de trenger til å takle hverdagen. Nøkkelen er å få de ulike instansene til å samarbeide.

15 kommuner fra ni fylker er med i prosjektet. Pr februar var det 183 ungdommer som fikk konkret oppfølging, 101 gutter og 82 jenter.

 

Internasjonalt arbeid

Til slutt: Jeg vil gratulere dere med et nytt internasjonalt program. Det er bra at dere engasjerer dere i hvordan barn og unge har det utafor Norges grenser. Og det er bra at dere legger FNs barnekonvensjon til grunn for det internasjonale arbeidet. Retten til beskyttelse, til liv og til utvikling er ingen selvfølge for alle barn. I flere land er det utrygt, ja rett og slett farlig å være barn.

Også FNs generalsekretær har den siste tida vært opptatt av ungdomsspørsmål. Ban Ki Moon har foreslått at det opprettes en egen spesialrådgiver for ungdomsspørsmål i FN. Det skal bli spennende å følge dette videre.    

Jeg er veldig glad for at jeg fikk besøke Barne- og ungdomstinget. Det ga meg en anledning til å stupe rett inn i den viktige maktutredninga for ungdom og til å bli bedre kjent med det arbeidet BLD gjør for og sammen med frivillige barne – og ungdomsorganisasjoner. Tusen takk for den viktige jobben dere gjør. Fortsett å engasjere dere! Fortsett å utfordre oss!

De som ønsker å stille meg spørsmål får mulighet til det om en liten stund. Til dere som ikke gjør det: Gi lyd fra dere i høringen på ungdommens maktutredning. Jeg vil veldig gjerne høre innspillene deres. Det er også mulig å komme med innspill på min facebook-side, den sjekker jeg nesten daglig.

Lykke til videre med møtet deres - tusen takk for meg!