Barns rätt på rätt sätt – folkrätt i praktiken

Nasjonal konferanse for å styrke barns rettigheter i Sverige,
11. september 2013 i Karlstad, Sverige

Barns rettigheter –
FNs barnekonvensjon som norsk lov
Innlegg v/ statssekretær Kjetil Ostling, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Først vil jeg takke for invitasjonen. Det er en glede å få være til stede på konferansen og holde et innlegg om FNs barnekonvensjon og arbeidet med barns rettigheter i Norge. Det er viktig at de nordiske land kan delta og utveksle erfaringer og utfordringer knyttet til barnekonvensjonen. Jeg vil også benytte anledningen til å si at det er gledelig at den svenske regjeringen har besluttet å utrede om barnekonvensjonen skal inkorporeres i svensk rett. Det blir spennende å følge dette arbeidet.

Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon 8. januar 1991. 1. oktober 2003 ble konvensjonen inkorporert i norsk lov. Det følger av menneskerettsloven at barnekonvensjonen gjelder som norsk lov og at den skal ha forrang foran annen lovgivning hvis det oppstår motstrid. I tillegg til inkorporeringen ble det foretatt endringer i andre lover for å synliggjøre konvensjonen. Blant annet ble bestemmelser i barnevernloven og barneloven om barnets rett til å uttale seg endret.

Etter min mening har inkorporeringen av barnekonvensjonen i norsk lov ført til at konvensjonen og dermed også barns rettigheter har fått en sterkere stilling enn tidligere. Inkorporeringen har ført til en økt interesse for barns rettigheter, og jeg mener at barns rettigheter har blitt satt høyere på den politiske og offentlige dagsorden. Barn og unge selv har også fått større kunnskap om barnekonvensjonen, noe som er svært viktig for at de kan ivareta sine rettigheter. Jeg er også av den oppfatning at barns rettigheter har fått en større tyngde og gjennomgslagskraft i norske domstoler gjennom inkorporeringen. Konvensjonen blir påberopt for domstolene av partene i saker som gjelder, og den blir også benyttet i dommernes argumentasjon.

Et av regjeringens hovedmål er å styrke barns rettigheter. Høsten 2007 vedtok regjeringen at den ville styrke og sikre barns rettigheter gjennom bedre overvåkning av implementeringen av barnekonvensjonen. Flere tiltak har blitt igangsatt i den forbindelse.

I tråd med barnekonvensjonen artikkel 12 har regjeringen som mål å sikre barn og ungdom større innflytelse i kommunale og statlige beslutningsprosesser. Barn og unge kan gi verdifulle innspill til politikkutformingen. Ved å ta deres meninger på alvor, får myndighetene et bedre utgangspunkt for å skape gode og trygge oppvekstvilkår for alle barn og unge.

I 2008 ble det for første gang etablert et dialogforum mellom ungdom og barneministeren. Dette er en årlig begivenhet, og ungdommene som kommer fra ulike deler av landet får anledning til å komme med sine synspunkter og diskutere med ministeren temaer de selv har valgt ut. Dette er en fin anledning for ministeren til å komme nærmere den virkeligheten som landets ungdommer opplever.

Barn og unges medvirkning i kommunene har pågått i flere år, og er under stadig utvikling og forbedring. Et offentlig utvalg leverte i desember 2011 en utredning om ungdom, makt og medvirkning. Utvalget foreslår tiltak på en rekke områder, blant annet foreslås styrking av ungdomsråd som innflytelseskanal i kommunene. Utredningen har vært på bred offentlig høring. Regjeringen har i etterkant av høringen bestemt at den ønsker å lovfeste innflytelsesorgan for barn og ungdom i kommuner og fylkeskommuner.

Det er Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet som har et koordinerings- og overvåkningsansvar når det gjelder oppfølgingen av barnekonvensjonen på statlig nivå. De ulike departementer har ansvaret for å påse at sitt regelverk er i overensstemmelse med konvensjonen på sine fagområder.

I 2008 ble det etablert et kontaktforum for bedre overvåkning av barns rettigheter, bestående av kontaktpersoner fra 10 departement. I mandatet heter det bl.a. at kontaktforumet skal drøfte problemstillinger som gjelder barns rettigheter på departementenes ansvarsområder. Forumet skal også foreta en systematisk gjennomgang av barnekomitéens anbefalinger når det gjelder realisering av barnekonvensjonen. Kontaktpersonene har et ansvar for oppfølging av barnekonvensjonen i eget departement. Kontaktforumet har vært en stor ressurs for departementet i oppfølgingen av barnekonvensjonen.

Norge leverte sin 4. rapport til FNs barnekomité i 2008. I forbindelse med rapporteringsarbeidet inviterte departementet 8 kommuner til å delta, og det ble innhentet erfaringer fra barn og unge mellom 13- 18 år. Deres meninger ble inntatt som et vedlegg til Norges 4. rapport. Å innhente barn og unges meninger og erfaringer er også grunnleggende for å ivareta barnekonvensjonen artikkel 12 om barns uttalerett.

I januar 2010 mottok Norge komiteens avsluttende merknader. Merknadene inneholdt anbefalinger med konkrete forslag til oppfølging. De berørte departement gjenomgikk anbefalingene og la på denne bakgrunn frem en rapport sommeren 2011 som redegjorde for status og oppfølging. Anbefalingene har blitt fulgt opp med blant annet lov- og forskriftsendringer, økte bevilgninger, rundskriv, veiledere og kunnskapsutvikling.

Regjeringen har vært opptatt av å ha en god dialog med frivillige organisasjoner i arbeidet med å følge opp komiteens merknader. I 2011 og 2012 ble det derfor avholdt temamøter mellom berørte departementet og frivillige organisasjoner og Barneombudet. Temaene for møtene var forebygging av vold og seksuelle overgrep mot barn, tiltak mot mobbing, bedre beskyttelse av barn som lever i fattigdom, styrking av barns rett til å bli hørt og barn og unges psykiske helse. Organisasjonene har tatt opp viktige problemstillinger og har gitt nyttige innspill.

Barnekonvensjonen er etter inkorporeringen i 2003 forpliktende for kommunene på lik linje med annen norsk lov. De fleste av rettighetene i barnekonvensjonen beror i praksis på kommunale tiltak og prioriteringer. Det har derfor vært svært interessant at Fylkesmannen i Troms i 2009 satte seg som mål å bidra til at kommunene i fylket implementerer artiklene i FNs barnekonvensjon i egen virksomhet. Gjennom å fokusere på syv sentrale rettigheter i barnekonvensjonen, har fylkesmannen bedt kommunene innen fylket om å kvalitetssikre sine tilbud til barn og unge, og deretter rapportere til fylkesmannen om sin innsats. Prosjektet er kalt ”Sjumilssteget”. Fylkesmannen i Troms har de siste årene fått midler til å spre erfaringene med prosjektet. Fylkesmannen i Troms tilbyr alle landets fylkesembeter en innføring i hvordan man med utgangspunkt i barnekonvensjonen kan legge til rette for en samordnet innsats for barn og unge både internt i embetene og i arbeid som rettes mot kommunal sektor. Målet med arbeidet er at barnekonvensjonen kan implementeres i daglig praksis i alle landets kommuner.

For å ivareta barnekonvensjonens ulike krav, er det nødvendig med høy grad av barnefaglig kompetanse i tjenestene. I Norge har vi slik som i Sverige en egen sosionomutdanning. Men som et viktig bidrag til mer barnefaglig kompetanse, har Norge satset på en egen utdanning som er innrettet mot de som skal jobbe med utsatte barn. Barnevernpedagogutdanningen har eksistert i over 40 år i Norge, den omfatter 2030 studieplasser ved 11 høgskoler og universiteter.

Den norske barneministeren er svært opptatt av å beskytte og ivareta rettighetene til utsatte barn og unge. Styrkingen av barnevernet har derfor vært en prioritert oppgave for barneministeren. Alle barn i Norge skal vernes mot omsorgssvikt og overgrep. Barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling skal få nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Stadig flere barn trenger hjelp av barnevernet, og det har over tid vært et økende gap mellom antall ansatte i det kommunale barnevernet og saksmengden. Regjeringen startet derfor for fire år siden ”barnevernsløftet” som betyr bedre beskyttelse av barn gjennom flere ressurser og ny organisering. Dette er det største løftet kommunalt barnevern har fått på 20 år. Antallet stillinger i barnevernet har økt gjennom statlige bevilgninger. Bevilgningen har gjort det mulig å opprette 850 nye stillinger i det kommunale barnevernet. I tillegg er det bevilget midler til kompetanse- og samhandlingstiltak for ansatte i kommunene, andre kompetansehevende tiltak og styrking av barneverntilsynet.

Det er også vedtatt flere endringer i barnevernloven som vil styrke barns rettsikkerhet i barnevernsaker. Stortinget vedtok i juni 2013 blant annet en lovbestemmelse som stiller kravet til at barnevernet skal yte forsvarlige tjenester og tiltak. Videre er det vedtatt en overordnet bestemmelse som understreker at barnet skal gis mulighet til medvirkning under hele barnevernsaken. Barn skal også gis adgang til å ha med en egen tillitsperson i møter med barnevernet. I tillegg styrkes tilsynet med barn i fosterhjem.

Et svært viktig arbeid for regjeringen er å styrke beskyttelsen av og hindre vold og seksuelle overgrep mot barn. Regjeringen har lagt frem en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner for 2014-2017. Regjeringens innsats for barn som opplever vold i hjemmet inngår i hovedsak i en samlet strategi om vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. Strategien ble lansert 2. september i år.

Stortinget vedtok våren 2013 flere endringer i barneloven som vil gi bedre beskyttelse av barn og styrke barneperspektivet i sivile saker om foreldreansvar, bosted og samvær. Prosess og saksbehandling for domstolene endres og tydeliggjøres for å opplyse sakene bedre. Blant annet presiseres det at også barn under syv år som er i stand til å danne seg egne synspunkter skal høres før retten tar stilling i saken. Dommeren eller den dommeren peker ut skal dessuten gi tilbakemelding om utfallet av saken til barn som har sagt sin mening. Det er også foreslått endringer i reglene om samvær med tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson. Endringene skal styrke barnets rettssikkerhet og tjene til at terskelen senkes for at retten fastsetter at det ikke skal være samvær, heller ikke med tilsyn, dersom barnet kan bli utsatt for vold eller overgrep.

I desember 2011 ble tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon om en individklageordning vedtatt. Norge har ennå ikke undertegnet og ratifisert protokollen. Regjeringen besluttet at det skulle gjennomføres en ekstern uavhengig juridisk analyse av mulige fordeler og ulemper av å tiltre tilleggsprotokollen. Utredningen ble levert i juni i år, og den ble sendt på bred høring med høringsfrist 19. september. Regjeringen vil ta stilling til spørsmålet om tilslutning til tilleggsprotokollen etter å ha vurdert høringsuttalelsene.

Jeg vil avslutningsvis si at Norge fortsatt har utfordringer når det gjelder ivaretakelse av barns rettigheter på alle samfunnsområder. Det er behov for å skape større bevissthet om barns rettigheter blant myndighetsutøvere, slik at rettighetene kan realiseres i større grad i praksis. Men regjeringen har de siste årene gjort et betydelig arbeid for å styrke barns rettigheter, blant annet gjennom lovendringer, økte bevilgninger og kompetanseutvikling. Vi kan likevel ikke si oss fornøyd med dette. Arbeidet med å utvikle og å ta vare på barns rettigheter må også fortsette i årene som kommer. Det er i den forbindelse svært nyttig å utveksle erfaringer med de andre nordiske landene. Dette vil gi nyttige innspill som vi må ta med oss i det videre arbeidet med å styrke barns rettigheter i Norge.

Takk for meg.