Makten over handlekurven

Statssekretær Kjetil Andreas Ostling
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Hva:     Åpningsinnlegg – Forbrukerrådets seminar:
              Makten over handlekurven

Når:      Tirsdag 12. februar 2013 kl. 13.00,
Hvor:   Litteraturhuset, Oslo

Jeg vil først få lov til å takke for invitasjonen til å komme hit og åpne dette seminaret! Det som er ekstra hyggelig er at dagens arrangement faktisk er starten på markeringen av at Forbrukerrådet feirer 60 år i 2013!

Jubileumsåret gir Forbrukerrådet en anledning til å vise hvilken rolle de har spilt i norsk forbrukerpolitikk gjennom disse 60 årene. Jeg håper Forbrukerrådet i løpet av dette året vil gi oss en god blanding av analyser og selvsikre vurderinger av egen innsats. Jeg tar som en selvfølge at de også kommer til å fronte aktuelle debatter og ha klare krav og visjoner for framtiden!

Jeg ser fram til flere fagseminarer gjennom dette jubileumsåret.      

Forbrukerrådet er forbrukernes egen interesseorganisasjon. Hovedmålet for Forbrukerrådet er: 

• å bidra til økt forbrukerinnflytelse i samfunns- og næringsliv  
• å bidra til en mer forbrukervennlig utvikling
• å fremme tiltak som kan bedre forbrukernes stilling i dagens og framtidens samfunn

Også fra regjeringens side er vi opptatt av å sikre forbrukerne en sterk stilling i samfunnet. Først og fremst av hensyn til forbrukerne selv. Men også fordi vi tror at trygge og velinformerte forbrukere er en viktig forutsetning for at markedene skal fungere godt. Vi ønsker å sikre forbrukernes rettigheter på en måte som sørger for rimelig balanse mellom forbrukere og næringsdrivende.

For at forbrukerne skal kunne ivareta sine interesser og foreta informerte valg, må de ha tilgang på god og tilstrekkelig informasjon. Informasjon står helt sentralt i forbrukerpolitikken. Her har Forbrukerrådet sin kanskje viktigste oppgave. Kontroll og tilgang på informasjon er også helt sentrale nøkkelord når vi skal snakke om maktforhold, ikke minst i dagligvarehandelen, som er dagens tema

For Forbrukerrådet er det en kjerneoppgave nettopp å dyktiggjøre forbrukerne gjennom informasjon, råd og veiledning. Eller med Forbrukerrådets egne ord: å gi forbrukerne makt og mulighet til å ta gode valg. Og Forbrukerrådet prioriterer å jobbe opp mot markeder og bransjer som på ulike måter er viktige eller vanskelige for den alminnelige forbruker.                      

Det er helt åpenbart at dagligvaremarkedet er ett av disse. Forbrukerrådet har i lang tid uttrykt bekymring for dette markedet, og det de mener er en marginalisert stilling for forbrukerne. Husholdningene i Norge bruker i følge Statistisk sentralbyrå ca. 12 prosent av den totale forbruksutgiften på mat[1]. Matinnkjøpene våre utgjør dermed i snitt ingen stor andel av totalforbruket, sammenlignet med mange andre land. 

Men maten representerer basale behov for oss. Vi må kunne ha tillit til at maten vi handler er trygg. Vi vil være sikre på at bransjen er redelig, og at konkurransen er fair. Vi ønsker å kunne foreta valg ut fra hensyn til til miljø og etikk, helse og ernæring.

Derfor er det viktig at noen stiller kritiske spørsmål: 

Hvordan fordeles merverdien som skapes på veien fra bonden til butikkhyllene?

Hvilken betydning har forholdet mellom leverandører og matkjeder for vareutvalg og pris til forbruker?

Hvordan bestemmes vareutvalget? Betaler vi rett pris for varene?

Det er dette det skal handle om i dag; Hvem har egentlig makten over hva som havner i min og din handlekurv?

Det var varianter av disse spørsmålene regjeringen ønsket å sette søkelyset på da Matkjedeutvalget ble oppnevnt. Vi så et behov for å kartlegge maktkonsentrasjonen i bransjen, og hvilke konsekvenser den har for forbrukerne, for utviklingen av dagligvarehandelen, og for matproduksjonen i dette landet.

Utvalgets utredning pekte blant annet på vanskelighetene med å gjennomskue dynamikken som utspiller seg i forhandlingene mellom aktørene i dagligvarebransjen. Dette var noe av bakgrunnen for at et flertall av utvalgets medlemmer anbefalte å hjemle en adferdskodeks i en ny lov om forhandlinger og god handelsskikk i dagligvaresektoren.  

Runden med høring av innstillingen fra Matkjedeutvalget viste at det var store sprik i vurderingene. Dels var det ulike oppfatninger med hensyn til virkelighetsbeskrivelsen. Dels var det forskjellige syn på tiltakene som ble foreslått. Når vi registrerer så vidt ulike oppfatninger, er det nødvendig å gå enda mer i dybden.

Regjeringen følger opp på følgende måte:  

• Det er oppnevnt et lovutvalg som skal utrede hvordan prinsippet om god handelsskikk i dagligvarebransjen og hensynet til forbrukerne kan ivaretas i lovgivningen. Utvalget ledes av professor Erling Johan Hjelmeng. Innstillingen skal være ferdig 1. mai 2013.   
• Et prosjekt under ledelse av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet skal analysere dagligvarekjedenes økte kjøpermakt vis-à-vis leverandørene. Arbeidet skal være ferdig i midten av april. 
• Forbrukerrådet har fått i oppdrag å utrede en mulig ny informasjonsløsning på nettet, som oppfølging av Matkjedeutvalgets forslag om en dagligvareportal.   

Portalprosjektet som nå er i gang skal gi regjeringen et beslutningsgrunnlag. Forprosjektet skal være klart i juni i år, men vi vil allerede i dag få innblikk i en del av arbeidet som pågår – nemlig en rapport om norske handlevaner[2]. Dette vil gi nyttig bakgrunn for vurderingen av behovet for en  dagligvareportal.

Denne type informasjons- og markedsportaler rettet mot forbrukere har vært en viktig satsing fra regjeringens side. Eksempler er Finansportalen, og en ny tannhelseportal som nå er på trappene. Denne type informasjonsløsninger kan gi forbrukerne innflytelse – fordi informasjon gir makt.

Samtidig er utvikling, drift og ikke minst vedlikehold av informasjon ressurskrevende. Vi må derfor nøkternt vurdere nytten av en ny portal opp mot kostnadene. Vi må også vurdere om et slikt tiltak i det hele tatt lar seg gjennomføre. Jeg ser fram til å få rapporten om handlevaner på bordet, som en første del av regjeringens beslutningsgrunnlag.

Tilbake til dagens tema. Nyheter om forholdene i dagligvaremarkedet skaper ofte opphetede debatter. En aktuell sak er avtalen mellom dagligvarekjeden ICA Norge og konkurrenten NorgesGruppen. Avtalen innebærer at NorgesGruppen overtar store deler av innkjøp og distribusjon for ICA. I praksis medfører avtalen at det kun blir tre store aktører i dagligvarebransjen som skal forhandle med leverandørene om priser og vilkår.

Fra et forbrukerståsted er det springende punkt hvordan avtalen vil virke inn på vareutvalg og priser. Om det er grunnlag for å gripe inn mot avtalen, må vurderes av Konkurransetilsynet etter konkurranselovgivningen.

 Det som er sikkert er at vi trenger både pekefinger, engasjement, kunnskap og gode idéer i arbeidet med å gi norske forbrukere det matvaretilbudet de ønsker seg og fortjener. Arrangementet her i dag er et viktig bidrag i så måte. Jeg er sikker på at vi får inspirerende innlegg og skarpe diskusjoner, og ønsker dere et godt seminar.

Jeg ønsker dere med dette er godt seminar og en fortsatt god jubileumsfeiring til Forbrukerrådet. Takk for oppmerksomheten!