”Stemmeretts- og grunnlovsjubileet i et Finnmarksperspektiv”

Finmark fylkeskommunes konferanse: Stemmeretts- og grunnlovsjubileet i et Finnmarksperspektiv

Sted: Alta, Rica Hotel
Dato: 7.juni

Åpningstale ved statssekretær Kjetil A. Ostling, Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet
------------------------- --------***-------------------------------------

Gode forsamling; takk for innbydelsen.

Det er en ære og glede for meg å åpne denne konferansen om ”Stemmeretts- og grunnlovsjubileet i et Finnmarksperspektiv”. Konferansen er foreløpig det tredje arrangementet under Stemmerettsjubileet i Finnmark:
 Åpning av utstillingen av utstillingen ”Nana nisu” (sterke kvinner på norsk) den 25.mai i Karasjok var det første arrangementet. Utstillingen viser bilder fra periodene 1860-1940 og fra 1948-1960. Og ut i fra hva jeg er blitt fortalt, har utstillingen gjort sterkt inntrykk.
 Det andre stemmerettsarrangementet som vi fra Regjeringen har deltatt i, var Sametingets seminar om ”Stemmerett og likestilling” den 5. juni i Karasjok. Her ble vi gjort kjent med Sametingets nåværende  likestillingspolitikk og framtidsplaner. Vi fikk et blikk inn i samisk historie og kultur blant annet ved teaterforestillingen om den samiske pioneren Elsa Laula Renberg (se vedlagte fakta informasjon) og andre kulturinnslag.
 Et fjerde Finnmarksarrangement skjer til høsten i Sør-Varanger er ikke klart ennå, detaljer om dette siste arrangementet vil dere finne på hjemmesiden til Stemmerettsjubileet (www.stemmerettsjubileet.no/ )
Dagens konferanse ”Stemmeretts- og grunnlovsjubileet i et Finnmarksperspektiv” er et veldig viktig arrangement.
For selv om vi påstår at Norge ble demokratisk ved Grunnloven i 1814, var det formelt først i  1913 at folkestyret ble innført ved den allmen stemmerett. Vi må heller ikke glemme at vi må mye lenger tilbake, før 1814, til opplysningstiden og ideene fra den franske revolusjonen hvor forestillingen om at alle mennesker er født frie hadde sin første spire. Stikkordene frihet, likhet og brorskap ble satt opp mot den eneveldige kongen og skapte etter hvert et folkestyre eller demokrati slik vi kjenner det i dag. Da inkluderte ikke disse stikkordene minoriteter, kvinner eller for den saks skyld, urfolk.
Den første samiske stortingsrepresentant – Isak Saba – innvalgt fra Arbeiderpartiet i Finmark i perioden 1907-1912 forsøkte å bremse fornorskningspolitikken overfor samene, uten å lykkes. Alle forsøk på å fremme en samepolitikk  basert på en samisk nasjon via partiene som var representert på Stortinget, mislyktes. Fram til andre verdenskrig var norsk politikk basert på assimilering noe som innebar at samisk kultur og språk ble erstattet med den norske majoritetskulturen og norsk språk.
I Norge skjedde de viktigste endringene i urfolkpolitikken utover på 1980-tallet i forbindelse med og etterdønningene av konflikten knyttet til utbyggingen av Alta/Kautokeino-vassdraget. Fram til da var det ingen allmen erkjennelse av at Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk – samer og nordmenn – og at begge folk har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk.
Det var først ved opprettelsen av Sametinget i 1989 at erkjennelsen om at vi er to folk i Norge – samer og nordmenn – er blitt tydelig og akseptert. Denne forståelsen ble gjentatt av det offenlige Norge ved Kongens åpningstale i Sametinget i 1997. 
Finnmark har alltid vært multikulturelt og vil møte nye utfordringer blant annet som en konsekvens av stadig flere russiske innbyggere.  Samkvem over grensen er ikke et ukjent fenomen.
Det er nok å minne om Pomorhandelen eller russehandelen, handelsforbindelsen mellom pomorene i Nordvest-Russland og folket langs kysten av Nord-Norge som foregikk fra 1740 og fram til den russiske revolusjon i 1917.
Samkvem og handel mellom russere og befolkningen i nord har en lang historie. Den er kjent helt fra vikingtiden. Russerne drev blant annet med handel med sjøsamene i Nord-Norge fra middelalderen og fram til begynnelsen av 1600-tallet.
Dagens oljevirksomhet i Nordområdene kan bety  tilflytting av arbeidsfolk og eksperter fra hele verden. Den utfordringen er jeg sikker på at alle i Finnmark vil ta, og løse på en god måte (slik som en har gjort det tidligere).
Mitt departement har et pådriveransvar for en bred likestillingspolitikk om at alle borgere har krav på å ha de samme reelle mulighetene til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuell orientering, funksjonshemming eller etnisk tilhørighet.
Stemmerettesjubileet arbeider sammen med PRIO (Peace Research Institute Oslo / Fredsforskningsinstituttet) og FOKUS (Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål) for å arrangere en internasjonal konferanse den 14. og 15. november hvor hovedtemaet er likestilling og kvinners demokratiske deltakelse internasjonalt, eller som arbeidstittelen er: ”Women, Power and Politics: The Road to Sustainable Democracy”. Programmet for denne internasjonale konferansen er ikke helt ferdig ennå, men den vil være interessant også for Finnmark, nettopp fordi Finnmark har vært, er og vil være multikulturell og multinasjonal.
Et robust og levende demokrati er viktigere enn noen gang. Også for å forebygge alle typer ekstremisme. Demokrati og deltakelse er ikke noe som kommer av seg selv. Dette er verdiene  må løftes fram og gjøres relevant for hver ny generasjon. Et hovedmål med stemmerettsjubileet er nettopp å understreke de viktigste verdiene vårt folkestyret bygger på: Stemmerett, likestilling, representasjon og deltakelse.

Senere i programmet vil flere innledere berøre disse temaene fra sitt ståsted, ikke minst sett fra et ungdomsperspektiv
Jubileets reelle fødselsdag er om noen dager – den 11.juni (førstkommende tirsdag) og da markeres stemmerettsjubileet i Stortinget og med en folkefest på Eidsvolls plass, rett foran Stortinget i Oslo. Der kommer også Mari Boine som er kjær for mange i Finnmark til å opptre. Bursdagen feies også over hele landet.
Jeg ønsker at en mangfoldsfeiring av dette jubileet, en feiring som speiler hele befolkningen. Derfor jeg jeg spesielt opptatt av dagens konferanse og at den holdes nettopp her, som en slags før-fest til 11.juni markeringen i Oslo.
Jeg ser fram til å høre, lære og ta med meg tilbake til regjeringskvartalet det innsyn og den kunnskap jeg vil få om Finnmark og fler-nasjonalitet på dagens konferanse.
Helt til slutt ; Finnmarks fylkeskommune vil fa Stemmerettsjubileets bok: Norsk likestillingshistorie 1814 -2013.  Men boken er ikke ferdig enda, den er klar til 11. juni på selve jubileumsdagen. Så den blir ettersendt.
Takk for oppmerksomheten!