14 friske millioner til forsømt barnegruppe

Av barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem og helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Regjeringen vil styrke arbeidet for at barn med psykisk syke foreldre og rusmiddelmisbrukende foreldre skal få oppfølging og hjelp. Mange av disse barna blir ikke sett, mens andre ikke får god nok hjelp. Dette har vi et felles ansvar for.

Barna må sikres langsiktig og tverrfaglig innsats. Tidlig identifisering, helst fra graviditet, er nødvendig. Deretter må hjelpetjenester kartlegge barnets behov. Tilrettelagt hjelp over tilstrekkelig tid skal sørges for.

Vi har grepet fatt i utfordringene! Barne- og likestillingsdepartementet har i år bevilget 14 millioner kroner til styrket innsats, mens Helse- og omsorgsdepartementet har kanalisert ytterligere midler til denne barnegruppen gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse.

Det er allerede påbegynt arbeid i departementene og underliggende etater som vil bidra til bedre hjelp for disse barna. Noe fungerer bra, men samtidig er det mye som tyder på at barnevernet, sosialtjenesten og helsetjenesten langt fra godt nok ser barnas situasjon og behov når foreldrene får psykisk sykdom og misbruker rusmidler.

I følge anslag fra SINTEF Helse finnes det ca 15 000 barn av psykisk syke foreldre, som er under behandling i spesialisthelsetjenesten. Det er estimert at 130 000 familier i Norge til enhver tid lever med psykisk sykdom og rusproblemer blant familiemedlemmene. Det er trolig 200 000 - 300 000 barn som har dette som en del av sin livssituasjon. Mange av disse barna er ikke kjent for hjelpeapparatet.

Å ha psykisk syke og rusmiddelsmisbrukende foreldre er ikke ensbetydende med at man ikke får nødvendig omsorg og oppfølgning. Likevel kan livssituasjonen utgjøre grunnlaget for å stille spørsmål om barnas situasjon kan forbedres. Barna har økt risiko for å bli utsatt for omsorgssvikt, og utvikle problemer senere i livet.

Nye rapporter viser dessverre at hjelpen barna får er mangelfull , tilfeldig og uforutsigbar. Derfor må barna få mye større oppmerksomhet, og hjelpen må bli mer systematisk og sammenhengende!

I 2006 vil vi prioritere disse områdene:

Vi vil invitere fagteamene i barnevernet og psykisk helsevern for barn og unge til å samarbeide om å veilede og gi hjelp til kommunene for å sikre tverrfaglig innsats og langsiktig hjelp. Dette vil skje gjennom midler til personellressurser og kompetansemidler. Styrkingen vil sette kommunene i bedre stand til å gi riktig hjelp og bidra til langsiktig oppfølging og veiledning av familiene. Vi ønsker at tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern for voksne også vil delta i arbeidet.

Som et hjelpemiddel til helse- og sosialtjenestene, har Sosial- og helsedirektoratet nylig presentert en sjekkliste med spørsmål knyttet til barnas omsorgs- og tjenestebehov.

Sosial- og helsedirektoratet og Barne- og likestillingsdepartementet vil i løpet av 2006 utgi en veileder med utfyllende anbefalinger til tjenesteapparatet.

For å finne frem til barna så tidlig som mulig vil vi sørge for at tjenester som møter voksne får verktøy som en hjelp til å snakke med foreldre om psykisk helse og rusmiddelbruk. Spørsmål om barnas situasjon må alltid stilles når foreldrene er i en vanskelig situasjon. Bare slik vil vi sikre at barna får riktig og nødvendig hjelp.

Det er viktig å identifisere hvilke barn og familier som trenger hjelp, og deretter utvikle et kartleggingsverktøy. Dette vil barnevernet ta i bruk. Vi tilfører ressurser slik at det statlige barnevernet skal veilede det kommunale barnevernet for å sikre systematisk bruk. Familien som helhet skal få hjelp. Vi vil utvikle veiledningsmateriell til tjenester som møter foreldre og barn, og arrangere fagkonferanser rettet både mot kommunale og statlige tjenester.

Slik vil vi sørge for at barn med psykisk syke foreldre og/eller rusmiddelmisbrukende foreldre får bedre og nødvendig hjelp! Vi er allerede i gang, og ser dette som et prioritert område både i 2006 og i årene fremover.