Lansering av boken: Barnekonvensjonen – barns rettigheter i Norge

Statssekretær Kjell Erik Øie berømmet innsatsen fra Redd Barna og redaktørene Njål Høstmælingen, Elin Saga Kjørholt og Kirsten Sandberg. Han understreket at Norge er kommet langt på mange områder, men at konvensjonen gir myndighetene en rekke utfordringer.

- Barnekonvensjonen skal prege all offentlig myndighetsutøvelse. Dette gjelder for eksempel prinsippet om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger som angår barn. Et annet viktig prinsipp er barns rett til å si sin mening og bli hørt i saker som vedrører barnet selv. Disse rettighetene er nedfelt i en rekke norske lover. Det er likevel behov for større bevissthet blant myndighetsutøvere for å realisere rettighetene i praksis.

 - Norge har også utfordringer når det gjelder å ivareta rettighetene til utsatte grupper av barn og unge. Dette gjelder for eksempel barn med psykiske problemer, barn med nedsatt funksjonsevne, barn som blir utsatt for overgrep eller vold, barn med flyktningbakgrunn og enslige mindreårige asylsøkere. Overfor disse gruppene pågår stadig en utvikling og forbedring av hjelpetiltakene. Men det finnes fortsatt problemer som må løses før vi kan si at barnekonvensjonen er ivaretatt fullt ut i Norge, sa statsekretær Øie videre.

Statssekretær Kjell Erik Øie ved lanseringen av boken "Barnekonvensjonen – barns rettigheter i Norge". Foto: Yngve Kveine

 

Det er nå snart 20 år siden FNs barnekonvensjon ble enstemmig vedtatt på FNs generalforsamling 20. November 1989. Konvensjonen var resultat av et mangeårig arbeid for utvikling av internasjonale rettigheter for barn. Barnekonvensjonen er den eneste internasjonale menneskerettighetskonvensjon som har fått tilnærmet universell oppslutning. Konvensjonen gir et felles språk for å fremme barns levekår og rettigheter, og den har bidratt til utstrakt internasjonalt samarbeid.

Norge ratifiserte barnekonvensjonen 8. Januar 1991, og har dermed en folkerettslig forpliktelse til å oppfylle alle bestemmelsene i konvensjonen. Rettighetene som konvensjonen gir skal tilkomme alle barn i landet. 1. Oktober 2003 ble barnekonvensjonen inkorporert i menneskerettsloven, og den skal gjennom dette gjelde som norsk lov. Som følge av ratifiseringen må Norge rapportere til FN hvert 5. år om vår oppfølging av konvensjonen. FNs ekspertkomité for barns rettigheter gir deretter anbefalinger til norske myndigheter om områder de mener bør forbedres. 

Regjeringen sier i Soria Moria-erklæringen at den vil sikre og styrke barns rettigheter, og aktivt følge opp anbefalingene fra FNs ekspertkomité for barns rettigheter. Regjeringen har i tråd med dette vedtatt at den vil gjennomføre en bedre overvåking av barnekonvensjonen gjennom en rekke tiltak. Barne- og likestillingsdepartementet er ansvarlig for gjennomføringen.

Les Norges fjerde rapport til FN om barnekonvensjonen