Nytt utvalg skal gjennomgå barnelovens regler om farskap

Barnelovens bestemmelser om farskap skal gjennomgås. Regjeringen har i statsråd i dag oppnevnt et offentlig utvalg som skal vurdere behovet for endringer i loven. Et viktig mål er å tilpasse loven til den samfunnsmessige og teknologiske utviklingen. Utvalget skal levere sine konklusjoner for Barne- og likestillingsdepartementet i en offentlig utredning innen 1. desember 2008. 

- Det viktigste ved denne gjennomgangen er å få et regelverk som er tilpasset de teknologiske og samfunnsmessige endringer vi har fått mht. utviklingen av familiemønstre, mulighet for assistert befruktning og mulighet for sikker fastsetting av farskap - siden barneloven ble vedtatt i 1981. Barnelovens regler om farskap har vært endret flere ganger, men uten en større, samlet gjennomgang av et offentlig utvalg, sier barne- og likestilingsminister Anniken Huitfeldt.

Utvalget skal ledes av professor Aslak Syse ved Universitetet i Oslo.

Et viktig utgangspunkt for utvalget er at FNs barnekonvensjon er innarbeidet i norsk lov, og at barns beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Utvalget skal bl.a. drøfte om

• det biologiske prinsipp, som står sterkt i dagens barnelov, ivaretar barnets beste på en optimal måte for alle grupper av barn. Videre hvorvidt det offentliges ansvar for å fastsette farskap er hensiktsmessig regulert
• det er hensiktsmessig eller ikke å beholde pater est-regelen i barneloven, og i så fall om den skal utvides til også å omfatte samboere
• barnelovens prosessuelle regler mht. fastsettelse av farskap er godt nok tilpasset den teknologiske utviklingen
• barneloven og tilhørende lovverk bør endres for bedre å tilpasses situasjoner hvor barn blir født eller unnfanget i utlandet.

Farskapsutvalget
                                                                 Mandat

Utvalget skal vurdere endringer i barnelovens bestemmelser om farskap og morskap og eventuelle konsekvensendringer i andre bestemmelser i barneloven og ev. andre lover i tråd med dette mandatet. Målsettingen er å tilpasse loven til den store samfunnsmessige og teknologiske utviklingen som har skjedd mht. utviklingen av familiemønstre, mulighet for assistert befruktning og mulighet for sikker fastsetting av farskap. Utvalget skal legge vekt på barnets beste, og ivareta helhetsperspektivet også i forhold til de øvrige bestemmelsene i loven. Utvalget skal legge vekt på at FNs barnekonvensjon er innarbeidet i norsk lov og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn.

Utvalget skal i sin gjennomgang foreta en drøftelse av det biologiske prinsipps betydning i norsk barnelovgivning, og vurdere om dette ivaretar barnets beste på en optimal måte for alle grupper av barn. Barn har de samme menneskerettigheter og krav på den samme juridiske beskyttelse uavhengig av foreldrenes samlivsform eller seksuelle orientering. Det bør vurderes om det offentliges ansvar for å fastsette farskap i dag er utformet hensiktsmessig. Barns rett til å kjenne sitt biologiske opphav jf. FNs barnekonvensjon skal i denne sammenheng vektlegges.

Utvalget skal også vurdere om det med dagens utvikling av familiemønstre er riktig å beholde pater est-regelen, eller om man kan oppnå en bedre likestilling av barn født av gifte og ugifte foreldre ved f.eks. å kreve at alle fedre skal erkjenne farskap.  Dersom det er ønskelig å beholde pater est-regelen, skal det vurderes om denne kan utvides til også å omfatte samboere.

Utvalget skal videre se nærmere på barnelovens prosessuelle regler mht. fastsettelse av farskap, og komme med forslag til regler som er bedre tilpasset  bruken av DNA-analyse i farskapssaker. Videre bør det vurderes å foreslå regler for tilfeller der den som har vært regnet som far eller påstått far er død (nylig død eller har vært død lenge), mulighet for DNA-testing av slektninger og hvordan loven skal forholde seg til ulovlig innhentede biologiske prøver. I dag utfører RMI alle DNA – analyser som rekvireres av domstolene eller trygdeetaten i forbindelse med farskapssaker i Norge. Utvalget bør også vurdere om det kan være hensiktsmessig at andre nasjonale eller internasjonale aktører kan utføre DNA-analyser til bruk i farskapssaker.

Utvalget skal se på tilfeller hvor partene har tilknytning til utlandet, særlig der befruktning har skjedd i land som tillater typer assistert befruktning som ikke er tillatt etter norsk bioteknologilov, som f.eks. sæd- eller eggdonasjon med anonym donor, surrogatmor eller surrogatmor i kombinasjon med eggdonasjon. Utvalget skal komme med forslag til regler om jurisdiksjon, lovvalg og anerkjennelse.

Utvalget skal ivareta helhetsperspektivet i forhold til de øvrige kapitlene i barneloven og annen tilstøtende lovgivning, som for eksempel bioteknologiloven, adopsjonsloven mv. Utvalget skal i sitt arbeid ta i betraktning internasjonale konvensjoner, øvrige nordiske lands lovgivning og pågående utredninger, erfaringer, rettspraksis og forskning på området.

Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av forslagene skal utredes i samsvar med utredningsinstruksens kapittel 2. Minst ett forslag skal baseres på uendret ressursbruk.

Utvalget skal legge fram sitt arbeid for Barne- og likestillingsdepartementet i form av en NOU innen 1. desember 2008.

Farskapsutvalget

                                 Sammensetning

Leder:             Professor Aslak Syse, Oslo

Medlemmer:    Professor Trude Haugli, Tromsø
                      Rådgiver Øivind Johansen, Tønsberg
                      Dommer Anne Margrethe Lund, Oslo
                      Professor Arne Sunde, Trondheim
                      Seksjonsleder Margurethe Stenersen, Oslo