Omfattende endringer i barnevernloven ut på høring

- Der det er motsetninger mellom barnets behov for trygg omsorg og oppvekst og foreldrenes behov og ønsker, må vi i større grad enn i dag sette barnets behov først, sier Anniken Huitfeldt.

Barne- og likestillingsministeren ønsker å endre loven slik at ettervern blir utgangspunktet og det normale. Det betyr blant annet at barn under barnevernets omsorg også skal få støtte av barnevernet når de passerer 18 år og ikke lenger er barn.  - Det er godt dokumentert at mange barnevernsbarn klarer seg dårlig i voksenlivet, og at de mangler støttespillere i den tidlige fasen som voksen, understreker hun.

Om hjelpetiltak ikke fungerer etter hensikten, må barnevernet vurdere tidligere omsorgsovertakelse enn i dag.  – Den hjelpen vi setter inn i hjemmet må ikke føre til at barn blir værende for lenge under forhold som er skadelige for dem, sier Anniken Huitfeldt. Hun vil også ha strengere kriterier for tilbakeføring til foreldrene etter omsorgsovertakelse. – Tilbakeføring må ikke skje dersom det er reell tvil om at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg, sier Huitfeldt.

Etter dagens bestemmelser har barnevernet adgang til å gi tilbakemelding til den som melder bekymring for et barns omsorgssituasjon om at meldingen er mottatt og vil bli fulgt opp. Dette foreslås erstattet med en lovfestet plikt til å gi slik tilbakemelding. – Det vil styrke tilliten til at barnevernet følger opp og bidra til at flere vil melde fra til barnevernet om barn som kan være utsatt for omsorgssvikt, sier Anniken Huitfeldt.

Høringsfristen er satt til 12. desember 2008.

HØRINGSNOTAT – FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNEVERNLOVEN

1. Ettervern
Barneverntjenesten må alltid begrunne hvorfor et igangsatt tiltak ikke skal fortsette etter at ungdommen har fylt 18 år, eller hvorfor det gis avslag på søknad om ettervern. Ungdom som har takket nei til ettervern skal også kontaktes når de fyller 19 år for å høre om de nå likevel ønsker å motta tiltak.

2. Regulering av foreldre- og barnsentrene
Sentreneforeslås tas inn som ett av flere mulige hjelpetiltak i barnevernloven, og det innføres kvalitetskrav og godkjenningsordning. Fylkesmannen skal føre tilsyn med sentrene, og barnevernlovens bestemmelser om politiattest,  taushetsplikt og betalingsordninger gjøres gjeldende.

3. Individuell plan
Lovfesting av individuell plan i barnevernet for å skape et helhetlig tilbud for barnet. Det foreslås en plikt for barneverntjenesten til å utarbeide individuell plan for barn som trenger langvarig og samordnet hjelp fra flere hjelpetjenester..         

4. Plikt for barneverntjenesten til å gi tilbakemelding til melder
Manglende tilbakemelding til melder kan skape en usikkerhet og føre til at potensielle meldere ikke varsler barnevernet, til tross for bekymring for et barns omsorgssituasjon. Dagens adgang til å gi tilbakemelding til melder foreslås erstattet med en lovfestet plikt til å gi slik tilbakemelding.

5. Utvidet adgang til å gi opplysninger
Utvidelse av barneverntjenestens adgang til å gi opplysninger til helsepersonell, herunder fastleger. For å hindre uklarheter om hvilken adgang barnevernet har til å gi opplysninger til denne gruppen, foreslår departementet en presisering i loven om at barnevernet kan gi helsepersonell som omfattes av helsepersonelloven, samme opplysninger som offentlig tjenester.
 
6. Økt bruk av adopsjon som barneverntiltak
Kommunene skal vurdere adopsjon som barneverntiltak på grunnlag av to kriterier:
- når foreldrene ikke kan gi god nok omsorg på varig basis
- når barnet har fått en meget sterk tilknytning til nye mennesker og nytt miljø der det er, og flytting kan føre til alvorlige problemer for barnet

7. Lovfestet plikt til evaluering av hjelpetiltak
Oppfølgingsansvaret skal tydeliggjøres i sterkere grad enn i dag. Det foreslås å lovfeste en plikt for barnevernet til regelmessig å evaluere igangsatte hjelpetiltak. Om hjelpetiltakene ikke fungerer etter sitt formål må omsorgstiltak vurderes for å unngå at barn blir værende for lenge under skadelige forhold. 

8. Strengere krav til omsorgsevene før tilbakeføring
Strengere kriterier for tilbakeføring etter omsorgsovertakelse. Det foreslås at man innfører et krav om at omsorgsovertakelse ikke skal oppheves dersom det foreligger reell tvil om at omsorgen vil være forsvarlig.