Statssekretær Krishna Chudasama, Barne- og familiedepartementet

Åpning av første møte i Forbrukernettverket

Standard Norge, Lysaker

Mandag 28. november 2005

Det er en stor glede å få være med på åpningen av forbrukernettverkets første samling her i dag. Slik jeg forstår det kommer dere som er her i dag fra mange ulike hold, alt fra tilsynsorganer, noen departementer kanskje, frivillige organisasjoner, forbrukerinstitusjoner, og kanskje også noen fra ulike bedrifter eller bransjeorganisasjoner. Dere arbeider nok på svært ulike fagområder – men noe har dere felles. Det er at det finnes standardiseringsprosjekter som er viktige for forbrukerne på fagområdene deres. Og noen av dere er ganske sikkert allerede involvert i standardiseringsarbeid.

Det meste av standardiseringen i dag skjer på internasjonalt nivå, enten globalt eller europeisk. I den norske standardiseringsaktiviteten er det arbeidet i europeisk regi som utgjør tyngdepunktet.

Standarder har fått økt betydning blant annet ved at de utfyller regelverk. Myndighetene gir rammer gjennom lover og forskrifter. Detaljerte spesifikasjoner som skal sikre at kravene i lovgivningen oppfylles, er en oppgave for standardiseringsorganisasjoner. Standardiseringsarbeidet er i prinsippet en åpen prosess – i betydningen at den som har kompetanse, ressurser og ønske om det kan delta og påvirke hvordan den ferdige standarden blir. Dette er i utgangspunktet veldig positivt, men det gir også enkelte utfordringer.

Hva om viktige interesseparter ikke er godt nok representert i arbeidet? Kan vi være sikre på at alle relevante hensyn er avveid når standarden utformes? Og dette er vel å merke en problemstilling som ikke bare dreier seg om at for eksempel forbrukerkrav til et produkt skal innfris, eller at en standard for et system skal imøtekomme krav om tilgjengelighet og god funksjonalitet for alle – dette dreier seg i like stor grad om standardenes legitimitet som sådan. Dersom bruk av standarder som reguleringsmetode skal ha fortsatt aksept i samfunnet, må standardene være gode og de må ivareta ulike interesser på en balansert måte. Forbrukerne må bli hørt, det er de som vet hva som er best for dem.

Dette er bakgrunnen for at Barne- og familiedepartementet ønsker å styrke forbrukernes innflytelse på standardiseringsarenaen. Vi vil fremme forbrukerinteressene gjennom økt deltakelse. Samtidig ønsker vi å bidra til bedre standarder gjennom at forbrukernes kompetanse blir trukket med i arbeidet.

I januar i år ble det derfor etablert en sekretariatsfunksjon for å ivareta forbrukerhensyn i standardiseringen. Forbrukersekretariatet er i første omgang etablert som en prøveordning i 2005. Det er resultatet av et samarbeid mellom Barne- og familiedepartementet, Standard Norge og Forbrukerrådet. Alle parter bidrar både med økonomiske og faglige ressurser. Målet er økt forbrukerdeltakelse slik at forbrukerhensyn blir sterkere vektlagt ved utformingen av standarder. Sekretariatet skal bidra med koordinering, oversikt og opplæring – og generelt være en aktiv pådriver for å fremme forbrukerhensyn i enhver relevant sammenheng innen standardiseringen.

Barne- og familiedepartementet ser samarbeidet om en sekretariatsfunksjon som et strategisk viktig grep. Med det store antall standardiseringsprosjekter som til enhver tid er i gang, er det neppe realistisk å skaffe egne forbrukerrepresentanter til alle relevante komitéer og arbeidsgrupper. Det ligger derfor en oppgave for sekretariatet i å bevisstgjøre norske deltakere i standardiseringsarbeid om hvordan forbrukerhensyn kan ivaretas innenfor ulike sektorer.

Det fremstår som ganske krevende å få reell innflytelse på standardiseringsarbeid. Det fordrer både spesifikk kompetanse, samtidig som det forutsettes kunnskap om de organisatoriske rammene rundt standardiseringsarbeidet. Hvem og hva skal påvirkes, og når? Også her vil sekretariatet spille en sentral rolle – gjennom informasjonsspredning og oversikt. Sekretariatet – ved Merete Holmen Murvold – skal på en måte fungere som en kunnskapsbase som sprer viktig informasjon. Hun skal også være bindeleddet mellom ulike aktører som er med i forbrukerrelevant standardisering – dvs. forbrukernettverket. Forbrukernettverket er tenkt som et bredt forum med deltakere fra ulike sektorer, og der ”fellesnevneren” er standardisering med forbrukerinteresser.

Som jeg nevnte tidligere, så er forbrukersekretariatet etablert som en prøveordning. Vi i Barne- og familiedepartementet er imidlertid klare på at vi ønsker å videreføre ordningen i 2006. Vi har stor tro på at denne organiseringen vil gi resultater, og vi vil gi dere tid og mulighet til å vise det. Jeg vil oppfordre dere som er her i dag om å bruke sekretariatet og forbrukernettverket. I det ligger også et ønske om at dere bidrar aktivt i arbeidet. Dere har en unik anledning til å være med og påvirke. Ved å samle kreftene og trekke veksler på hverandres kompetanse, kan vi få til en bedre koordinert innsats hvor forbrukerhensyn blir best mulig ivaretatt.

Jeg er sikker på at dette blir en interessant dag. Jeg takker for meg og ønsker dere lykke til med forbrukernettverket.