Historisk arkiv

Innlegg på møte i Rådet for funksjonshemmede i Fredrikstad

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne- og likestillingsdepartementet

Av statssekretær Krishna Chudasama

Statssekretær Krishna Chudasama, Barne- og familiedepartementet

Innlegg på møte i Rådet for funksjonshemmede i Fredrikstad

13.desember 2005

Takk for invitasjonen!

Jeg setter stor pris på å få komme hit for å fortelle litt om regjeringens arbeid i relasjon til diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. Jeg vil aller først få presisere at hovedansvaret for politikken for personer med nedsatt funksjonsevne, herunder det eksisterende regelverket om diskriminering av funksjonshemmede i arbeidsmiljøloven, ligger under Arbeids- og sosialdepartementet. Flere andre departementer har delansvar. Mitt fokus vil være mitt departements - Barne- og familiedepartementets - ansvar: Nemlig etableringen av Likestillings- og diskrimineringsombudet og nemnda, som skal være i virksomhet fra 1. januar 2006.

Dette nye ombudet skal håndheve arbeidsmiljølovens likebehandlingskapittel, som også omfatter personer med nedsatt arbeidsevne, og være en pådriver i for hold til likebehandling av funksjonshemmede i arbeidslivet. Ombudet kan få sitt ansvarsområde utvidet dersom Syse-utvalgets forslag til lov om rettslig vern mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne blir vedtatt. Jeg vil komme nærmere tilbake til dette.

Soria Moria-erklæringen om arbeid for personer med nedsatt funksjonsevne

Men la meg aller først få gi dere et generelt overblikk over Stoltenberg-regjeringens målsettinger i forhold til personer med nedsatt funksjonsevne, slik de er fremstilt i regjeringsplattformen, den såkalte Soria Moria-erklæringen:

Regjeringen vil legge prinsippet om samfunnsmessig likestilling og universell utforming tilgrunn i sitt arbeid. Dette må sikres gjennom nasjonal lovgivning og tjenester, en lov mot diskriminering av funksjonshemmede og forpliktende tidsplan for tilgjengelighet. Mennesker som lever med funksjonshemning og kronisk sykdom må sikres en livskvalitet på linje med den øvrige befolkningen. Regjeringen vil gjennomføre brukermedvirkning som prinsipp.

Konkrete tiltak regjeringen vil utføre er å:

innføre en antidiskrimineringslov for funksjonshemmede som sikrer mennesker med funksjonshemning og kronisk sykdom likestilling og vern mot diskriminering.

utarbeide handlingsplan for tilgjengelighet til transport, bygg, informasjon og andre viktige samfunnsområder.

foreta forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse.

legge til rette for gjennomføring universell utforming ved offentlige anskaffelser og utbyggingskontrakter.

arbeide for at mennesker med nedsatt funksjonsevne får reell adgang til barnehager, skoler og høyere utdanningsinstitusjoner.

arbeide for at barn med funksjonshemning og kronisk sykdom får et godt og tverrfaglig habiliteringstilbud.

gjennomgå den vedtatte handlingsplanen for familier med barn med funksjonshemming, og sikre nødvendig avlastning og bistand til familier med barn med store funksjonshemminger.

at tilgangen til idrettsanlegg og aktiviteter tilrettelagt for funksjonshemmede skal øke.

utarbeide konkrete og målretta tiltak for å følge opp kritikken fra FNs barnekomité, når det gjelder tjenester til barn med nedsatt funksjonsevne.

gjennomgå og forbedre ordningen med tilrettelagt transport (TT-ordningen).

oppfylle målet om utflytting av unge funksjonshemmede fra eldreinstitusjon.

styrke ordningen med omsorgslønn.

Litt om NOU 2005:8 – rettslig vern mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne

Som nevnt vil regjeringen arbeide for en anti-diskrimineringslov for beskyttelse av personer med nedsatt funksjonsevne.

Et regjeringsoppnevnt utvalg, det såkalte Syse-utvalget, la allerede i mai fram forslag til en lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne – diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Formålet er å sikre likeverd og fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne, og å hindre diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Forslaget har også til formål å bidra til samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes.

Lovforslaget dekker alle samfunnsområder – på samme måte som likestillingsloven og lov mot etnisk diskriminering. Et lovvedtak vil derfor innebære en klar utvidelse av diskrimineringsvernet sammenlignet med dagens diskrimineringsvern i arbeidsmiljøloven – som er begrenset til arbeidslivets område.

For øyeblikket er lovforslaget på høring med frist 30. desember.

Syse-utvalget har foreslått at loven om rettslig vern av personer med nedsatt funksjonsevne skal håndheves av det nye Likestillings- og diskrimineringsombudet og nemnda – sammen med øvrige diskrimineringslover.

Bakgrunn. Hvorfor felles likestillings- og diskrimineringsombud og nemnd?

Hva er så dette felles ombudet? Hvorfor er det opprettet? Hvordan skal det arbeide?

Arbeidet for likestilling mellom kvinner og menn og diskriminering på grunn av kjønn har hatt et eget lovverk og klar institusjonell forankring på statlig nivå i flere tiår. I de senere år har man fått en tiltrengt utvikling i diskrimineringslovvern og institusjonelle mekanismer for likestillingsarbeid også på andre diskrimineringsområder, bl.a. i form av opprettelsen av Senter mot etnisk diskriminering og vedtakelse av:

Ny diskrimineringslov

Arbeidsmiljølovens forbud mot diskriminering i arbeidslivet

Diskrimineringsforbudene i de fire boliglovene

Som jeg var inne på, har vi også fått et forslag til en lov om rettslig vern av personer med nedsatt funksjonsevne, som kan bli en realitet i løpet av kort tid.

Det er store likhetstrekk i metodikk og virkemidler i arbeidet for likestilling og mot diskriminering uavhengig av diskrimineringsgrunn. Og det er store likhetstrekk mellom de lover og lovforslag som jeg nevnte. Et felles ombud vil gjøre det enklere å dele erfaring og trekke lærdom på tvers av diskrimineringsgrunner. Kompetanse fra arbeid med diskrimineringsgrunner som har lang historikk kan anvendes i oppbygging av arbeidet med nyere diskrimineringsgrunner som er mindre utredet.

Et felles ombud vil også bidra til en harmonisering av håndhevingen av diskrimineringslovverkene. Felles håndheving er også et svært godt utgangspunkt for å kunne vurdere behovet for ytterligere harmonisering av diskrimineringslovene – og for å kunne utrede behovet for et enhetlig og dekkende lovvern for alle diskriminerte grupper.

For arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner og andre som trenger veiledning og bistand om diskrimineringsforbud og hvordan mangfold og likestilling aktivt kan fremmes, vil det være en fordel å kunne forholde seg til ett organ. Det samme gjelder for enkeltpersoner som mener seg diskriminert.

Nærmere om ombudet

Ombudet og nemnda opprettes med hjemmel i den nye diskrimineringsombudsloven som ble vedtatt av Stortinget i mai 2005. Ombudet og nemnda er faglig uavhengige, men er administrativt underlagt Barne- og familiedepartementet. Alle diskrimineringsgrunnlag – kjønn, religion, livssyn, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, politisk tilhørighet, seksuell orientering, funksjonshemming og alder – skal sikres oppmerksomhet hos det nye ombudet.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har både en lovhåndhever og en pådriverrolle:

Ombudets lovhåndheverrolle innebærer å avgi uttalelser i klager om brudd på lover og bestemmelser under ombudets virkeområde, og å gi råd og veiledning om dette regelverket.

Den som mener seg diskriminert skal kunne legge fram saken for ombudet, som vil be om opplysninger fra begge parter og foreta en objektiv vurdering av saken og avgi en uttalelse om hvorvidt diskriminering har foregått. Ombudets uttalelse kan klages inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

Ombudet har dessuten plikt til å gi veiledning i diskrimineringssaker som omfattes av andre regler enn de ombudet håndhever.

Ombudet skal også påse at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs kvinnekonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon.

Ombudets pådriverarbeid skal bidra til økt likestilling i samfunnet som helhet. Ombudet skal ha en rolle som premissleverandør for utformingen av politikken på området. Ombudet skal videre drive opplysningsarbeid rettet mot allmennheten, og tilby støtte og veiledning til offentlige instanser, private og frivillige som arbeider for likestilling og mot diskriminering. For eksempel kan en arbeidsgiver søke råd og veiledning om hvordan vedkommende skal unngå diskriminering og legge arbeidsplassen til rette for personer med nedsatt funksjonsevne..

Ombudet skal også overvåke art og omfang av diskriminering, og bidra til å utvikle kompetanse og formidle kunnskap om likestilling.

Likestillings- og diskrimineringsnemnda

Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal behandle de uttalelser av ombudet som blir klaget inn for nemnda eller som nemnda selv ber seg forelagt. Nemndas avgjørelser i saken er bindende for partene. Nemnda har myndighet til å ilegge den diskriminerende parten tvangsmulkt inntil den diskriminerende handlingen stanser.

Dette var et kort overblikk over regjeringens målsettinger for arbeidet med personer med nedsatt funksjonsevne, og litt særskilt om arbeidet med ikke-diskrimineringslovverk og Barne- og familiedepartementets ansvar i denne forbindelse: Håndhevingsapparatet – ombudet og nemnda.

Apparatet trer som nevnt i virksomhet fra 1. januar 2006. Jeg håper dere vil samarbeide med dette apparatet og bidra til at dets tilbud blir kjent her i lokalmiljøet i Fredrikstad - både for enkeltpersoner som opplever seg diskriminert på grunn av nedsatt funksjonsevne og for instanser som trenger råd og veiledning om hvordan man unngår diskriminering på grunn av funksjonsevne.

Takk for oppmerksomheten!