Kvinner i fredsarbeid?

5-årsmarkeringen av FNsSikkerhetsråds Resolusjon 1325, Kvinner, fred og sikkerhet

Oslo, 31. oktober 2005

Kjære alle dere som har kommet hit i dag for å markere 5 – årsdagen for at FN’s Sikkerhetsråd vedtok en resolusjon om kvinner, fred og sikkerhet (Security Council Resolution 1325).

Resolusjonen representerer en historisk milepæl i forhold til at FN’s Sikkerhetsråd har tatt betydningen av kvinners rolle på alvor. Man gikk fra bare å se kvinner som ofre – til å se kvinner som viktige aktører i fredsarbeidet.

Resolusjonen har bidratt til å sette fokus på kvinners rolle i fredsskapende og konfliktløsende arbeid. Ikke bare internasjonalt – men også her hjemme har resolusjonen i stor grad fått en dagsordenfunksjon. Den har bidratt til å fokusere på det absurde i at prosessene rundt fredsbyggende arbeid og gjenoppbyggingsarbeid etter en konflikt, verden over har kunnet foregå med liten eller ingen deltakelse av kvinner. Særlig når vi vet i hvilket omfang kvinner og barn berøres. Ikke minst er dette et demokratisk problem når vi stenger ute halve befolkningens kompetanse – skal vi lykkes med fredsarbeidet og gjenoppbyggingsarbeidet må vi ha hele befolkningen med oss!!

Jeg har forstått at oppfølgingen av resolusjonen vil være et viktig tema på den årlige konferansen som BFD og UD har sammen med de frivillige organisasjonene før FNs kvinnekommisjons møter hver vår.

Det vil også være et tema for likestillingsministrene i Nordisk Ministerråd i året som kommer under norsk formannskap. Vi ser frem til å arbeide med dette viktige temaet både nasjonalt og internasjonalt.

Resolusjonen har utløst mange aktiviteter. Spesielt viktig er det sivile samfunnets bidrag. Som vi nettopp har hørt: Her i Norge har Forum Norge 1325 gitt sine innspill til UD med krav til en nasjonal handlingsplan. Forumet består av et bredt samarbeid mellom Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF), Likestillingssenteret, Care, Norsk folkehjelp, Amnesty og FOKUS. Innspillet fra disse organisasjonene er etter modell av forslag til krav som den internasjonale ”NGO Working Group on Women Peace and Security” har utarbeidet. (finansiell støtte fra bla. Norge og Sverige).

Det er derfor med ekstra glede regjeringen nå kan kunngjøre at det vil bli utarbeidet en nasjonal handlingsplan for gjennomføringen av SR-resolusjon 1325 fra norsk side! Norge må bruke denne muligheten til å gå foran i dette arbeidet. Prosessen fram mot en handlingsplan kan være nesten like viktig som målet. Involvering av alle parter, ikke minst det sivile samfunn, vil være avgjørende for en god plan.

BFD har en viktig rolle som pådriver i et arbeid med å utvikle politikken på dette området, og jeg viser til Soria Moria erklæringen om å følge FN sporet og menneskerett – spørsmålene. Likestillingsarbeidet på alle plan er svært viktig for denne Regjeringen. I denne sammenheng er det ikke minst viktig når vi ser på den langsiktige utviklingen i konfliktområder hvor vi vet at det er kvinner og barn som lider mest.

Hva har verdenssamfunnet oppnådd i løpet av 5 år? I mange konfliktområder er kvinner mobilisert og tatt med på freds- og gjenoppbyggingsarbeidet. Tilstedeværelsen av FN har enkelte steder ført til økning av kvinners plass i politikken. En aktiv innsats for å øke kvinners innflytelse, har gitt konkrete resultater f eks. i Afghanistan. Men fremdeles er det langt igjen – her må Norge gå foran som et eksempel i våre operasjoner. For det er nesten ingen endring når det gjelder fraværet av kvinner i fredsbyggende/bevarende delegasjoner! For Norges del er dette en situasjon som kan rokke ved vår troverdighet som aktiv forkjemper for likestilling og viktig aktør i internasjonalt fredsarbeid. Det må åpenbart langsiktig og systematisk arbeide til før vi har like mange kvinner som menn som forhandlere! Men det må være målet vårt. Utenrikspolitikken må forpliktes!

Kvinner spiller ofte en annen rolle enn menn i det sivile samfunn. Det må være selvinnlysende at kvinners aktive innsats er nødvendig for å oppnå fredelige løsninger på en konflikt. Vi vet at kvinnerettet bistand og kvinnerettet oppbyggingsarbeid bidrar til stabilitet og langsiktighet.

Ute i felten må kvinner trekkes inn og bli hørt. Som UNIFEM’s direktør Noeleen Hayzer sa i debatten i Sikkerhetsrådet sist torsdag: ”Kvinner må komme med sine prioriteringer”. Kvinner må delta og kreve å bli hørt. Dette gjelder ikke bare urbane grupper, men kvinner fra alle lag og regioner.

Det sier seg selv at dyp fattigdom, mangel på utdanning og arbeid er avgjørende hindringer. Kvinners soleklare rett til arbeid og utdanning må styrkes globalt. Fokus på utdanning og levekår fører til stabilitet og er i så måte en av de viktigste bidragene til fred og oppbygging.

Det er derfor viktig at alle FN’s instrumenter for å fremme likestilling tas i bruk: Beijing erklæringen og Beijing handlingsplanen, FN’s Kvinnekonvensjon og millenniums - målene må tas i bruk sammen med implementeringen av 1325. Dette er et langsiktig arbeid hvor informasjon, nettverksbygging og kontakt over landegrensene er viktig.

Kort sagt: mainstreaming av et kjønnsperspektiv på alle samfunnsområdene er helt nødvendig.

Systematisk bruk av seksuelle overgrep og voldtekt av kvinner og jenter blir tatt i bruk som strategi i krig og konflikt. Dette blir rettmessig karakterisert som krigsforbrytelser!

En ny rapport har vist at seksuelle overgrep fra FN’s fredsbevarende styrker fortsatt skjer, også i forhold til den befolkningen der er satt til å beskytte. Dette har rystet sikkerhetsrådets medlemmer og FNs medlemsland. Slik atferd må straffes. Like viktig er det å forebygge og å hindre at overgrep skjer. Som Raymond Johansen også var inne på når beskytter blir overgriper har vi en kjempeutfordring.

Jeg vil slutte med å sitere FNs visegeneralsekretær, spesialrådgiver for kvinnespørsmål Rachel Mahanya: ”Likestilling mellom kjønnene er absolutt essensielt for å ha suksess i fredsprosesser. Vi må ta i bruk det ubenyttede potensial som kvinner representerer i å oppnå fred og sikkerhet. Barne- og familiedepartementet vil forplikte seg til å bidra, i tett samarbeid med øvrige departementer og med UD i spissen. Vi ser frem til at handlingsplanen for gjennomføring av resolusjon 1325 tar form!