Statssekretær Krishna Chudasama, Barne- og familiedepartementet

Utfordringer i likestillingsarbeidet

Utdanningsforbundet. Kurs i likestillingsarbeid for tillitsvalgte på fylkesplan

Hurdalssjøen, 01.12.2005

Kjære tillitsvalgte i Utdanningsforbundet, kjære kursdeltagere,

Det er en ære og en glede for meg å være her sammen med dere. Jeg synes det er flott at fagbevegelsen vil være en spydspiss i arbeidet for å fremme reell likestilling på alle samfunnsområder. Jeg tror og håper dere vil oppleve at dere har Regjeringen helhjertet i ryggen.

Først av alt vil jeg si at jeg er stolt over å være her, stolt over å representere en regjering som har tidenes beste kjønnsbalanse. Regjeringen teller 8 kvinner og 9 menn. Medregnet statssekretærene og de politiske rådgiverne har Regjeringen 48 prosent kvinner og 52 prosent menn. Neste gang skal vi nå målet om 50-50 representasjon.

Representasjon er viktig, men bevissthet om og vilje til likestilling er ikke en medfødt egenskap. Det er ikke slik at alle kvinner automatisk er opptatt av likestilling, eller synes at det er en sak de vil gå i bresjen for. Mange kvinner opplever tvert imot aktive likestillingstiltak som en trussel eller nedvurdering av egen dyktighet og pågangsmot. De tenker kanskje at når like formelle rettigheter er på plass, må kvinner klare resten selv.

Ja, kvinner må stå på barrikadene og kjempe fram egne rettigheter, realisere egne muligheter. Det har vi da også gjort, og det gjør vi fortsatt. Men vi trenger drahjelp. Strukturelle barrierer og dyptgripende handlings- og tankemønstre legger føringer på valgene og mulighetene våre. I dette landet har vi kommet langt i retning av reell likestilling mellom kvinner og menn, jenter og gutter. Men mye gjenstår likevel.

Jeg vil trekke fram to hovedutfordringer i kampen for reell likestilling på alle samfunnsområder. Mangel på økonomisk likestilling og vold mot kvinner opprettholder kvinners underordning og er barrierer i kampen for full likestilling. Dette er utfordringer som står sentralt i regjeringserklæringen. De representerer sammensatte problemkomplekser og krever bred innsats på mange fronter.

Før jeg sier mer om utfordringene, vil jeg skryte litt mer av Regjeringen vår! Vi har, som dere vet, den første flertallsregjeringen på mer enn 20 år. Det er en unik sjanse. Vi opplever store forventninger, og vi er innstilt på å innfri!

Alle de tre regjeringspartiene har et sterkt likestillingsengasjement. Menneskerettighetene er i førersetet i regjeringserklæringen. Kvinners rettigheter er umistelige, ukrenkelige og uatskillelige fra menneskerettighetene. Det kan synes selvfølgelig, men er det ikke.

Stortinget besluttet i fjor at FNs kvinnekonvensjon CEDAW, konvensjonen mot alle former for diskriminering av kvinner, skulle inkorporeres: ikke i menneskerettighetsloven, men i likestillingsloven. Det betyr uten forrang. I praktisk politikk er likestilling en rettighet med vikeplikt, sier Hege Skjeie, professor i statsvitenskap og medlem av forskergruppen under makt- og demokratiutredningen, som avsluttet arbeidet sitt i fjor.

Regjeringen vil ikke at likestilling skal ha vikeplikt for andre hensyn. Vi vil derfor inkorporere Kvinnekonvensjonen i menneskerettsloven. Der hører den hjemme, sammen med de andre av FNs menneskerettskonvensjoner. Menneskerettsloven har forrang for andre lover, dersom lovene er i konflikt. Derfor er dette en viktig beslutning, og ikke bare en symbolsak.

Regjeringen har stor bredde i sitt likestillingsengasjement. Vi vil gjennomføre og sette makt bak kravet om kjønnsbalanse i styrerommene i det private næringsliv. Loven som fastslår minst 40 prosent kvinner (eller menn) som minimumskrav til styrene i allmennaksjeselskapene vil tre i kraft 1. januar 2006. Det innebærer at styrer som ikke oppfyller kravet, kan oppløses. Dette er sanksjoner som ikke er knyttet til kjønnsrepresentasjonen spesielt. Man knytter rett og slett kravet om kjønnsrepresentasjon opp mot andre formelle krav og tilhørende sanksjoner, vedrørende styrets sammensetning.

Vi vurderer også å utvide lovens virkeområde, slik at kravet om kjønnsrepresentasjon kan fange opp de store aksjeselskapene.

Arbeidsmarkedet er en helt sentral arena for likestilling. Regjeringen har allerede tatt skritt for å sikre at nye bestemmelser i arbeidsmiljøloven kan bidra til økt likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet. Det er først og fremst deltidsarbeidendes rettigheter som bedres. Som dere vet, utgjør kvinner det store flertall av deltidsarbeidende.

Likestillingsombudet har pekt på at diskriminering i sammenheng med graviditet er et stort og kanskje økende problem i arbeidslivet. Diskrimineringen skjer både ved ansettelse, tilrettelegging av arbeidssituasjonen under graviditet, og muligheter for karriereutvikling. Det første Regjeringen tenker å gjøre, er å kartlegge omfanget av problemet og hvor skoen trykker. Så må tiltakene utformes deretter. Informasjonstiltak og bevisstgjøring av arbeidsgiverne er én strategi. Vi vil også vurdere om det er behov for lovendringer for ytterligere å styrke gravides rettsvern.

I statsbudsjettet for 2006 ble det lagt frem et vedlegg om fordelingen av økonomiske ressurser mellom kvinner og menn: Inntekt, sysselsetting og tidsbruk. Rapporten viser at det fortsatt er uakseptable inntektsforskjeller mellom kvinner og menn, forskjeller som selvsagt har sammenheng med sysselsetting og tidsbruk, dvs. arbeidsdelingen i hjemmet. Regjeringen tar disse funnene med seg i en bred tilnærming til likestilling på arbeidsmarkedet og i familien.

Lønn er uten sammenligning vår viktigste inntektskilde. Yrkesinntekt (inkluderer inntekt fra selvstendig næringsdrift) utgjør 65 prosent av samlet inntekt for kvinner og 72 prosent for menn.

Til tross for lovregulering, og arbeidslivsorganisasjonenes arbeid for likelønn, har vi fortsatt betydelige lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Ser vi på arbeidslivet under ett, tjener kvinner om lag 16 prosent mindre enn menn per arbeidet time. Til tross for at kvinner og menn i dag har omlag like lang utdanning og kvinner har høy og økende sysselsetting, er det få tegn til endring når det gjelder kvinners og menns relative lønninger.

Likelønn dreier seg bare i liten grad om direkte diskriminering på den enkelte arbeidsplass. Det dreier seg ikke først og fremst om lavlønn. Hovedproblemet er knyttet til avlønning for ulike yrkesgrupper og bransjer, dominert av henholdsvis kvinner og menn. Likelønnsproblemet følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Det er dermed et strukturelt fenomen, og lovens forbud mot bevisst eller ubevisst diskriminerende lønn er derfor ikke et tilstrekkelig virkemiddel.

For å komme ut av den stillstand som i dag kjennetegner lønnsgapet mellom kvinner og menn, har Barne- og familiedepartementet tatt initiativ til å opprette en likelønnskommisjon. Et nært og godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og offentlig myndigheter er fundamentet for et velfungerende arbeidsliv. Det vil også være en bærebjelke når vi setter sammen og fastsetter mandat for likelønnskommisjonen.

Sekstimers arbeidsdag er et gammelt kvinnekrav. Det er ingen tvil om at det fra et likestillingsperspektiv vil være gunstig med en kortere normalarbeidsdag. I det moderne arbeidslivet, og spesielt for høyt utdannede, er fulltidsjobb ofte ensbetydende med 120 prosent. Selv om vi alle er enige om at barnehager er et gode, ser vi at det ønskelig å begrense den daglige oppholdstiden. Regjeringen har programfestet at en vil bidra til forsøk med sekstimers arbeidsdag, i samarbeid med partene i arbeidslivet. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv vil det være avgjørende at merkostnaden veies opp av økt produktivitet, mindre sykefravær, mindre utstøting fra arbeidslivet. Det blir også avgjørende at sekstimersdagen fordeles likt mellom kvinner og menn.

Barnehager, foreldrepermisjonen og fedrekvoten er til dags dato de viktigste virkemidlene vi har, for å tilrettelegge for småbarnsfamiliene og fremme likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet. Ansvaret for barnehagene er overført til Kunnskapsdepartementet. Regjeringen har lagt inn en betydelig økt satsing på utbygging. I tillegg iverksettes trinn 2 i max-prisreformen fra nyttår. For å øke satsingen på kvalitet i barnehagene, er det lagt inn en økning på 50 mill. kroner til en kompetanseplan. Denne vil også omfatte likestilling som et aspekt i det pedagogiske arbeidet.

Vi vil også utvide foreldrepermisjonen med ti uker. Alle nye uker går til far. Far skal få selvstendig rett til opptjening av permisjonsrettigheter, og hver av foreldrene skal gis fødselspenger på basis av egen opptjening. Alt i alt vil dette gi et vesentlig mer likestilt foreldreskap og større likhet i tilknytningen til arbeidsmarkedet for kvinner og menn.

Innovasjon og verdiskaping er viktige stikkord for Regjeringens arbeidslivspolitikk. Verdiskaping er grunnlaget for en økonomi som muliggjør gode velferdsordninger. Det er nødvendig med bedre incentiver og støtte til kvinner. Regjeringen vil iverksette en nasjonal handlingsplan for kvinnelige entreprenører og opprette finansieringsordninger som særlig stimulerer til innovasjon og entreprenørskap blant kvinner. Vi vil også se på mulighetene for å bedre rettighetene til foreldrepermisjon for selvstendig næringsdrivende.

Vold mot kvinner er både et symptom på manglende likestilling og et hinder for å virkeliggjøre likestilling. Nye omfangsundersøkelser viser at kvinner i stort omfang har opplevd vold i nære relasjoner. Når vold mot kvinner fortsatt er et alvorlig problem i det moderne norske samfunnet, viser det at patriarkalske verdier lever videre under vår ”likestilte” overflate. Forskerne peker likevel på at vi skal være forsiktige med å forklare all vold i nære relasjoner med kvinneundertrykking. De skiller mellom på den ene side kvinnemishandling, det de kaller patriarkalsk terrorisme, og på den annen side mer tilfeldig og mindre alvorlig episodisk partnervold. Episodisk partnervold fremstår som kjønnsnøytral. Forskerne framhever at kvinnemishandling er et svært alvorlig problem, og at det er et samfunnsansvar å bekjempe denne volden. Vi ser dessverre også en økende tendens til at kvinner utøver vold i nære relasjoner. Dette må vi også reversere.

Regjeringserklæringen fastslår at vi vil styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner. Det innebærer blant annet at vi vurderer å lovfeste krisetilbudet i kommunene, og at vi vil etablere et landsdekkende tilbud til voldsutøvere. Regjeringen vil nedsette et bredt sammensatt offentlig utvalg for å utrede stillingen for kvinner og barn som har vært utsatt for voldtekt og annen seksualisert vold.

Vold mot kvinner forekommer i alle befolkningsgrupper. Det er imidlertid noen former for vold som særlig rammer enkelte grupper av innvandrere. Tvangsekteskap fremstår i dag som et slikt problem, med tilknytning til patriarkalske normer for ekteskapsinngåelse, der individenes ønsker er underordnet familiefellesskapets interesser og behov.

Det er en menneskerett fritt å velge ektefelle og å inngå ekteskap bare med eget frie og fulle samtykke. Kampen mot tvangsekteskap står høyt på Regjeringens dagsorden. For å kunne utforme en god og forebyggende politikk på dette området, er det viktig å kartlegge omfanget. Som et første skritt, vil vi få utarbeidet retningslinjer for registrering og føring av statistikk. I forslaget til statsbudsjett har vi foreslått å sette av midler til et slikt kartleggingsarbeid.

Kjønnslemlestelse er et svært graverende overgrep mot unge jenter. Bondevik-regjeringen gjorde en god innsats for å forebygge og forhindre omskjæring av jenter. Vi ønsker nå å dokumentere effekten av det arbeidet som hittil er gjort. For det formålet har vi finansiert et prosjekt under Primærmedisinsk verksted (PMV). Prosjektet vil gi informasjon om hvordan de gjennomførte tiltakene har virket, og vil danne grunnlag for målrettet videreføring og ny innsats.

Regjeringen vil også videreføre den allerede omfattende innsatsen for å bekjempe menneskehandel. I vårt land dreier det seg særlig om kvinner, og i noen tilfeller barn, som fraktes over landegrensene for seksuell utnyttelse i prostitusjon.

Norge er primært et mottagerland for ofre for menneskehandel. Innenfor rammen av den fornyede innsatsen mot menneskehandel (2005-2008) er det Barne- og familiedepartementets ansvar å gjennomføre tiltak for å begrense etterspørselen etter seksuelle tjenester fra ofrene for menneskehandel.

Vi vil gjennomføre en treårig kampanje. Kampanjen vil ha et forebyggende formål rettet mot unge menn. Den vil også rette seg mot menn som allerede praktiserer sexkjøp, med mål om atferdsendring. Kampanjen vil starte opp umiddelbart. Målet er å bevisstgjøre unge menn om at den som kjøper sex fra prostituerte kan bidra til tvang og fornedrelse av kvinner, i noen tilfeller barn, og støtte opp under virksomheten til internasjonale kriminelle bander.

Regjeringen vil også gjøre det lettere for kvinner og barn som er utsatt for denne typen kriminell virksomhet å få midlertidig opphold i Norge.

Likestilling er et tverrsektorielt ansvar. Det berører samtlige politikkområder. Vi sier gjerne at regjeringen ikke har bare én likestillingsminister, men 17. Likestillingsministeren er pådriver og initiativtaker, kunnskapsformidler og koordinator for likestilling i regjeringen. Der det er mulig og naturlig, ligger hovedansvaret for viktige likestillingssaker hos andre statsråder. Således ligger oppfølgingsansvaret for handlingsplanen mot vold i nære relasjoner hos Justisministeren. Det samme er tilfelle for den fornyede innsatsen mot menneskehandel. Arbeidet mot kvinnelig kjønnslemlestelse er forankret i Helsedepartementet. Kjønnsrepresentasjon i styrerommene er nærings- og handelsministerens ansvar. Likestillingsarbeidet skjer likevel i nært samarbeid mellom de berørte departementene, og Barne- og familiedepartementet er en sentral samarbeidspartner på alle disse områdene.

Til grunn for denne samarbeidsmodellen ligger integreringsstrategien. Den tilsier at hele regjeringen har et felles ansvar for å fremme likestilling mellom kjønnene på sine politikkområder. Dette er i tråd med likestillingsloven, som pålegger offentlige myndigheter å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling på alle samfunnsområder.

La oss benytte våre respektive arenaer til å være pådrivere for reell likestilling mellom kvinner og menn på alle samfunnsområder!

Takk for oppmerksomheten!