Historisk arkiv

Åpning av konferanse om barnefattigdom

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne- og likestillingsdepartementet

Åpning av konferanse om barnefattigdom

SJEKKES MOT FREMFØRELSE!

Statsråd Karita Bekkemellem,
Barne- og likestillingsdepartementet
Holmenkollen Park Rica, mandag 4. september, kl. 10.00

Kjære alle deltakere!

Velkommen til denne nettverkssamlingen om barnefattigdom! Og takk for at jeg får æren av å åpne konferansen! Det er godt å se at det er så mange har funnet veien hit i dag.

Alle barn og unge skal ha de samme rettigheter og muligheter til utvikling! Og dette uavhengig av foreldrenes økonomi, utdannelse eller etnisk og geografisk tilhørighet. At barn lever i fattigdom kan bety at de ikke får sin rettmessige del av samfunnsgodene. Og det er tankevekkende i et velferdssamfunn som vårt med grunnleggende verdier som rettferdighet, god fordeling og utjamning. Derfor har regjeringen påpekt i Soria Moria erklæringen at det skal være et særlig barnepolitisk fokus i det sosialpolitiske arbeidet. I løpet av høsten kommer dermed en ny Handlingsplan mot fattigdom. I denne planen skal fokuset på barn og unge komme tydelig frem.

Hvem er de fattige barna?

Vi vet at hovedvekten av de inntektsfattige barna tilhører husholdninger der hovedinntektstakeren er enslig forsørger og i husholdninger der de voksne har en svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Barn med innvandrerbakgrunn er også klart overrepresentert blant barn i familier med vedvarende lav inntekt.

Det kan være vanskelig utad å ”se” de fattige barna. Undersøkelser viser at mange foreldre gjør mye for å skjerme barna sine for fattigdom. Disse foreldrene avstår fra vesentlige ting i sitt voksenliv for å prioritere at barna deres får det andre barn har av klær og forbruksgjenstander. Men også barn skjermer foreldrene sine.

Vi vet at barn lar vær å fortelle om aktiviteter de er blitt bedt med på, nettopp fordi de vet at foreldrene ikke har råd.

Hva kan fattigdom føre til?

Fattigdom kan føre til sosial utestegning og opplevelse av utilstrekkelighet. Et svakt sosialt nettverk kan være en risikofaktor i oppveksten og for hvordan vi klarer oss videre i livet. Lite penger til å delta på aktiviteter, kjøpe ting eller klær kan gå ut over vennekretsen og barna kan leve under et stadig press på grunn av familiens knappe økonomi.

Barn kan ikke forsørge seg selv eller endre sin egen situasjon, de er prisgitt voksne og samfunnets tilbud. Og det blir stadig trukket frem at foreldre må ta ansvar for at barna deres skal ha tilgang på av aktiviteter og forbruksgjenstander. Foreldre har hovedansvaret for barna sine. Samtidig må vi ikke glemme at vi alle må ta ansvar, ikke minst politikere. Her må vi stå sammen. Er det for eksempel nødvendig at alle barn ”må” ha det nyeste utstyret innen for eksempel data? Skal vi akseptere at det er så dyrt å delta i mange fritidsaktiviteter? Også kultur- og organisasjonsliv må ta ansvar for å nå frem til utsatte grupper.

Hva kan vi så gjøre med barnefattigdommen?

Vi har gode forutsetninger i Norge. Andelen fattige barn er liten når man sammenligner med andre land. Det burde gi oss muligheten til å møte fattigdomsproblemet offensivt og søke løsninger. For det er mye som kan gjøres for at ting skal bli bedre. Og selv om det er relativt få barn og unge det dreier seg om, kan det være en svært vanskelig situasjon for dem det gjelder.

Det trengs kompetanse for å få til tiltak som når ut til de som virkelig trenger det. Å øke kompetansen om fattigdom og stimulere til gode samarbeidsrutiner mellom barnevernet og sosialtjenesten er helt vesentlig. Jeg hører og ser gjennom tiltakene og arbeidet dere utfører ute i kommunene at kunnskapen har vokst, at det er masse godt arbeid som gjøres.

Forebyggende og helhetlig arbeid er absolutt sentralt. Ikke minst fikk jeg eksempel på det da jeg i juli besøkte Torshovsdalen aktivitetshus. Her snakket jeg med ungdommer som hadde fått sommerjobb i bydelen gjennom øremerkede midler fra regjeringen. Tiltaket er en del av regjeringens arbeid for å bekjempe fattigdom. Dette tilbudet er veldig bra. Her får ungdom et sosialt nettverk, de får arbeidserfaring og i tillegg tjener de penger. Det var et kjempe trivelig besøk og jeg traff flere hyggelig ungdommer. Blant annet var det en som inviterte med ut å spise kebab i høst for å diskutere mer politikk!

Slik type forebyggende arbeid kan være avgjørende for å hindre at ungdom seinere havner utenfor. Vi må hjelpe utsatte ungdom slik at de lettere kommer inn i arbeidslivet. Man ser at fattigdom reproduseres ved at barn som kommer fra lavinntektshusholdninger selv kommer inn under denne kategorien når de blir voksne. Vi må ha som mål å gripe inn i og stoppe fattigdom så den ikke fortsetter fra generasjon til generasjon.

Det er også av stor betydning at man i arbeidet med utsatte barn og unge tar tak i nettverket rundt barnet. Foreldrene og miljøet rundt familien må trekkes frem som viktige medspillere for å løse utfordringer. For å forebygge og motvirke fattigdom må det settes inn tidlig og helhetlig hjelp. Barnevernet må inngå et tett samarbeid med andre etater og hjelpeinstanser.

Barn og familier som har behov for hjelp fra barnevernet, har ofte problemer på flere områder og behov for støtte fra ulike tjenester.

BLDs innsats

Målet med denne nettverksamlingen er å bidra til å øke samarbeidet mellom sosialtjenesten og barneverntjenesten i arbeidet med barnefattigdom. Og det er nettopp dette vi i Barne- og likestillingsdepartementet ønsker med vår styrket innsats mot fattigdom blant barn, unge og familier. Jeg skal bare si litt kort om dette nå for dere får høre mer om det siden.

BLD arbeider med fattigdom på to områder; gjennom tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn og gjennom Styrket innsats mot fattigdom blant barn, unge og familier knyttet til barnevernet. Disse to innsatsene må sees i sammenheng. I 2006 har BLD til sammen 31,1 millioner kr til tiltak mot fattigdom innenfor vårt fagområde.

I arbeidet med fattigdom gjennom barnevernet har departementet i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) arrangert regionale konferanser i 2004/2005. I 2005 inngikk vi et samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet (Shdir) knyttet til barnefattigdom og sosialtjenesten. Og her står vi nå! Det gode samarbeidet vi i BLD og bufdir har med Shdir er av stor betydning.

Barnepolitikk og sosialpolitikk må ses i sammenheng og samarbeid på myndighetsnivå håper vi fører til konkret handling gjennom deres innsats i kommunene.

BLD i samarbeid med Shdir ønsker derfor å iverksette et utviklingsarbeid som ytterligere kan styrke samarbeidet og samhandlingen mellom barneverntjenesten og sosialtjenesten lokalt. Fokuset er den eldre delen av ungdomsgruppa 17 (18) til 23 år. Vi ser at det vi kan kalle overgangen fra hjelp og støtte fra barnevernet og over til et selvstendig voksenliv kan være utfordrende og vanskelig, både for ungdommene og tjenestene. De fleste unge vil trenge oppfølging, evt av sosialtjenesten eller andre hjelpetjenester/stønadsordninger. Ettervernsperioden for unge med tiltak fra barnevernet (etter fylte 18 år) er i en særstilling. For eksempel viser undersøkelser at de får sjeldnere en utdannelse, har svakere tilknytning til arbeidsmarkedet, er oftere på ulike stønader, blir oftere hjemløse, har dårligere psykisk og fysisk helse, og kommer oftere i kontakt med rettsvesenet. De er med andre ord sårbare for å utvikle vedvarende fattigdomsproblemer. Også tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) bekrefter dette, der det fremkommer at hver 5. person som mottok sosialhjelp i fjor var under 25 år.

Vi ønsker å ta tak i denne utfordringen. Jeg vil med dette invitere barnevernet og sosialtjenesten i 6 kommuner, blant de 30 som allerede inngår i vår fattigdomssatsing, til å delta i et nytt utviklingsarbeid rettet mot utsatte unge i alderen 17 til 23 år.

Vi tenker at det kan være aktuelt å knytte dette utviklingsarbeidet opp til NAV. Vi er i dialog med Shdir og AID om dette. Vi har satt av inntil 3 millioner kroner i år til dette arbeidet og innsatsen er tenkt i et 3 årsperspektiv. Jeg vil derfor oppfordre de kommuner som synes dette høres viktig og utfordrende ut, om å melde sin interesse til Barne- og likestillingsdepartementet. Hvordan vi konkret tenker oss arbeidet vil dere få mer informasjon om senere i dag.

AVSLUTNING

Shdir og Bufdir har satt sammen et interessant to dagers program slik at dere skal få muligheten til å virkelig få satt fattigdom på dagsordenen! Det er et variert program med både lytting, underholdning og diskutering som jeg er sikker på dere vil like.

Lykke til med det videre arbeidet! Ha en fin konferanse!