Åpning av Nordisk Konsument Idéforum i Oslo,

Statsråd Karita Bekkemellem,
Barne- og likestillingsdepartementet
Torsdag 31. august 2006, Auditoriet-R5

Sjekkes mot fremførelse

Kjære nordiske venner;

Velkommen til Nordisk Konsument Idéforum!

Det er en glede å se at så mange har tatt veien hit til Oslo for å være med på å utvikle idéer til gode nordiske samarbeidsprosjekter på forbrukerområdet. Deltakelsen vitner om stort engasjement for forbrukerspørsmål – og for nordisk samarbeid.

Det har over mange tiår eksistert en god og verdifull tradisjon for nordisk samarbeid på forbrukerområdet; dette har omfattet både myndigheter, forbrukerorganisasjoner og forskere. Og samarbeidet har brakt resultater: Det felles nordiske miljømerket – Svanen ble i sin tid initiert og utviklet i det nordiske forbrukersamarbeidet. De nordiske landene har også ligget langt fremme internasjonalt når det gjelder å utvikle forbrukerundervisning i skolen – og resultatene på det området bygger også i stor grad på det gode samarbeidet i Norden. Selv om det er mye bra å se tilbake på skal vi i dag konsentrere oss om fremtiden.

Forbrukernes hverdag er i sterk endring. Vi blir utsatt for en stadig sterkere kommersiell påvirkning. Vi må forholde oss til ny teknologi - og stadig mer informasjon - som nok gir oss langt flere muligheter enn tidligere, men som også kan gi utfordringer. Samtidig som vi med et tastetrykk på PCen kan kjøpe og betale for en vare eller tjeneste kan også tvilen melde seg: Har jeg kanskje blitt lurt - hva kan jeg gjøre hvis noe er feil med det jeg har kjøpt ? Spørsmålene er mange.

Noe av grunnlaget for det gode forbrukerpolitiske samarbeidet har vært en stor grad av nordisk likhet i kultur, tradisjoner, politikk og regelverk. Med et slikt utgangspunkt er det lettere finne interessante og relevante prosjekter og å utforme samarbeidet slik at det gir nytte for alle som deltar. Vi kan anta at ulikheter i forbrukernes situasjon nå viskes ut mellom landene i den moderne globaliserte og digitaliserte økonomien, slik at de utfordringer man står overfor i enda større grad enn tidligere er felles.

Samtidig er det selvfølgelig ulikt hva som til en hver tid står på den forbrukerpolitiske dagsorden i de forskjellige land.

Jeg vil nevne tre områder jeg har prioritert som forbrukerminister i Norge og som jeg synes fortjener oppmerksomhet i det nordiske samarbeidet:

(1) I Norge har vi nylig hatt en debatt om kjøp og salg av bolig, og det er satt et søkelys på eiendomsmeglernes praksis. Det viser seg at det på dette området i svært mange tilfelle benyttes villedende markedsføring, og andre tvilsomme metoder. Jeg har kommet til at forbrukerne ved kjøp og salg av bolig faktisk er ganske utsatte i Norge, og jeg har derfor engasjert meg i denne debatten.
Alle trenger en bolig; hus eller leilighet. Og enten det dreier seg om leie eller kjøp, så er dette en av de største og viktigste økonomiske avtaler vi inngår. Stor etterspørsel og konkurranse om boligene, særlig i storbyene, gjør at man som kjøper er under et sterkt press, og at det er lett å gjøre feil.

Boligens tekniske tilstand er ofte dårlig dokumentert og mye ansvar hviler derfor på kjøperen. Samtidig er det slik at salget skjer etter auksjons-prinsippet, og at man i praksis kan få svært kort tid til å ta beslutninger som man skal bære konsekvensene av i kanskje 20 år fremover. Eiendomsmegleren står sentralt: han skal fremskaffe opplysninger, og legge til rette for både kjøper og selger. Men i praksis er megleren ofte en ren salgsagent, som i blant bruker alle tenkelige metoder for å drive opp prisen på boligen, og han har ofte selv en betydelig økonomisk interesse i å oppnå en høy pris. Dette rammer først og fremst boligkjøperne.

På den annen side har jeg fått mange tilbakemeldinger og sett mange eksempler på at også boligselgerne blir utnyttet, ved at de betaler en svært høy pris for tjenester som i mange tilfelle er av tvilsom kvalitet.

Jeg vet at boligmarkedet og boligomsetningen er noe ulikt organisert i de nordiske land, men for meg vil det være interessant å få vite mer om hva vi kan lære av hverandre?

(2) Et annet tema som opptar meg – både som barne- og forbrukerminister og som mor - er den kommersiell påvirkningen rettet mot barn og unge. Dette vet jeg har vært diskutert i nordiske sammenheng, og det synes å være en grunnleggende felles holdning i landene. Er det så noe vi kan bygge på i fremtidige prosjekter? Å demme opp for reklame er en utfordring som ikke alene kan løses på nasjonalt nivå – i alle fall ikke i en verden som i stadig større grad er en global landsby.

Markedsføring av usunne næringsmidler er et eget undertema her, som er knyttet til utfordringene å sikre barns helse og å hindre overvekt blant barn og unge. Dette siste spørsmål diskuteres for tiden i mange fora og på mange nivåer – så hvorfor ikke også videre i det nordiske forbrukersamarbeidet; Kanskje nettopp deres perspektiv kan tilføre debatten noe vesentlig?

(3) Mitt tredje og siste stikkord er miljø, bærekraftig utvkling og fairtrade. De tre partiene som vår regjering springer ut fra, har i sitt politiske grunnlag formulert klare mål om at vi ønsker ’å styrke miljøinformasjonsarbeidet’, ’å gjøre det lettere for folk å opptre miljøvennlig i hverdagen’, og vi ønsker ’en tettere sammenheng mellom forbruker- og miljøspørsmål’.

Bidraget fra forbrukersiden til for eksempel å begrense utslipp av skadelige stoffer er nok ikke stort. Likevel mener jeg at de informasjonsvirkemidlene vi så langt har utviklet, som miljømerking, fairtrade-ordninger og lignende, er viktige fordi de hele tiden er til stede i hverdagen og skaper - og stadig gjenskaper - en oppmerksomhet og en bevissthet blant folk flest om disse temaene. Miljømerke på et produkt gjør isolert sett liten forskjell. Men i en større sammenheng er det viktig, fordi det bidrar til en holdnings- og opinionsdannelse. Og det er nødvendig nettopp med bred opinionsoppslutning dersom det skal være mulig å legge om politikken på de tyngre områdene - og dermed samfunnsutviklingen - i en mer miljøvennlig retning.

Det formelle nordiske konsumentsamarbeidet, i regi av Nordisk Ministerråd ble jo lagt ned høsten 2005. Det var ledd i en større omlegging av hele det nordiske regjeringssamarbeidet, en omlegging som blant annet siktet mot å redusere antall Ministerråd. En følge er at det heller ikke lenger blir øremerket penger fra Ministerrådet til forbrukerpolitiske initiativ og prosjekter. Forbrukersektoren må derfor konkurrere med andre områder - som heller ikke har et eget fagministerråd - om en sum penger som er satt av til såkalt ’uformelt samarbeid’. I dette perspektivet ber jeg dere om å benytte anledningen til å legge grunnlaget for en ny giv på forbrukerområdet.

Da har jeg kastet frem noen tanker om forbrukerpolitikk, om ting som engasjerer meg. Men det er dere som er fagfolkene - og som i denne runden skal komme med prosjektforslag til det fremtidige nordiske samarbeidet. Hva er interessant ut fra deres perspektiv – og innenfor de rammene som er trukket opp for seminaret. Det er viktig at dere nå benytter dere av muligheten til å tenke høyt sammen. Beskjeden er gitt: Vi skal utvikle et mye mer offensivt forbrukervern for Nordens innbyggere!

Jeg skal da bare få ønske dere lykke til med diskusjonene og arbeidet.

Takk for meg!