Sjekkes mot fremføring

Det er både en glede og en ære å få åpne Ørnulf Opdahls utstilling ”Rosmersholm”. Jeg kan fortelle dere om et meget sterkt møte jeg hadde første gang jeg så disse bildene. Det var på Godøy i Ørnulfs atelier for to uker siden.

Hans malerier og litografier bergtok meg, rett og slett. Jeg er ingen kunstkjenner, men hans bilder appellerer sterkt til meg. Jeg fikk tid til å fordype meg - blant annet i de 15 fargelitografiene som han laget i 1988. Ørnulf tok frem det ene bildet etter det andre. Og de gjorde inntrykk! Det er noe med fargene, de enkle, men samtidig sterke motivene som grep meg sterkt.

Det var som om han har klart å gripe selve personligheten til Rebekka West i sin tolkning. Hun er en av de uvanlig sterke kvinneskikkelsene hos Ibsen. Og jeg ser at også Ørnulf har tolket henne til en kvinne som både spilte på sin kvinnelighet, men som samtidig hadde sine meningers mot. Det lyser energi av Rebekka og samtidig opplever jeg at det også er noe skremmende, ja nesten farlig over bildene hans. Også hans tolkning av Johannes Rosmer, Beate, rektor Kroll og de hvite hestene – ja til og med fossen, gir mange og ulike opplevelser.

Ørnulf fortalte meg at både kvinnefrigjøring, lidenskap, kjærlighet og den politiske kampen mellom radikale og konservative krefter danner bakteppe for hans tolkninger. Og vi fikk en veldig givende diskusjon om hva Ibsen betyr og har betydd for mange. Ibsen tar opp viktige og menneskelige tema i Rosmersholm. Her står styrke mot svakhet, manipulasjon mot idealisme, overgrep mot kjærlighet, unnfallenhet mot overbevisning, lyst mot oppgivelse. Det ulmer i det usagte, og vi værer en katastrofe fra første replikk. Det værer jeg også i flere av Ørnulf Opdahls bilder.

Her i dag får vi oppleve en av våre største bildende samtidskunstneres tolkning av et drama skrevet for nær 120 år siden. Det er ikke ofte vi ser Ørnulf Opdahl skildre mennesker,- dette er jo også fra hans tidligere arbeid. Men jeg mener at Ørnulf skildrer det menneskelige i det han gjør.

I vår samtale ble vi jo begge opptatt av gåten Rebekka West – en figur som står for kvinnefrigjøring, men som også ender med å gå i fossen. Frigjøring og undergang. La oss håpe at fremtiden er lysere når det gjelder likestilling. For det er det jeg som barne- og likestillingsminister arbeider for.

Så til slutt. Ørnulf og jeg tok en diskusjon på hvor Ibsen faktisk hadde hentet inspirasjonen fra til sine scenanvisninger i Rosmersholm. Ørnulf mener gården Solnør nær Ålesund – jeg mener så absolutt at det må være Molde gård. Og her står maleren og politikeren på hvert sitt standpunkt – farget av kjærlighet til våre hjemsted i vårt vakre fylke, men om Rosmersholm er vi enige.

Gratulerer Ørnulf og tusen takk for en stor kunstopplevelse jeg for alltid vil bære med meg. En stor takk også til Galleri Voksenåsen i samarbeid med KulturKonsept som har gjort denne flotte utstillingen mulig.

Takk for oppmerksomheten.