Statssekretær Krishna Chudasama, Barne- og likestillingsdepartementet

ÅPNINGSTALE PÅ STORBYKONFERANSEN

Radisson Hotell Plaza, Oslo

24. – 25. april 2006

Sjekkes mot framføring

Kjære forsamling!

Det er en glede for meg som statssekretær i Barne- og likestillingsdepartementet å ønske dere alle sammen velkommen til Storbykonferansen for 2006 her i Oslo. Jeg skal hilse så mye fra statsråd Karita Bekkemellem og beklage at hun ikke hadde anledning til å stille her i dag. Vi som er statssekretærer reiser jo ofte rundt og representerer statsråden når hun ikke kan. Sånn sett reiser vi rundt og skuffer folk som egentlig hadde ønsket å treffe statsråden.

Selv er jeg slett ikke skuffet. Jeg er veldig glad for å kunne være her og åpne denne spesielle konferansen.

Det er første gang jeg får møte alle byene som nå omfattes av vår storbyordning.

Det er også første gang etter omleggingen av ordningen at dere alle er samlet til en felles storbykonferanse.

Og det er første gang at vi arrangerer en slik konferanse sammen med flere andre departementer.

Barne- og likestillingsdepartementet tok for noen år siden initiativ til en tverretatlig arbeidsgruppe på storbyområdet for å diskutere ulike felles problemstillinger knyttet til utsatte ungdommer. Gjennom gjensidig erfarings- og informasjonsutveksling, kan vi utvikle best mulig politikk overfor målgruppen.

I samarbeid med de andre departementene er det laget et spennende program. Sentrale temaer i år er

I. Fattigdom,

II. Kriminalitet,

III. Rus,

IV. Psykiske lidelser,

V. Skoledrop-out og

VI. Arbeidsmarkedspolitikk.

Dette er også sentrale temaer for storbyordningen og ikke minst for de berørte departementene. Det er temaer der flere deler ansvaret, og vi arbeider tverrfaglig og tverretatlig om slike temaer.

At vi på alle plan får til et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid er viktig for alle innbyggere i vårt samfunn. Samarbeidet er av stor betydning for de som trenger hjelp og støtte fra det offentlige. De som har sammensatte problemer trenger ofte hjelp fra flere instanser. Det er derfor vi er så opptatt av dette innenfor storbyordningen. Vi vil i de fleste tilfeller avslå en søknad som ikke kan vise til tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Og det er ikke uten grunn. All forskning viser at samarbeid er en forutsetning for å lykkes overfor utsatte grupper/ungdommer, med sammensatte problemer og der det er flere hjelpeinstanser som har ansvaret.

Mange kan mene at vi legger for mye vekt på problemer og det negative i ungdomsmiljøene, når det gjelder storbyordningen. Vi velger allikevel å ha fokus på områder der vi fortsatt har en vei å gå og utfordringer å løse. Samtidig legger vi vekt på å vise fram godt arbeid og gode resultater, samt ta i mot innspill og forslag til løsninger fra forskerverden. Der er ingenting umulig! Det har storbyordningen vist utallig ganger.

Gjennom storbyordningen har vi gjentatte ganger sett at

det er mulig å få ungdommer som driver med alvorlig kriminalitet til å leve et liv uten lovbrudd.

det er mulig å hindre utvikling av alvorlige psykiske lidelser og å få ungdommer til å slutte å ruse seg. I

det er mulig å få ungdommer som aldri har likt seg på skolen til å interessere seg i utdanning. Gjennom ildsjelers utrøttelige innsats, økonomisk støtte fra Barne- og likestillingsdepartementet, velvillige kommunalt ansatte, samarbeidspartnere i lokalmiljøet, så har selv de mest håpløse tilfellene, vist seg å besitte ressurser, kunstneriske talenter, omsorgsevne, arbeidslyst og leselyst.

Ungdommer som aldri har kommet tidsnok på skolen, står plutselig utenfor ungdomssenteret og tripper hver morgen. De er ivrige etter å komme i gang med dagens arbeid. Vi har eksempler på at ungdommer som var oppgitt av skolen, oppgitt av foreldre og andre som ble vist tillit på fritidssenteret eller i en frivillig organisasjon, og der lyktes de og ungdommer vokste med tilliten og ansvaret. De har fått alternativ undervisning, tett oppfølging. Ikke minst har de fått hjelp til rusproblemer, til å gjenoppta god kontakt med familien sin, hjelp til å skaffe seg arbeidserfaring osv. Ved hjelp av disse tiltakene, store eller små inngrep, over tid, tett oppfølging av medarbeidere med et stort engasjement, har mange ungdommer kommet på rett kjøl. Å vise fram dette er jo ikke å fokusere på det negative, men å fokusere på det positive. Det er å vise at det nytter! For det gjør det!

Som mange av dere vet har vi nettopp (i forrige uke) sendt ut årets tildelingsbrev til 23 byer og syv prioriterte Oslo-bydeler for 2006. Til sammen har vi gitt tilsagn på nesten 40 millioner kroner.

1. Nesten 18 millioner kroner til ”ungdomstiltak” og

2. 21,5 millioner kroner til ”fattigdomstiltak”.

Vi mottok søknader på til sammen 112,5 millioner kroner til 359 tiltak. Av disse var 184 ”ungdomstiltak” for over 67 millioner kroner og 175 ”fattigdomstiltak” for 46,5 millioner kroner. Bak disse tallene befinner det seg mye godt arbeid og mange flotte resultater. Og ikke minst; bak disse tallene finner vi svært mange barn, ungdommer og familier som nås gjennom disse tiltakene. Regjeringens målsetning med treffsikre tiltak oppnås når dere leverer gode og presise søknader som kan vise til målrettede tiltak og at dere i ettertid kan levere gode rapporter.

Jeg skal si litt om historikken:

Storbyordningen har en lang historie. Allerede i 1981 uttrykte den daværende regjeringen bekymring for hvordan deler av ungdomsmiljøene i de større byene hadde utviklet seg. Det ble særlig pekt på ungdoms bruk av sentrumsområdene, økende voldsbruk, opptøyer, dårlig forankring på arbeids- og boligmarkedet og liten deltakelse i nærmiljøet. Regjeringen mente at sentrumspendlingen, og de problemene det medførte, kunne reduseres ved å etablere attraktive fritidstilbud i lokalmiljøet.

Det er jo bekymringsfullt at like problemstillinger vi finner i dag. Men fra å være en ordning rettet mot det generelle ungdomsarbeidet og fritidstilbudet, har ordningen i stadig større grad rettet seg mot utsatte ungdomsgrupper og ungdom med spesielle behov. Da vi foretok denne dreiningen mot å rette tiltakene og arbeidet mot ungdommer med spesielle behov pekte blant annet ungdom med innvandrerbakgrunn seg ut som en prioritert målgruppe. I de senere år har vi også prioritert barn, ungdommer og familier som berøres av fattigdomsproblemer.

Storbyordningen besto fra 1992 av ni byer, og ble i 1998 supplert med Sandnes. I hele perioden har det vært en spesialsatsing i Oslo, Bergen og Trondheim, og disse byene har fått en vesentlig del av bevilgningen. Innenfor denne spesialsatsingen har også et utvalgte bydeler i Oslo vært spesielt prioritert. Disse har søkt om midler på eget grunnlag og har blitt betraktet som byer i søknadssammenheng.

I 2005 ble storbyordningen utvidet med 13 nye byer. Den omfatter nå de 23 største byene i landet, i tillegg til syv bydeler i Oslo. Samme år ble spesialsatsingen utvidet med en by; Stavanger, slik at det nå er en spesialsatsing i Oslo (inkludert syv bydeler), Bergen, Trondheim og Stavanger.

I årets rundskriv vil dere se at ordningen består av fire deler:

Spesialsatsingen i de fire største byene, Oslo (inkludert syv bydeler), Bergen, Trondheim og Stavanger. Disse får tildelt en ramme til ungdomstiltak, der de selv skal prioritere innenfor tildelingskriteriene. Målgruppen er utsatte ungdommer i alderen 12-25 år.

Ungdomstiltakene i de 19 resterende byene. Disse søker departementet om tilskudd til sine prosjekter. Målgruppen er utsatte ungdommer i alderen 12-25 år.

Fattigdomssatsingen som omfatter alle byene og de prioriterte bydelene. Denne er nå på 21,5 millioner og retter seg mot barn, unge og familier, ikke bare mot ungdom.

Strakstiltak. Dette kan alle søke på gjennom hele året. Men problemene må være at en så akutt karakter at det ikke har vært mulig å planlegge for det innenfor det ordinære apparatet og det ordinære budsjettene. Det må være problemer som må løses nå, hvis ikke eksploderer det, for å snakke litt billedlig.

Dette var en kort orientering av ordningen. Noen av dere kjenner den godt og har vært med lenge. Andre er nye og trenger litt tid for å komme inn i rutinene. Uansett må rundskrivet leses nøye hvert år. Det kan være nye treningslinjer, satsingsområder og rutiner, som gir et godt utgangspunkt for forarbeid før søknadene sendes departementet.

Som jeg nevnte er fattigdom et av temaene på konferansen. Fattigdom har en sentral plass i storbyordningen. Helt siden 2002 er det blitt avsatt øremerkede midler til dette arbeidet innenfor storbyordningen. Stoltenberg-regjeringen er svært opptatt av fattigdom blant barn og unge. Arbeidet som skjer på storbyområdet ser vi på som svært viktig. Den fattigdommen vi opplever i dag er annerledes enn den fattigdommen som preget Norge tidligere og som preger fattigdom andre steder i verden. For vår del dreier det seg ikke bare om økonomisk nød, men om sosial isolasjon eller utestegning. For eksempel det å ikke ha råd til å delta i sosiale sammenhenger og på sosiale arenaer som andre tar for gitt.

Gjennom storbyordningen kan de 23 byene som omfattes av ordningen, søke om midler til fattigdomssatsing på to områder; ferie- og fritidsaktiviteter for barn, unge og familier og tiltak som kan bidra til arbeidsmarkedstilknytning for unge med liten eller mangelfull utdanning.

Nylig utga Barne- og likestillingsdepartementet et kunnskaps- og erfaringshefte fra dette arbeidet på storbyområdet. Her finner dere både forskerinnlegg og omtale av ulike prosjekter. Noen av dem skal presenteres senere på konferansen. Kunnskap om fattigdom og erfaringsformidling er svært viktig.

Arbeid mot barne- og ungdomskriminalitet er også et sentralt tema i storbyordningen og på denne konferansen. Barne- og likestillingsdepartementet har et stort og bredt engasjement mot barne- og ungdomskriminalitet. Både når det gjelder det generelle forebyggende arbeidet og når det gjelder å utarbeide behandlings- og reaksjonsmetoder overfor unge kriminelle.

Mange av dere har sikkert hatt erfaring med Ungdomskontrakt. Dette er en alternativ straffereaksjon overfor unge lovbrytere. Metoden ble prøvd ut i syv kommuner/politidistrikt i 2001 og prosjektet ble avsluttet i 2004. Ungdomskontrakten er en avtale mellom en ung lovbryter med samtykke av foresatte på den ene siden, og politi og kommunale myndigheter på den andre siden. I kontrakten forplikter den unge seg til å gjennomføre spesifiserte aktiviteter mot at rettsmyndighetene avstå fra ytterligere rettsforfølgelse. Ungdomskontrakten krever et tett samarbeid mellom kommunale etater og politi, kontrakten skal innholde tiltak som igangsettes raskt og som bidrar til endret atferd.

Dette forsøket viste gode resultater og vil bli fulgt opp blant annet i regjeringens handlingsplan ” Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet”. Denne planen retter seg mot ungdommer som allerede har utført kriminelle handlinger. Denne planen blir presentert i mer detalj i konferansen i morgen.

Barne- og likestillingsdepartementet har også bidratt til å utvikle og implementere ulike behandlingsmetoder for barn og unge med atferdsvansker. Disse behandlingsmetoder er blant annet PMT-O (Parent Management Training Oregon-modellen) og MST (Multisystemisk terapi). Senter for studier av problematferd og innovativ praksis som er (Atferdssenteret) tilknyttet Universitetet i Oslo har vært sentral aktør i dette arbeidet.

Begge metodene blir presentert i et av parallellseminarene i morgen. I tillegg vil foredragsholderen som kommer etter meg, Terje Ogden fra Atferdssenteret, ta for seg ulike kunnskapsbaserte metoder i det forebyggende arbeidet med barn og ungdom.

To andre store og omfattende temaer for denne konferansen er rus og psykiske lidelser og kvalifisering og arbeidsmarkedspolitikk. Og begge temaene er svært viktig for denne regjeringen og sorterer under Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Parallellseminaret vil ta for seg ulike sider ved rus og psykiske lidelser. Disse temaene vil bli belyst både hver for seg og koblet sammen. Også her vil dere få eksempler fra arbeid med ungdom som enten har rusproblemer og/eller psykiske problemer.

De andre utfordringene er knyttet til ungdommer som ikke finner seg til rette i skolen, drop-out og manglende tilknytning til arbeidsmarkedet. I parallellseminaret vil dere få oppdatert kunnskap om problemene og eksempler fra vellykkede tiltak.

Til slutt vil jeg benytte anledningen til å rose dere som sitter her i dag. Dere utfører et svært viktig arbeid. Statlige myndigheter har jo sjelden direkte kontakt med ansatte i kommunene. Gjennom storbyordningen får vi et virkelig dypdykk i kommunal virkelighet og i hva som rører seg i ungdomsmiljøene og hva slags problemer og problemstillinger som er aktuelle. Det er gjennom deres arbeid og deres rapporteringer vi får mye av den kunnskapen som er nødvendig for å videreutvikle en god politikk på området. Dette samarbeidet har vi svært god nytte av. Forhåpentlig er dette også et nyttig samarbeid for dere.

Jeg ønsker dere fortsatt lykke til med arbeidet med å utvikle en god barne- og ungdomspolitikk, gode og attraktive tilbud og møteplasser som er inkluderende og lett tilgjengelige. En god barne- og ungdomspolitikk forutsetter gode samarbeidsrutiner på tvers av etater og fag, ikke minst for de ungdommene som er mest sårbare. Vi må ikke glemme ungdommene og vi må alltid har dem i tankene. Som dere ser er det et bredt og innholdsrikt program for konferansen som jeg håper dere får nytte av.

Helt til slutt vil jeg ønske dere to spennende, lærerike og hyggelige dager med mye erfaringsutveksling og faglig påfyll!

Takk for meg!