Avslutningstale: Markering "Vold mot barn"

Statsråd Karita Bekkemellem,
Barne- og likestillingsdepartementet

Sjekkes mot fremføring

Vi har fått gode innlegg og bidrag i dag for å bekjempe vold mot barn.

Mye av denne volden er skjult, tabubelagt og dermed hemmeligholdt. Som vi har hørt er virkningen av å vokse opp under slike forhold omfattende og ofte varige. En voldspreget oppvekst kan føre til generell mistro og svekket tillit og tiltro til andre; psykiske problemer, påvirke læringsevne og inngi negativ læring av handlinger og holdninger til vold.

Jeg vil gi dere noen sitater fra heftet: Hallo er det noen der- laget av Forum for barnekonvensjon og som innspill til FNs spesialsesjon om barn i New York i 2001:

”Alt for ofte virker det som om det er overgriperen det er synd på – ikke offeret. Slektningen min visste hva han gjordet, han visste det var galt.”

”Jeg fortalte det først til moren min – og så gråt vi sammen”

Dette heftet er det grunn til å lese igjen og igjen. Det er stemmene til noen av de som har vært utsatt for vold og overgrep.

Vi plikter å gjøre det vi kan for å beskytte barn mot seksuelle og andre former for overgrep. Vi har grunn til å tro at det er store mørketall. Overgrep skal tales i hjel, ikke ties i hjel. Barn skal ha god og riktig hjelp.

Barnevernet skal beskytte barn – og derfor må noen melde bekymringer til dem.

Barn blir også skadet av å være vitne til vold. Barn som vokser opp med vold i nære relasjoner, opplever utrygghet og lidelser som kan være svært avgjørende for deres fremtidige liv.

Vi trenger å vite mer.

Jeg er derfor meget glad for at det nå blir gjort gode kartleggingsundersøkelser både av omfang og årsak om overgrep mot barn i Norge. Nova gjennomfører i perioden mai 2006-august 2007 et forskningsprosjekt som omfatter kartlegging av seksuelle overgrep, fysisk mishandling og barn som er vitner til vold i hjemmet.

Da jeg var i New York for fem år siden besøkte jeg også et krisesenter kalt Sanctuary. De arbeidet både for mødre som var utsatt for vold, men også for barna deres. Da de fortalte meg om de spesielle prosjektene de hadde for sønner og døtre som hadde vært vitne til vold, ble jeg overbevist om at dette var tiltak som vi også måtte ta tak i her hjemme.

Det nasjonale prosjektet ”Barn som lever med vold i familien” er en meget viktig oppfølging i Norge. Der blir det fremskaffet dokumentasjon om hvordan vold skader barn, kunnskap blir formidlet til personell som arbeider med barn for at disse barna skal bli sett. Prosjektet gir også kliniske tilbud til voldsutsatte barn.

Alternativ til vold har også fortalt om barns redsel:

”Marthe forteller om pappas mørke øyne og redselen for at mamma skal bli drept. ”

”Kim forteller hvordan han stengte lillebroren sin inne i et kott så ikke han skulle høre bråket fra stua.”

Vi skal sikre at alle offentlige instanser skal se barna!

I tillegg til at Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, skal bidra til utvikling av nye tiltak, metoder og undervisning, skal Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet på slutten av dette året arrangere regionale kurs for hjelpeapparatet om temaet ungdom som selger eller bytter sex.

Særlig enkelte typer krenkelser må bekjempes både på nasjonalt og overnasjonalt plan, som for eksempel menneskehandel med mindreårige. I den forbindelse vil Regjeringen i høst legge fram en ny handlingsplan mot menneskehandel.

Vi må også arbeide forebyggende. For eksempel gjennom foreldreveiledning med råd om ikke-voldelige former for grensesetting. Mange skoler arbeider aktivt for å bekjempe mobbing gjennom forskningsbaserte metoder.

Volden og overgrepene som et betydelig antall tidligere barnehjemsbarn ble utsatt for - skal ikke skje igjen - verken i barneverninstitusjoner, i boliger for barn med funksjonsnedsettelser eller i mottak for mindreårige asylsøkere og flyktninger. Derfor utvikler berørte myndigheter nå nye rutiner for å hindre at barn som bor utenfor hjemmet blir utsatt for vold/overgrep.

Mye gjøres, men vi kan gjøre det bedre. For å få dette til trenger vi engasjement fra frivillige organisasjoner, media, forskere, folk som jobber med barn, foreldre og ikke minst fra barn selv. Jeg håper at vi om ikke altfor lang tid kan kaste vold mot barn på historiens søppelhaug, på linje med hekseprosessene for 3-400 år siden. Om slike framtidsvisjoner er realistiske kan sikkert diskuteres, men jeg etterlyser en saklig optimisme. Med en kombinasjon av kunnskap, systematikk, ressurser og vilje kan vi oppnå veldig mye. Regjeringen skal løfte alle steiner og lufte ut i alle skap for å bekjempe vold mot barn.

Til slutt vil jeg rette en stor takk til alle her i dag, og alle både i Norge og internasjonalt som bidrar til at Vold mot barn skal få den beskyttelsen de har krav på.

Jeg vil avslutte med en oppmodning som jeg håper alle vil ta med videre: Beskytt barna!