Follo Folkehøgskole tirsdag 25. april

Innlegg statsråd Karita Bekkemellem

Sjekkes mot framføring!

Hei alle sammen – hyggelig at dere ville invitere meg, og hyggelig å være her!

Dere har kanskje hørt at jeg inntil nylig har bodd i området her, selv om jeg nå har flyttet litt lenger sørover til Rygge. Jeg har likt meg godt i Vestby, og setter derfor stor pris på at dere ville høre litt om arbeidet med likestilling. Jeg skal ikke bruke så lang tid, det er bedre at dere spør etterpå.

Primært vil jeg snakke litt om ungdom og kjønnslikestilling, det er et område jeg er opptatt av og som er viktig for det fremtidige Norge. Dere visste kanskje ikke at likestilling viser seg å være et konkurransefortrinn? I en rapport fra Nordisk Ministerråd og et dansk mediehus blir det slått fast at Norden, og altså Norge, er en verdibasert innovasjonsmaskin. Selve grunnverdien i den nordiske maskinen er likhetsidealet, som stadig er i utvikling, og her er kjønnslikestilling ett viktig verdiresultat fra de 20 seneste årene. Sammen med velferdsgoder som barnetrygd, fødselspermisjoner og barnehager med høy offentlig støtte har kjønnslikestillingen ført til høyere yrkesdeltakelse og bedre materiell levestandard, samtidig som fødselstallene er blant Europas høyeste. Resultatet av denne velferden er at Norge ligger i toppen på alle statistikker som skal vise samfunnenes effektivitet, konkurranse og produktivitet. Vi er både konkurransedyktige, innovative og et stabilt samfunn med svært lite fattigdom. Alt i alt gir dette en kombinasjon som både må forsvares og utvikles, kjønnslikestilling er rett og slett et konkurransefortrinn.

Hva er så likestilling?

Det har nok lenge vært slik, og mange tenker nok dette fortsatt, at likestilling er det samme som likestilling mellom kjønn. Men i de senere år har behovet for å benytte begrepet likestilling også på mange andre områder kommet til syne, og jeg kan nevne likestilling mellom aldersgrupper, mellom syke og friske, mellom grupper av arbeidstakere, mellom ungdom og voksne, mellom etnisk norske og etnisk ikke norske - og mellom rike og fattige land for å nevne noen områder der dette begrepet er nyttig. La meg derfor først fastslå at likestilling betyr like rettigheter og muligheter. Og når vi skal snakke om likestilling mellom menn og kvinner bør vi bruke betegnelsen kjønnslikestilling for å tydeliggjøre hva vi snakker om.

Jeg tror en viktig oppgave i forhold til ungdom er å forklare hva vi mener når vi snakker om kjønnslikestilling. Likestilling handler ikke om at jenter og gutter skal bli mer like hverandre, men at de skal få de samme mulighetene til å ta selvstendige valg og realisere sine ambisjoner og drømmer. Kjønn skal ikke være et hinder for at unge mennesker skal kunne velge fritt hva de vil fylle fremtiden sin med.

Har jenter og gutter samme muligheter i vårt samfunn i dag? Ja, vil nok mange si. Mye har endret seg til det bedre i løpet av de siste 30 årene, men det gjenstår også mye. Undersøkelser i Norden viser for eksempel tydelige tegn på at arbeidsmarkedet fremdeles er preget av kjønnsdeling og stereotype forestillinger om kvinners og menns ”naturlige” yrkesvalg. Vi kan snakke om at det er forskjell mellom likestilling og likestilling i praksis. Ikke bare at forhold legges til rette ved lover og bestemmelser, men at det for den enkelte er et reelt valg som kan tas – for eksempel at enkeltindividers holdninger kan stenge for en likestilt praksis, at man ikke blir ansatt i en stilling fordi man har et fremmed navn, eller at kjønn stenger for å bli rekruttert inn i et mannsdominert bedriftsstyre.

Tall fra Norge viser at:

Vi kan godt si at muligheten for å ta utdanning og komme i arbeid er tilnærmet lik for jenter og gutter, men vi ser fremdeles at unge jenter og gutters valg i stor grad er preget av tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Og vi ser at det er jentene som er best på skolen, både i grunnskolens ungdomstrinn og i videregående utdanning vinner de i alle fag unntatt kroppsøving. Mens det er desidert flest gutter som avslutter videregående før fullført utdanning, og at det er guttene som topper alle ”dårlige” statistikker – volds-statistikken, kriminalitetsstatistikken, dødsfall før fylte 50 år, lavest levealder for å nevne noe. Den marginaliseringen som skjer i samfunnet dreier seg i 80-90 % om gutter, mens jentene åpenbart klarer modernitetens krav mye bedre. Menns helse er et annet typisk problemområde – jentene oppsøker leger oftere, mens guttene ikke innrømmer at de er syke i samme grad.

Vårt kunnskaps- og informasjonssamfunn er krevende på mange måter, ikke minst krever deltakelse i samfunnet kommunikativ kompetanse. Her vinner jentene – de leser mer, de har større forståelse og empati, de lærer åpenbart bedre enn guttene hvordan de skal nyttiggjøre seg samfunnets mange muligheter, og de samhandler mer hensiktsmessig. Jentene ser ut til å vinne moderniteten, der ett viktig poeng er å velge rett. Og når valgmulighetene er så store som hos oss, er det også mye lettere å velge feil slik mange gutter gjør.

Er ungdom opptatt av likestilling?

Vi vet at ungdom er opptatt av sine rettigheter og muligheter, og at de har en sterk grunnleggende rettferdighetssans. Likevel ser det ikke ut til at de i samme grad er opptatt av kjønnslikestilling. Det synes jeg er rart, fordi kjønnslikestilling i stor grad nettopp handler om rettigheter og muligheter; om at alle uavhengig av kjønn skal ha de samme rettighetene og mulighetene.

Vi gjennomførte i begynnelsen av februar en undersøkelse i Oslo og Akershus blant 501 ungdommer i alderen 15 – 25 år og spurte dem om deres syn på kjønnslikestilling.

Hele 91 % av jentene var opptatt av det, 53 % er svært opptatt av det.

Spennende nok er også 74 % av guttene opptatt av likestilling, av disse er 36 % svært opptatt av det. Ser vi på disse tallene med de pessimistiske brillene, er nesten halvparten av jentene ikke særlig opptatt av likestilling, og hele tre fjerdedeler av guttene.

Hele 25 % av guttene sier at de ikke er interessert overhodet, mens bare 8 % av jentene sier det samme.

Jentene begrunner sitt engasjement stort sett likt, mest med at det er viktig for demokratiet og for et rettferdig samfunn - over 57 % ser dette som viktigst.

Guttene begrunner først og fremst sitt engasjement med at det er viktig for samliv og mulige barn - over 42 % nevner dette som begrunnelse.

Begrunnelsene for at så mange gutter er lite eller ikke opptatt av likestilling, er at de mener det er likestilling nå, at det ikke er interessant eller at det ikke er noe ungdom snakker om. 64 % av dem mener dette.

Kanskje er det slik at likestilling oppfattes som gammeldags og ikke helt i tråd med tiden, eller at vi i dag har oppnådd full kjønnslikestilling? Dette vil jeg gjerne høre synspunkter på fra dere

Om mine observasjoner stemmer så tror jeg dette kan være et uttrykk for to ting:

• Enten så betyr det at alt er fint og bra og at ungdom i dag ikke opplever at ulikt kjønn gir ulike muligheter i livet (men det har jeg altså vist dere at ikke er tilfelle)
• eller så betyr det at vi har en viktig utfordring i å synliggjøre og fremme vårt budskap overfor ungdom. Kanskje er det begrepene vi bruker som ikke engasjerer ungdom?

Hvis det er slik at mange unge i dag opplever at spørsmål om kjønnslikestilling ikke angår dem, så er det veldig alvorlig. Jeg tror en eventuell oppfatning om at kjønnslikestilling ikke lenger er et viktig tema, kan være en av de største hindringene for å få til en konstruktiv og fruktbar generell likestillingsdebatt i fremtiden.

Dette er en utfordring vi alle må ta med oss; en levende likestillingsdebatt må inkludere og engasjere ungdom. Debatten må føres på ungdoms premisser, og den må foregå på arenaer hvor ungdom ferdes, som i skolen, i organisasjonene og i fritidsklubben. Og både rektor som er mann og elevrådsleder som er jente gir uttrykk for at mange her på skolen er opptatt av kjønnslikestilling og da vil jeg anta også likestilling generelt. At rektor er mann er ikke særlig uvanlig – i og for seg heller ikke at en jente er elevrådsleder. Men det speiler nok en utvikling – når rektor var ung var nok ikke jentene så ofte elevrådsledere. Så det går framover, og vi har oppnådd mye. Men som jeg også har vist dere – mye gjenstår. Den dagen vi har 50 % kvinnelige styremedlemmer og toppledere i private bedrifter og 50 % mannlige styrere og ansatte i barnehage og skole har vi kommet svært langt!

En god dialog med ungdom er helt sentralt. Derfor vil jeg utfordre dere unge som er her, sammen med alle andre ungdommer, til å være med på å legge premissene, gjennom å bidra med de utfordringer og problemstillinger dere anser er de mest aktuelle. Dere vet best hva ungdom i Norge opplever som viktige likestillingsspørsmål i dag.

Hyggelig at dere ville høre på meg, og takk for oppmerksomheten. Nå håper jeg på mange spørsmål og en god diskusjon!

Vedlegg 1 Aktuelle spørsmål til salen for diskusjon

• Er det i forhold til utdanning skoen trykker mest?
• Er det forhold knyttet til et kjønnsdelt arbeidsliv?
• Er det noe galt med likestillingsdebattens begrepsbruk og fokus?

• Er det de tradisjonelle kjønnsrollefremstillingene som media og kommersielle aktører bidrar å bevare, som er den viktigste utfordringen?
• Gutter er som nevnt dårligere enn jenter på skolen, faller oftere fra i utdannelsen, er overrepresentert i arbeidsledighetstall osv.
• • Er det slik at vi i større grad bør rette fokus mot guttene som faller utenfor?
  • Hva betyr det at en stadig økende gruppe gutter ikke fullfører utdanning, når vi vet at utdanning er nøkkelen til å bli integrert i vårt moderne kunnskapssamfunn?
  • Hva betyr en slik tendens for hvordan vi bør tenke rundt likestillingsspørsmål?

Vedlegg 2 Likestillingsapparatet

Som dere vel kjenner til, er kjønnslikestilling regulert i lov om likestilling. På sentralt, statlig nivå er likestillingsarbeidet i dag organisert innenfor en avdeling i Barne- og likestillingsdepartementet, og med et faglig uavhengig likestillingsapparat kalt Likestillings- og diskrimineringsombudet. Jeg skal kort si litt om bakgrunnen for at vi har fått et slikt ombud.

Norge har i de senere år etablert et mer omfattende regelverk mot diskriminering også på andre diskrimineringsområder enn kjønn:

• Lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion mv.
• Arbeidsmiljølovens kapittel om forbud mot diskriminering i arbeidslivet pga. seksuell orientering, funksjonshemming, alder, politisk syn, medlemskap i fagforeninger mv.
• Boliglovenes forbud mot diskriminering på grunnlag av homofil legning, leveform mv og etnisitet
• Et offentlig nedsatt utvalg la i april 2005 fram et forslag til en lov mot diskriminering av funksjonshemmede på alle samfunnsområder

Disse lovverkene har store likhetstrekk med lov om likestilling mellom kjønnene. Det samme gjelder den overordnede metodikk og prinsipper for arbeid med likestilling for de ulike diskriminerte grupper. I stedet for å ha ulike organer som håndhever disse diskrimineringsgrunnlagene, ble det nye Likestillings- og diskrimineringsombudet etablert fra nyttår som et lett tilgjengelig og oversiktlig håndhevingsapparat for brukergruppene.

Når det gjelder likestillingsloven, er det viktig at dere kjenner til at alle offentlige instanser gjennom loven er pålagt en aktivitetsplikt, altså å jobbe aktivt for å fremme likestilling mellom kjønn.